Erna Solberg advarer: – Vi kan få en tredje smittebølge

Et langt og turbulent år går mot slutten og rundt i de tusen hjem er folk i gang med å forberede en julefeiring hvor smittevern står i høysetet. I statsministerboligen på Oslos vestkant er juletreet allerede på plass, men det faste gløggselskapet sitt har Erna Solberg vært nødt til å avlyse.

Selv ser hun fram til en tradisjonell julefeiring sammen med familien.

– Det blir julaften hos meg i Bergen i år, det går på omgang, og så får vi se hvilke andre selskap det blir resten av julen. Vi har hatt noen større selskap hos min søster som nok blir nedskalert eller ikke blir noe av i år, sier Solberg.

I likhet med de fleste andre, er sosialt samvær noe statsministeren har savnet i året som er gått.

– Jeg har savnet å høre levende musikk, treffe venner og delta på festligheter – det å kunne samle flere på én gang. Jeg har også savnet å samle Høyre-familien i sin bredde, og å kunne reise rundt og hilse på folk.

Saken fortsetter under bildet. 

Gløggselskapet er avlyst, men Erna Solberg ser likevel fram til en tradisjonell julefeiring med familien. Her er hun i statsministerboligen på Frogner i Oslo, hvor juletreet er på plass. Foto: Mimsy Møller 

Les også: Denne julen kommer ingen til å finne nissens skjegg 

Vaksine på trappene 

Men kanskje kan det bli mer av det framover. Denne uken kom nyheten om at det allerede 21. desember vil bli avholdt et møte der EU tar stilling til Pfizers og Biontechs koronavaksine. Det betyr at Norge kan få vaksiner før årsskiftet.

– Det er en gledelig nyhet at den første godkjente vaksinen kan komme allerede før årsskiftet. Vi er godt i gang med planleggingen av dette i Norge, sa Solberg da nyheten ble kjent.

Alle kommuner skal ha klare planer for vaksineringen 18. desember, sier Solberg.

– Første leveranse kan komme i slutten av desember, og Norge er klar til å iverksette vaksinering allerede da.

Det vil imidlertid ta tid før vi er tilbake til normalen, ifølge Solberg. Hun mener likevel det er grunn til å se lyst på neste halvår.

– Neste halvår blir positivt i den forstand at vi ser lys i enden av tunnelen med en vaksinering som etter alle solemerker vil kunne gjennomføres i løpet av denne perioden, sier Solberg.

Les også: Tidenes julegave til Foreningen Rå (+)

Faren er ikke over 

Samtidig advarer hun mot å senke skuldrene for mye i tiden framover.

– Vi kommer nok til å oppleve mye utålmodighet. Når vi begynner vaksineringen, kommer folk til å tenke at de kan ta seg større friheter, men det vil fortsatt ta litt tid før vi er der, sier Solberg.

Faren er enda ikke over, understreker hun.  

– Vi kan få en tredje smittebølge før vi er ordentlig vaksinert, sier Solberg og viser til erfaringene i Danmark.

Der stiger smitten nok en gang og statsminister Mette Frederiksen har innført nye, strenge tiltak.

– Det er ikke naturgitt at smitten går ned og holder seg der. Særlig bekymret er vi for hva som vil skje i ukene etter jul og hvilke smittetall vi da kommer til å se, sier Solberg.

– Orker vi nok en nedstengning?

– Det er jo det som er den store utfordringen. Når begynner folk å bli for lei? Det er helt menneskelig, og noe jeg tror de fleste kjenner på. Men så kan det hende julen gir oss det påfyllet av sosial kontakt vi trenger, sier Solberg.

Saken fortsetter under bildet. 

Erna Solberg tror de fleste kjenner på at de begynner å bli lei koronakrisen. Selv savner hun å samle venner. Foto: Mimsy Møller

Det er med andre ord for tidlig å begynne å glede seg til påske på fjellet med storfamilien samlet, men en normal sommer kan vi kanskje håpe på, tror Solberg. Det avhenger av hvor mye vaksine vi får og hvor raskt vi får den, sier hun.

– Vi håper at vi er på et nivå der vi kan si at vi har vaksinert så mange at vi kan ha en relativt stor grad av frihet til sommeren. Men plutselig skjer det noe og du får et utbrudd på en vaksinefabrikk, for eksempel. Så vi må fortsatt krysse fingrene og håpe, sier hun.

Les også: 43 nye smittede i Fredrikstad og Sarpsborg – vurderer nye koronatiltak

Ville valgt annerledes 

Solberg forteller at det har vært både krevende og fint å lose landet gjennom krisen.

– Norge er et land hvor forholdet mellom politikere og innbyggere er troverdig og åpent, vi har flinke fagfolk og en evne til å komme gjennom denne typen vanskelige situasjoner ved at alle gjør sitt beste. Det tror jeg er viktig, sier hun.

På spørsmål om Norge var godt nok forberedt på en pandemi, vedgår Solberg at det utvilsomt var for lite smittevernutstyr tilgjengelig. Allerede i mars slo lokale helsetjenester alarm om store mangler på nødvendig utsyr.

Samtidig minner Solberg om at vi vet mer nå enn vi visste da.

– Det er sikkert mye vi kommer til å si at vi burde gjort annerledes, men det er også viktig å huske at vi ikke visste hva sykdomsbildet var – hvor stor dødeligheten var, for eksempel, eller hvordan viruset smittet. Nå lærer vi mer om at det er farlig å være tett på hverandre, men vi trenger mer kunnskap, sier Solberg og slår fast:

–  Vi kommer aldri ut av en sånn krise uten at vi lærer at vi kan gjøre ting på en bedre måte.

– Som hva da?

– Noe av det vi har sagt, er at vi kanskje ikke ville stengt småtrinnet og barnehagene på samme måte. På den andre siden var det at vi stengte såpass mye ned, med på å få smitten raskere ned.

– Nå har vi en litt annen tilnærming til dette og et annet smittebilde. Det betyr at vi fort kan oppleve at det tar lenger tid å få ned smitten, fordi det hadde en effekt at alle holdt seg mye mer hjemme. Men vi vet nå at vi kunne drevet skolene på en mer smitteforhindrende måte framfor å stenge dem ned.

Les også: Pinnekjøtt eller ribbe, spurte Erna Solberg. Hva med Moria og Mustafa, svarte kommentarfeltet 

«Autoritær tilnærming»

Koronapandemien er trolig det ettertiden kommer til å forbinde med 2020, men året er historisk også av andre grunner. I januar ble nemlig Frp det første partiet til å forlate en sittende regjering. Brått gikk Solberg-regjeringen tilbake til å bli en mindretallsregjering etter kun et år som flertallsregjering.

Det har likevel vært knyttet bekymringer til om regjeringen har hatt for mye makt under den spesielle krisen landet har vært gjennom.

Da den midlertidige koronaloven ble lagt fram i mars, som ga regjeringen mulighet til å sette til side lover og forskrifter, reagerte en rekke jusseksperter på at regjeringen hadde gitt seg selv for vide fullmakter. Loven Stortinget sluttet seg til, ble kraftig skjerpet inn.

I ettertid har jussprofessor Hans Petter Graver i et intervju med Klassekampen konkludert med at deler av regjeringens koronahåndtering hadde en «autoritær tilnærming» ved at offentligheten ikke ble invitert inn. SV-leder Audun Lysbakken har på sin side tatt til orde for å begrense regjeringens fullmakter i smittevernloven, som gir regjeringen særlig fullmakt dersom en smittsom sykdom truer folkehelsen.

Solberg mener selv at regjeringen har samarbeidet godt med Stortinget i krisetiden, men sier at hun har forståelse for ønsket om å bli mer involvert i beslutningsprosessene. Samtidig mener hun at krisen fordret en annen saksgang enn det som vanlig er i maktens korridorer.

– Vi hadde saker der notatet kom dagen før, og beslutningen ble fattet dagen etter. Så det har vært et helt annet beslutningstempo.

Statsministeren mener smittevernloven har fungert godt under pandemien, men understreker at den er laget for tida vi er inne i, og ikke nødvendigvis for framtida.

– Det kan hende vi får enda mer krevende pandemier i framtiden. Dette er en enklere pandemi i den forstand at du fortsatt kan gjøre mye, bare du tar smittevernhensyn. Det kan komme farligere pandemier som er enda mer eksplosive enn den vi har nå, og da er det viktig at vi ikke planlegger for den forrige krigen, men for den neste, sier Solberg.

Les også: Sp gjør et stort byks, setter rekord og passerer Ap på ny meningsmåling 

Neste Høyre-leder går på videregående  

Et par uker er gått siden hun landet sin åttende og muligens siste budsjettenighet med de fire borgerlige partiene, en uke på overtid. Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for store avgiftskutt, blant annet i alkoholavgiften, men var ikke fornøyd. Frp-leder Siv Jensen sa i etterkant at det slett ikke er sikkert at det hadde blitt noen enighet i en normal situasjon.

Det siste årets tumulter har likevel ikke tatt fra Solberg drømmen om en felles, borgerlig regjering også etter stortingsvalget i 2021, fastholder hun. Statsministeren har tidligere uttalt at hun tror det hadde vært lettere å få til et samarbeid mellom de fire partiene dersom de hadde gått samlet inn i regjering i 2013. Det står hun fortsatt ved.

Saken fortsetter under bildet. 

Erna Solberg har ledet Høyre siden 2005 og er den lengstsittende statsministeren fra Høyre. Foto: Mimsy Møller 

Solberg mener det politiske spillet og kampen om oppmerksomhet som pågår mellom partiene på Stortinget, gjør det mer utfordrende å få til et samarbeid.

– Det skaper en egen dynamikk som gjør det vanskeligere, man må skjønne behovet for markering på egne saker mellom en regjering og de man skal lage budsjett med på Stortinget, sier hun.

Spenningene som finnes mellom partiene på høyresiden, finnes også mellom partiene på venstresiden, mener Solberg.

– Avstanden er stor mellom Frp, Venstre og til dels Høyre i hvordan man ser på forholdet mellom avgifter og klimapolitikk, som jo er en slags balanse.  Men når Senterpartiet prøver å bli enda bedre enn Frp på dette, er det milevis unna der SV ligger for øyeblikket, for ikke å snakke om MDG.

Solberg har vært Høyres partileder siden 2005 og har for lengst passert Kåre Willoch som den lengstsittende Høyre-statsministeren. På spørsmål om hvor lenge hun har tenkt å fortsette som Høyre-leder, ler hun og svarer spøkefullt:

– Det jeg pleier å si til det, er at den neste Høyre-lederen ikke har begynt i barnehagen enda. Men nå vil jeg kanskje si at den i hvert fall har begynt på videregående.

Les også: Jan-Kåre Fjeld slutter aldri å håpe på fred (+)