Nyheter

En liten dose vaksinefrykt

Visst skal vi la oss vaksinere. Men det er kanskje lov med noen kritiske refleksjoner før det blir vår tur?

Bilde 1 av 2

«Vi blir svindlet og lurt – Juksesprøyter brukes i vaksinepropaganda!», står det på internett.

«Jeg vil nekte vaksine», står det et annet sted på nettet, fordi Bill Gates, Verdens helseorganisasjon (WHO) og FN alle år har jobbet for å redusere jordens befolkning ved å snike litt prevensjonshormoner inn i vaksiner.

Mens andre har kommet til konklusjonen at COVID-19, altså koronavirus, ikke finnes.

Det var de eldre som ble vaksinert først, i romjula.
Foto: Tone Spieler/NTB

Det var de eldre som ble vaksinert først, i romjula. Foto: Tone Spieler/NTB

Det er ikke vanskelig å finne slik informasjon på internett. At vaksiner, og kanskje spesielt denne konkrete som i disse dager rulles ut mot koronaviruset, er alt fra bare litt unødvendige til livsfarlige, og i noen tilfeller et ledd i en verdensomspennende plan for å gjøre oss alle til roboter i den slemme maskinen til den nye verdensorden som noen er i ferd med å etablere.

Dette er ikke en tekst om disse menneskene og deres ville teorier. Det er et forsøk på å pirke bort i noen ubehagelige ting rundt pandemien som har rammet oss, og vaksinene vi setter vår lit til.

Og det finnes vel ingen bedre måte å gjøre det på enn en rolig fottur rundt på sommerparadiset Tjøme en vinterformiddag!

Når dette skrives, har vi vaksinert rundt 2000 mennesker i Norge. Foto: Tone Spieler/NTB

Når dette skrives, har vi vaksinert rundt 2000 mennesker i Norge. Foto: Tone Spieler/NTB

Før vi starter vandringen: Journalisten er ingen vaksinekritiker. Jeg ser fram til det, en dag, kanskje, blir min tur til å ta koronavaksinen, selv om det trolig er lenge til jeg står først i køen. Som tilhørende aldersgruppa 18-44, og uten høyrisiko- eller risiko-sykdom, har jeg «foreløpig ikke fått plass i køen», ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Jeg ønsker ikke å leve i en verden der polio er en trussel. Jeg tar gladelig en vaksine mot difteri og tuberkulose, og håper også du gjør det.

Mye av det samme kunne man si om mannen som venter på meg utenfor garasjen sin i det jeg ruller inn denne stille vintermorgenen. Niels Christian Geelmuyden bruker trolig flere legemidler enn de fleste av oss. Som nyretransplantert må han daglig ta åtte piller, inkludert syntetisk kortison. Han vet det selv: Geelmuyden hadde ikke stått her i dag om det ikke var for legevitenskapen.

Alt dette for å si: Det er ingen hysterisk vaksinemotstander som skal innføre journalisten, og dermed også leseren, i et alternativt univers langs stiene på Tjøme.

Men det er heller ingen varm forsvarer av legemiddelindustrien. Ikke en pillepusher. Og slett ikke en vaksineentusiast. Niels Christian Geelmuyden er skeptisk, «moderat skeptisk».

Nå skal han straks fortelle hvorfor.

Vi rusler i rolig fart.

– Du er jo en legende i bransjen vår.

– Nei, jeg vil ikke si det, akkurat.

Men det er ingen overdrivelse. Niels Christian Geelmuyden var kanskje Norges beste og mest kjente portrettintervjuer i en årrekke. Blant annet gjorde han et legendarisk intervju med daværende statsminister Gro Harlem Brundtland i 1993, der han gjenga statsministeren ordrett, komplett med pauser og selvmotsigelser. Det skapte furore.

Geelmuyden har samlet flere av sine portrettintervjuer i bokform, og han har skrevet bøker om blant andre den kontroversielle presten Børre Knudsen, mest kjent for sin radikale abortmotstand.

De siste årene har han skrevet bøker som «Sannheten på bordet», om hva vi spiser og hvordan maten vår blir til og «Sannheten i glasset – hva er det vi drikker?». Og mest relevant i vår sammenheng: I 2017 ga han ut boka «Pillebefinnende – Hva vet vi om medisinene vi tar?».

Les også: Fikk den første koronavaksinen i Norge

Han angrer litt på alle de tre bøkene.

– Det er tungt, synes jeg, med å ha skrevet disse faktabøkene. Jeg har alltid vært en godtroende person. En slik som kjøper kamera på Finn og sender av gårde 1.800 kroner, og så kommer aldri kameraet.

– Så jeg synes det er en ekte skyggeside å ikke stole på dem som driver med dette. Nesten som ikke å stole på politiet.

Han har «underliggende sykdommer», som det heter for tida. Men Niels Christian Geelmuyden er ikke sikker på at han vil takke ja til vaksinen når det blir hans tur.
Foto: Jo Moen Bredeveien

Han har «underliggende sykdommer», som det heter for tida. Men Niels Christian Geelmuyden er ikke sikker på at han vil takke ja til vaksinen når det blir hans tur. Foto: Jo Moen Bredeveien

Det han har lært av arbeidet med disse bøkene, er at ting ikke alltid er så uproblematiske som vi liker å tro. Hva betyr det for eksempel at sprøytemiddelbruken er innenfor grenseverdiene? Er maten vår da trygg, eller kan det være farlig å spise mat som inneholder sprøytemiddelrester?

– Jeg kjøper ikke lenger konvensjonell vin, sier han.

Vi går sakte, side ved side. Geelmuyden fylte nettopp 60. Ikke bare har han sluttet å drikke annet enn økologisk vin, han spiser ikke lenger kjøtt heller. Ikke siden 2012, tre år etter transplantasjonen.

Nå er han det som på fint heter «pesketarianer», altså spiser han fortsatt villfisk, egg og meieriprodukter.

– Det er veldig store helsegevinster forbundet med å endre kosthold, sier han.

«Friske» og «normale» under 65 år, som journalisten, må belage oss på å vente en stund. Foto: Tone Spieler/NTB

«Friske» og «normale» under 65 år, som journalisten, må belage oss på å vente en stund. Foto: Tone Spieler/NTB

Det er ikke mat og drikke vi skal snakke om. Det er vaksiner. Selv om alt dette egentlig henger sammen.

Etter å ha skrevet om drikken vår, maten vår og pillene vår, er Geelmuyden sikker på en ting: Det er mye vi bruker medisiner til som vi kanskje heller kunne gjøre med mat og livsstil. Kanskje kan vi unngå framtidige pandemier også.

Sykepleier Maria Golding gir Svein Andersen (67), beboer på Ellingsrudhjemmet i Oslo, den aller første vaksinen mot koronaviruset i Norge. Foto: Fredrik Hagen/NTB

Sykepleier Maria Golding gir Svein Andersen (67), beboer på Ellingsrudhjemmet i Oslo, den aller første vaksinen mot koronaviruset i Norge. Foto: Fredrik Hagen/NTB

I arbeidet med «Pillebefinnende» lærte Geelmuyden ting om legemiddelindustrien som gjør det vanskelig å stole på bransjen.

Som at ingen bransje i verden blir hyppigere og mer bøtelagt av myndighetene, primært for forskningsjuks og markedsføringsfusk.

At forsøk og testing av medisiner og vaksiner kan gjentas så mange ganger at resultatet til slutt blir som bestilt for å få godkjenning.

At amerikanske FDA, den øverste kontrollinstans på legemiddelområdet, mottar 75 prosent av finansieringen sin fra legemiddelbransjen, noe som i alle fall tilsynelatende gjør at vi nærmer oss en bukken og havresekken-situasjon.

Han forteller om en undersøkelse som viste at 70 prosent av de vitenskapelige ansatte i FDA tror at institusjonen ikke fatter avgjørelser til beste for folkehelsen.

Det plager Geelmuyden at vi ikke har en offentlig samtale om disse tingene, nå som vi har lagt våre liv i hendene til denne bransjen. Han viser til studier hvor det fastslås at legemiddelbruk er blitt den tredje vanligste dødsårsaken i Norge og andre vestlige land, etter kreft og hjerte- og karsykdommer.

Og da begynner vi å nærme oss kjernen: Finnes det en saklig kritikk av vaksinen? Hvordan ser den ut?

Les også: Høie: – Gir håp om at det vil gå raskere å utvikle vaksiner i framtida

– Du er selv i risikogruppen for korona.

– Ja, det er jeg.

Vi nærmer oss en høyde. Vel på toppen åpner verden seg, med utsikt utover Skagerrak.

– Jeg hadde en fin erfaring med svineinfluensaen. Da var jeg nyoperert. Overlegen på sykehuset sa: «Jeg må oppfordre deg til å ta vaksinen». Vi diskuterte både viruset og risiko for bivirkninger Han fastholdt sin anbefaling. «Men hva ville du ha gjort om du var meg?» «Da ville jeg vært i tvil», sa legen. Det var modig av ham, synes jeg.

– Tok du vaksinen den gangen?

– Jeg lot være.

– Du stoler ikke på legemiddelindustrien.

– Jeg er klar over at det finnes viktige legemidler og vaksiner. Problemet som jeg tar opp i «Pillebefinnende» er at stadig flere friske mennesker får utskrevet medisiner som det er grunn til å frykte at de har flere ulemper enn fordeler av.

– Jeg er glad jeg ikke får polio.

– Polio er et eksempel på en viktig vaksine. Penicillin, insulin og poliovaksine blir ansett som de tre viktigste medisinske oppdagelsene i forrige århundre.

Ingen av disse gjennombruddene skjedde i regi av private legemiddelselskaper, forteller Geelmuyden. Det var offentlig sektor muliggjorde disse oppdagelsene. Det er et tankekors, synes mannen som tidligere var medlem i Unge Høyre og trodde at privat sektor var saliggjørende.

– Det er overraskende hvor lite legemiddelindustrien oppdager. De bruker da også mer penger på markedsføring enn på produktutvikling, sier han.

Han forteller om marginer og overskudd som nesten ikke finnes i andre bransjer.

Og når aktører i denne bransjen bøtelegges for falsk markedsføring eller fusk, er det snakk om lovbrudd som knapt kunne være mer alvorlig. Det handler om ting vi putter i kroppene våre.

Det synes Niels Christian Geelmuyden vi burde snakke mer om.

Les også: Vaksinemotstand er nesten like farlig som pandemien

Men, og dette understreker Geelmuyden flere ganger der vi vandrer under den grå himmelen:

– Jeg er ikke vaksinemotstander. Jeg mener jo poliovaksinen, for eksempel, var et stort framskritt. Problemet med mange legemidler er at de lindrer symptomer og ikke gjør noe med årsaken. Folk spiser tiltakende mengder kolesteroldempende statiner, hodepinetabletter og potensmidler fremfor å gjøre noe med årsaken til høyt kolesterol, hodepine og ereksjonssvikt. Medisinske problemløsninger kan på den måten ofte bli en problemskapende sovepute. Noen potensmidler gir nå ereksjon i opptil 36 timer. Tenk deg det.

– En ereksjon som varer i 36 timer, er jo nok til å ødelegge de fleste ekteskap.

Det minner om måten vi tenker på pandemien. Vaksinen blir en Quick Fix som kan gi oss livet tilbake.

– Det er viktig at mange nok tar vaksinen. Det skjønner jeg. Men hva gjør vi for å forebygge den neste pandemien?

Det finnes nemlig en vaksine mot pandemier. FN, WHO og de fleste forskere er enige om at de fleste pandemier oppstår som følge av industrielt husdyrhold.

– Tilhengere av vaksinering anklager ofte skeptikere for å være usolidariske. Jo, mange nok må ta vaksinen for at vi skal oppnå flokkimmunitet. Men vi som ikke spiser kjøtt må vel da kunne sende den anklagen tilbake til kjøttspiserne?

– Kommer du til å ta vaksinen?

– Jeg må først få tilbudet, og jeg vet ikke når det vil skje. Men jeg er i tvil. Jeg er bekymret for korona, som alle andre. En forutsetning må være at man som vaksinert ikke smitter andre. Det har man utrolig nok ikke avklart før godkjenningen.

Vi har snudd nå, vandrer tilbake mot huset til Geelmuyden.

– Jeg har motforestillinger. Hvis det medfører riktighet at de som rammes hardt og dør av covid-19 har K-vitaminmangel, slik forskere fastslår, opplever jeg det som rart at ikke dette sporet følges med større interesse. Og så må vi ta det bakenforliggende på alvor. At pandemier kommer fra industriell kjøttproduksjon. Vi kunne forby eller begrense industriell kjøttproduksjon.

– Det ville vært et virksomt tiltak mot neste pandemi.

Forrige gang vi skulle massevaksineres mot en akutt og ny trussel her til lands, var under svineinfluensaen i 2009. Rundt 2,2 millioner nordmenn vaksinerte seg. Av disse meldte 583 personer om alvorlige bivirkninger, omtrent én per 3.800 vaksinerte. Tallet var noe høyere for barn.

Det er fortsatt ikke helt sikkert at disse bivirkningene skyldtes vaksinen. Likevel har denne forrige runden satt en skrekk i deler av befolkningen.

– Vi må jo håpe at vaksineringen påfører færre mennesker varige skader denne gangen. Det er en historisk mulighet til å rette opp inntrykket fra svineinfluensaen.

Vi er snart tilbake der vi startet, utenfor garasjen til Geelmuyden.

– Men det er jo en hastegodkjent vaksine. Den er testet i bare fire måneder. De første narkolepsitilfellene etter den forrige vaksinen kom etter åtte måneder. Bare syv prosent av de undersøkte var eldre. Ingen gravide eller ammende.

Vi kan nok tilgi mye om vaksinen hjelper oss ut av denne situasjonen. Men da må vi altså snakke om disse tingene, sier Geelmuyden. Hvor lenge virker vaksinen? Virker den på de nye, muterte variantene av viruset? Smitter man videre selv etter å ha vaksinert seg?

– Tenker du at det du sier kan få andre til å vegre seg?

– Jeg er skeptisk, og jeg må kunne snakke om det.

– Men jeg går jo selv på legemidler. Så jeg sier ikke at man skal kaste alle pillene. Det finnes gode piller, og det finnes dårlige piller. Folk må vurdere dette selv.

– Verden trenger vel vaksinen?

– Ja, det ser ikke ut som om viruset brenner ut av seg selv. Så vaksinen kan redde oss. Så håper jeg, som alle andre, at den er trygg, og at den gjør at 95 prosent ikke får sykdommen. Slik at vi kan komme tilbake til hverdagen. Jeg savner å holde foredrag, jeg.

Mer fra Dagsavisen