Eldre sliter mest med å avsløre falske nyheter

– Vi trenger et krafttak for å øke den kritiske medieforståelsen blant dem over 60, sier direktør Mari Velsand i Medietilsynet.

De har for første gang kartlagt hvordan det står til med nordmenns kritiske medieforståelse, og et av hovedfunnene er at personer i aldersgruppen 60+ har store problemer med å takle dagens digitale mediehverdag.

Det er en utfordring for demokratiet, mener Velsand.

– Kritisk medieforståelse er den kunnskapen og de ferdighetene befolkningen trenger for å orientere seg og ta informerte valg om medieinnholdet de konsumerer, lager og deler, sier hun.

Sjekker ikke

I alt er det fem funn om den eldre aldersgruppen som bekymrer Medietilsynet:

* Mange over 60 år har lavere digitale ferdigheter som har betydning for den kritiske medieforståelsen.

* Eldre har lavest forståelse av hvilke digitale aktiviteter (som for eksempel likes og googlesøk) som påvirker innholdet man eksponeres for på egen Facebook-side.

* Bare tre av ti over 60 år klarer å gjenkjenne alle kilder i et googlesøk (sju av ti i gruppen 30–44 år klarer det samme).

* Halvparten av dem over 60 gjenkjente ikke eller var usikre på om en nyhet var falsk.

* De eldre har færre metoder for å sjekke om en sak er falsk (kun tre av ti gjennomfører søk digitalt).

– En konsekvens kan være at denne gruppen uforvarende bidrar til å spre falske nyheter. Vi kan også risikere at de blir mer usikre på det digitale og trekker seg unna av frykt for å gjøre noe feil. Begge deler er problemer vi må ta på alvor, sier Velsand.

Fire grupper

Over 1.300 personer fra 16 og opp til 100 år har svart på spørsmål og løst oppgaver i forbindelse med undersøkelsen. De er testet på evnen til å skille kommersielt innhold fra redaksjonelt innhold, forståelse for mediestrukturer og finansieringsmodeller, evnen til kildekritikk og tillit til medier.

Basert på undersøkelsen deler Medietilsynet befolkningen grovt sett opp i fire hovedgrupper. De fleste (43 prosent) befinner seg i gruppen «høy kritisk medieforståelse», mens de færreste (9 prosent) befinner seg i den nederste kategorien «lav kritisk medieforståelse». Inntekt og utdanning utgjør hovedskillet.

Flesteparten av de eldre befinner seg i den nest nederste gruppen «middels, analogt orientert medieforståelse». Kjennetegnet er at de har mye kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering, og lite kunnskap om digitale medier.

Den nest øverste kategorien «middels, digitalt orientert medieforståelse» domineres av yngre og kvinner og kjennetegnes av høy digital kompetanse, men lite kunnskap om tradisjonelle medier og medieregulering.

Også jobb blant unge

Velsand mener dette viser at Medietilsynet også fortsatt har en stor jobb å gjøre overfor de unge.

– De yngste er mer opptatt av spesifikke temaer og bruker mindre tid på norske redaktørstyrte medier. Det kan gjøre denne gruppen mer sårbar, selv om de unge ofte har gode digitale ferdigheter, sier hun.

Undersøkelsen er utarbeidet av Medietilsynet i samarbeid med Kantar Media og medieforskere ved Universitetet i Bergen. Medietilsynet har også benyttet en ekstern referansegruppe med representanter fra akademia, mediebransjen, teknologimiljøer og forbrukereksperter.

(©NTB)