Nyheter

Ekspert advarer: Ekstremt brannfarlig kystlyng på Hvaler

Kystlyngheiene på Hvaler er ekstremt brannfarlige. – En katastrofe som ligger og venter, sier biolog og fagkonsulent Mons Kvamme.

Bilde 1 av 4

Påsken har vært svært travel med 231 registrerte brannrelaterte hendelser i perioden 18. april til 22. april i distrikt Øst.

– Nå krysser vi fingrene for regn slik at skogbrannindeksen i distriktet vårt synker, sier Øyvind Arntzen, daglig leder ved Øst 110-sentral IKS.

I nasjonalparken Ytre Hvaler er store deler av kystlyngen blitt gammel og forvedet. Ifølge Mons Kvamme, Nasjonal rådgiver for handlingsplanen for kystlynghei og fagkonsulent for Lyngheisenteret i Hordaland, er den tørre lyngen en tikkende brannbombe.

LES OGSÅ: - Må forberede oss på ildstormer (Demokraten+)

En gnist er nok

– Når lyngen er ung, er den grønn og bakkenær og består mest av blader. Når den blir gammel, blir den høyere og forgreiner seg. Slik som forholdene er på Hvaler nå, går det av en bombe før eller siden, sier Kvamme (bildet).

– EN TIKKENDE BRANNBOMBE: Det sier fagkonsulent Mons Kvamme for blant annet Lyngheisenteret i Hordaland.

For å få gjenvekst av frisk lyng, må det brennes av områder. De siste årene har det vært for tørt til å skjøtte lyngen med denne typen kontrollert avbrenning. Derfor er Hvaler nå dekket av død, tørr lyng.

– Den gamle lyngen er lett antennelig og en gnist eller dårlig slukket sigarett er nok. Ideelt sett skulle vi ha brent av på Tisler i vinter, men det fikk vi ikke til, sier Monika Olsen, nasjonalparksforvalter for Ytre Hvaler.

Brenning av lyng gjøres i vinterhalvåret, gjerne i februar og mars. Fra april ønsker man ikke å brenne lyng, blant annet av hensyn til hekkende fugler.

Ytre Hvaler nasjonalpark omfatter omtrent 354 kvadratkilometer kystlandskap i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Store deler av landområdet er et åpent kystlandskap som tidligere ble beitet på av sau og ku.

Gunstig med storbrann

Mons Kvamme har vært på Hvaler flere ganger i forbindelse med forvaltningen av lyngheiene. Han reagerer på at det ikke er gjort avbrenninger de siste årene.

– Det er leit, for det er en viktig del av skjøtselen. Kystlyngheiene er en naturtype som ikke forvaltes ved at den fredes, og så får være i fred. For at den skal overleve, må den brennes og beites. Den kan ikke overlates til seg selv, da forsvinner den.

Han mener en storbrann ville være gunstig for lyngen.

– Brannen gir god gjenvekst. Det ville være synd for alle hyttene på Hvaler, men for naturen er det bra med brann.

Kontrollerte avbrenninger av lyngen er noe Monika Olsen (bildet) gjerne gjør, når forholdene er riktige.

– Det må være fuktig nok i bakken til at det ikke brenner for langt ned i jorda. Brenner det for dypt, skader det frøbanken.

VERNEVERDIG: Kystlyngheiene på Hvaler er vernet etter nasjonalparkforskriften. Området ble vernet i 2009.

Det må også være riktige vindforhold.

– På Hvaler-øyene skal vi brenne lyngen i mosaikk. Det vil si at vi brenner i enkeltvise felter av gangen.

Ved kontrollerte lyngbranner skal det finnes branngater, og forvalterne ønsker at alle avbrente områder har beitedyr.

– Beitedyra gjør en stor del av jobben med å holde kystlyngheiene i live. De er en såpass viktig del av kultiveringen at vi ikke ønsker å brenne av hvis ikke det er beitedyr.

Røsslyngen er en eviggrønn plante med god fôrverdi for sau og ku.

LES OGSÅ: Bønder frykter ny tørkekatastrofe (Demokraten+)

Brennbar natur

Lyngheiene er en del av et kulturlandskap som vokste fram i steinalderen. Da bønder ryddet skogen i kystbeltet med øks og ild, fikk de grønne heier til beitedyra. Den eviggrønne røsslyngen som ble kultivert fram var en viktig beiteressurs.

– Nå som det ikke beiter dyr verken ved kysten eller i utmarka, står det svære områder med gul, tørr vegetasjon over alt. Det gjør at skogen er mye mer utsatt for brann nå enn tidligere. Når vi også får de tørre periodene med lite nedbør, er det potensial for noen skikkelige branner, sier Kvamme.

Det er bartrær som trives best i kystbeltet. Oljen i bartrær gjør dem ekstra brannfarlige.

– Barskog brenner bedre enn løvskog fordi det er mye olje i granbar og furubar. Når varmen øker i en skog på grunn av brann, fordamper denne oljen og lufta blir mettet med olje som tar fyr, sa lærer i skogfag ved Tomb videregående skole, Lars Olav Freim til Demokraten den 12. april i år.

LES OGSÅ: Bolig i Råde ble overtent

DEBATT: «Satsing på kortreiste arbeidsplasser på Hvaler»

Mer fra Dagsavisen