Fredrikstad

Dyrebeskyttelsen vil stanse "babyboom" blant katter

Sesongen for løpetid og altfor mange drektige katter er på trappene. Konsekvensene er skadde og syke katter og firbeinte venner som ingen vil ta seg av.

Bilde 1 av 4

På bildet av kattekullet i Råde fra i høst ses fem vakre nøster man skulle tro snart er klare for nye hjem. Men skjebnen ble en helt annen for denne hårete søskenflokken.

– Fire av dem mistet vi på grunn av sykdom. De ble funnet i en kornsilo på en bondegård, hvor de trolig er født av en hjemløs kattemor. Der tuslet de rundt alene og skrek – iskalde og sultne. De var rundt fire uker da vi fikk meldingen og hentet dem, og så begynte de å dø fra oss – én etter én, forteller nestleder Mette Kvaleng i Dyrebeskyttelsen Norge Fredrikstad og omegn.

– Problemet øker

Hvert år tar hun og kollegene seg av rundt 400 katter. Halvparten er bare kattunger. Årlig får de omplassert et sted mellom 150 og 220 av dem, mens mange også dør eller blir avlivet fordi de er syke eller skadet. Hele tiden tas 50–120 katter vare på av Dyrebeskyttelsen i Fredrikstad.

– De aller fleste finner vi ikke eierne til, og mange av dem bærer sykdommer vi ikke kjenner til når vi får dem inn, forteller Kvaleng.

Sammen med frivillige Mette Mørkved ved Kattehuset i Moss kommer hun med en sterk oppfordring nå når mange hunnkatter får løpetid og jages av det andre kjønn, hvorav mange ikke er kastrert.

– Vi venter mange drektige katter i månedene som kommer, og det er en stor bekymring og et stort problem at mange lar være å sterilisere og kastrere kattene sine i mossedistriktet og landet for øvrig. Vi har altfor mange katter allerede, som vi ikke klarer å ta oss av – for mange villkatter som pådrar seg sykdommer og føder ute og alene og dermed gjør at problemet øker, sier Mørkved til Dagsavisen Østfold.

Vil ha lovpålagt merking

Hun antar at katter har lav status som kjæledyr og at mange tenker at man ikke trenger å bruke penger på dyr de fleste anskaffer gratis og som i stor grad klarer seg selv.

– Slik er det jo ikke, og det forplikter å skaffe seg et hvilket som helst husdyr, understreker hun.

Kvaleng ønsker seg lovpålagt ID-merking av katter, slik at det blir mulig å plassere ansvar på en eier. Hun også stresser viktigheten av å kastrere og sterilisere kattene.

– Ukastrerte hannkatter slåss mye, og kan i sårene de pådrar seg smitte hverandre med katteaids. Det er enda et eksempel på hvor viktig det er å redusere kattebestanden og sørge for at flest mulig er merket, vaksinert og har et trygt hjem, slutter hun.

Mer fra Dagsavisen