Dyrebeskyttelsen: Folk som tipser om vold mot dyr må tørre å stå frem

Dyrebeskyttelsen i Fredrikstad får mange tips om mishandling av dyr, men får ikke gjort noe. – Folk må tørre å stå frem som varslere, sier Mette Kvaleng i Dyrebeskyttelsen.

Inne på ett av undersøkelsesrommene på Fredrikstad Dyrehospital står Mette Kvaleng i Dyrebeskyttelsen og dyrlege Morten Nossen og undersøker fire kattunger. Kattene er født på gaten og blir tatt hånd om av et fosterhjem. 

– Vi har flere fosterhjem hvor vi plasserer dyr på midlertidig basis. Tiden varierer, men de kan være der i alt fra to til fire uker, forteller Kvaleng.

For få varslere står frem
I tillegg til at det finnes for mange husdyr, som vi kommer tilbake til, mener Kvaleng at flere må varsle og stå frem når de ser at dyr blir mishandlet eller ikke har det bra. Hun har mange historier på at det blir rapportert om husdyr som i all offentlighet blir slått eller sparket, men hvor varsleren ikke vil stå frem. 

– Det er ikke så lenge siden jeg mottok en videosnutt på ti sekunder med en person som var slem med hunden sin. Dette skjedde i all offentlighet i Sarpsborg sentrum. Det var en fredag kveld og det satt mange mennesker rundt og så på. Vi vet bare ikke hvem denne personen er og vi kunne ikke poste den på for eksempel Facebook. For da bryter vi personvernloven, sier Kvaleng oppgitt.

LES OGSÅ: Dyrebeskyttelsen vil stanse "babyboom" blant katter

Over 100 dyr i måneden
Kvaleng havnet ved en tilfeldighet i Dyrebeskyttelsen. Hun ble støttemedlem i 2009 og året etter gikk hun inn som varamedlem. Det var før hun visste at hun plutselig skulle få mye å gjøre. 

– Jeg visste ikke hva jeg gjorde før jeg stod med begge bena plantet i det. Man ser mye grusomt og enten måtte jeg glemme alt jeg hadde sett, eller velge å gjøre noe med det. Da jeg begynte tok vi oss av cirka 50 dyr i måneden. Nå er vi oppe i langt over 100 dyr. Det er vanskelig å slutte fordi man sitter med enormt mye informasjon. Det man har lyst til å gjøre når man får vite om mishandling av dyr, er å gripe inn, forteller hun.

Jobber for dyrepoliti
Dyrebeskyttelsen har i lang tid jobbet for et eget nasjonalt dyrepoliti. På grunn av manglende bevis i saker om mishandling av dyr blir sakene som regel henlagt på grunn av manglende bevis eller få ressurser hos politi eller Mattilsynet.

Kvaleng forteller at de ikke har lov til å legge ut videoer de mottar om mishandling av dyr, med hensyn til personvernloven.

MENINGER: «Nå er det virkelig på tide å utvide dyrepolitiet til hele landet»

– Vi har ikke ubegrenset med penger, ressurser eller fosterhjem. I klare saker hvor vi får inn en video må vi kunne gjøre noe, men siden personvernloven er så streng, har vi ikke lov til det. Vi har ikke engang lov til å legge videoen på interne sider eller sende dem til Mattilsynet. Og vi sliter med at de som sender oss videoer ikke vil stå frem som vitne, forteller hun.

– Jeg savner at noen kan slippe alt de har i hendene og håndtere slike situasjoner, konstaterer Kvaleng.

MENINGER: «De ble skutt i hodet og heist opp-ned. Lukk døra i det minste, tenkte jeg»

Vil ikke blande seg
Privatpersoner observerer ting som skjer. For noen år siden opplevde Dyrebeskyttelsen en situasjon med en dame som tok kontakt fordi sønnen til den nye kjæresten hennes ikke var snill mot hunden sin. Hun ville ikke ta bilder og sende dem, for da ville gutten skjønne hvor det kom fra. 

– Problem nummer to er at hvis du ser noen er slemme med dyr, skal du helst dokumentere det. Du må altså se på at noen er slemme med dyret sitt, filme det og så stoppe det. Det er ikke noe du har lyst til å se på, poengterer Kvaleng.

For mange kjæledyr
Hvert år blir det snakket og skrevet om katter eller hunder som blir dumpet eller forlatt fordi familien ikke kan ta vare på husdyret lenger. Kvaleng sier at hundene gjerne blir tatt hånd om raskt, men at kattene blir værende ute til Dyrevernbeskyttelsen blir varslet og tar seg av dem. Når en katt blir boende ute blir den vill og får ofte mange kattunger. 

– Uansett hvordan man vrir og vender på det, finnes det for mange husdyr. Vi er et lite land og det er ikke alle som vil ha en hund eller en katt. På en eller annen måte må vi få stoppet det. Vi må få restriksjoner på avl og stille større krav. Når noen gir bort gratis hester på finn.no er det noe feil et sted, mener Kvaleng.

LES OGSÅ: De firbeinte etterlates hjemme

Unngå hjemløse dyr
Folk er vant til at katter er ute og man regner med at de får tak i mat. Katter blir ofte sett på som mindreverdige, sammenlignet med eksempelvis hunder, og oftere offer for både vanskjøtsel og fysisk mishandling.

Og ser man en katt som ser ut som den er sulten gir man den gjerne litt mat og vann. Det ville aldri skjedd med en hund. Hadde en hund levd i et skur i Fredrikstad sentrum, ville noen tatt seg av den. Kvaleng forteller at det kan ta lang tid å få tak i kattene som blir født ute. 

– En av kattene brukte vi fem år på å få tak i. Vi var heldige og fikk tak i ungene. De får alltid mat et sted, og vi er avhengig av at de skal være sultne hvis vi skal klare å fange dem. En del mennesker tror at katter skal være ute. At hvis de bare kaster ut litt mat så er det greit. Da blir det fort veldig mange katter. Dette er det fjerde kullet og de er de eneste som har klart seg. De andre var syke og ble avlivet.

LES OGSÅ: Dyrebeskyttelsen advarer om dyreplageri

Ikke ta med dyr fra utlandet
Mange velger enten å importere dyr eller smugle dem inn fra utlandet. Mette Ravneng ber folk tenke seg om to ganger før man gjør det. 

– Det bidrar ikke bare til å importere flere dyr, men også sykdommer inn i landet som vi ikke allerede har. Det finnes en hel del sykdommer som ikke synes, men som kan ligge latent og som kan bryte ut over tid. For noen år siden ble det importert en hund til Sverige med en smittsom kreftype som smittet gjennom avføring. 

Hun sier at det kan være en bedre løsning å hjelpe dyr på stedet, hvis man absolutt vil hjelpe. 

– Hvis du med din gatehund fra Spania eller et annet sted importerer rabies til Norge – er det en risiko verdt å ta? Er det snakk om katter, kan man ha dem som innekatt. Men bærer den på rabies, kan den bite deg eller dyrlegen din. Jeg forstår ikke at man vil utsette andre for det, sier Kvaleng.

LES OGSÅ: Mariann Høilis import av gatehunder kan bli forbudt