– Du skal se ansiktene, spente og kry for at de kan kjøpe billetter selv

Fredrikstad kino er langt framme når det gjelder nyvinninger og tekniske løsninger. «Film er best på kino. Og lyden er halve opplevelsen», heter det.

– Men si meg en ting Bettina: Billettselger? Er det riktig tittel? Høres nesten ut som Leif Juster i filmen om Thorvald og hans gamle buss, Gamla.

– Ha ha, ja, det er nok riktig tittel. Men hadde potet vært en stillingsbeskrivelse, ville alle som jobber på kinoen fått den beskrivelsen. Så og si alle kan det meste og gjør så godt vi kan.

– På nyåret i 2002 begynte jeg å jobbe på Fredrikstad kino. En suveren arbeidsplass, med et godt miljø blant de ansatte. Vi har det utrolig morsomt på jobb, og har en ledelse som forstår at det er viktig å ha det gøy mens man jobber, det styrker miljøet.

Les også: Julehyllest til «englene i hvitt»

Skøyter og julebukk på Mineberget

Romjula for Bettina inneholder mange gode minner og opplevelser. Julemarkedet på Tomb videregående skole og «Nissenatt» har stått på må-gjøre-lista i mange år.

– Hest har i alle år vært min store lidenskap. Som ungdom hadde jeg egen hest og romjula ble hvert år tilbrakt i stallen sammen med gode venner og hestene. Vi storkoste oss med fine turer, mye snø og kjøring på ski bak hestene. Skal jeg trekke fram et spesielt romjulsminne må det være når jeg var ti år og bodde på Mineberget:

– Vinteren var kald med mye snø. Sammen med venner gikk vi på skøyter på dammene mellom Ekkohuset og Østsiden eldresenter. På kvelden gikk vi julebukk på Mineberget og sang for dem som bodde der. Det vanket ganske mye julegodteri og klementiner for innsatsen. Kan hende et ikke så spesielt minne for mange, men for meg varmer det om hjertet når jeg tenker tilbake.

(Saken fortsetter under bildet)

I barne- og ungdomsårene tilbrakte Bettina mesteparten av tiden i stallen sammen med venner og hestene. Selvfølgelig også i romjula. Foto: Privat

Fireåringen med «hjemmekino»

– Oppfører kinopublikummet seg annerledes i julehøytiden?

– Hos oss er det hyggelige mennesker hele året. Tradisjonelt har det i romjula alltid vært mye å gjøre. Mange bra filmer og godt besøk. Koronapandemien har dessverre endret på dette i år. Men jeg regner med at det kommer noen barn som har fått gavekort til kinoen i julegave. Du skal se ansiktene. Spente og kry for at de kan kjøpe billetter selv. Det er en helt spesiell stemning på kinoen i jula. Og veldig rart når siste film er i gang og det blir stille i foajeen.

– Men du. Nå må jeg nesten gå. Minstemann på snart fire år elsker å ordne i stand kino med TV og godteri i senga vår. «Hjemmekinoen» kaller på mor!