Nyheter

Dette kan skje under den neste statsministeren

Om en måned har Storbritannia en ny statsminister. Her er de mulige brexit-scenarioene han vil stå overfor de første ukene.

Bilde 1 av 2

Straks starter finalen i racet for å bli leder av Det konservative partiet og dermed statsminister i Storbritannia.

Etter alle solemerker er det Boris Johnson som inntar Downing Street 10, men nå skal de to finalistene først gjennom fire uker der de skal reise land og strand rundt for å drive kampanje overfor 160.000 partimedlemmer på grasrota som til slutt skal stemme i en uravstemning.

Dette skjer etter at partiets parlamentsmedlemmer torsdag hadde avstemninger for å filtrere ut de gjenværende kandidatene. Etter første runde torsdag ble Sajid Javid kastet ut, og de tre gjenværende – Boris Johnson, Michael Gove og Jeremy Hunt – sto igjen til siste runde som ble holdt torsdag ettermiddag.

Michael Gove fikk færrest stemmer og gikk ut av striden om å bli leder i det konservative partiet og ny britisk statsminister, skriver NTB.

Dermed står Boris Johnson og Jeremy Hunt igjen som de to siste kandidatene,

Boris Johnson and Jeremy Hunt appear on BBC TV's debate with candidates vying to replace British PM Theresa May, in London, Britain June 18, 2019. Jeff Overs/BBC/Handout via REUTERS ATTENTION EDITORS - THIS IMAGE HAS BEEN SUPPLIED BY A THIRD PARTY. NO RESALES. NO ARCHIVES. NOT FOR USE MORE THAN 21 DAYS AFTER ISSUE.

Boris Johnson og Jeremy Hunt sitter igjen foran siste runde. Foto: NTB scanpix

Hva skjer med brexit?

Spenningen nå knytter seg likevel først og fremst til hva som vil skje i brexit-prosessen i de få ukene fra en ny statsmininister er på plass etter 22. juli til Storbritannia skal ut av EU 31. oktober.

Ting kan skje fort i løpet av sensommeren – både EU og Storbritannia er utålmodige etter å få en avklaring på prosessen som kostet Theresa May jobben.

Her er mulighetene:

• «No deal»-brexit

Den automatiske konsekvensen dersom det ikke blir en ny utsettelse eller enighet i parlamentet er en «no deal»: At Storbritannia 31. oktober går ut av EU uten en avtale med EU som regulerer utmeldingen og skisserer den videre relasjonen. Denne datoen ble satt etter at man fikk utsatt den opprinnelige exit-datoen, som var 29. mars.

Boris Johnson har sagt at han primært ønsker å forhandle fram en bedre avtale med EU – men det er liten tid til det, og ikke minst: EU har sagt en reforhandling ikke er aktuelt. Johnson har sagt at han ikke utelukker at han da tar landet ut av EU uten en avtale. Problemet med en «no deal» er at flertallet i Underhuset er imot dette. Det er bare de «harde» brexit-tilhengerne som mener dette kan være en god løsning, og de er i mindretall.

Dermed blir spørsmålet om den neste statsministeren kan finne en måte å omgå parlamentet på, og hvorvidt han ønsker å ta en så kontroversiell beslutning. Johnson har sagt han ikke vil utelukke å suspendere parlamentet for å unngå at det må stemme over brexit.

Det spekuleres også på om Underhuset vil forsøke å ta kontroll for å stanse en «no deal». Labour forsøkte dette for kort tid siden, men fikk ikke flertall. Dette kan bli forsøkt igjen senere, men det er uklart om og hvordan det vil skje.

• Reforhandling

Mange av de konservative kandidatene har tatt til orde for en reforhandling av avtalen, noe som anses som lite sannsynlig fordi EU har sagt at det ikke er aktuelt.

Det er dessuten liten tid, og det er liten grunn til å tro at det nye statsministeren vil lykkes med det Theresa May ikke lyktes med. EU har samme holdning som under Theresa May, og skulle det bli noen mindre endringer, må avtalen legges fram for Underhuset, som enn så lenge vil ha den samme sammensetningen som nå – og som stemte ned Mays avtale tre ganger.

Boris Johnson sier han vil forhandle om å ta den såkalte «backstop», garantien som vil holde Storbritannia i en tollunion med EU for å unngå en hard grense, ut av avtalen.

EU-ledere har blankt avvist dette. Mange i EU sier at de tar Boris Johnsons utspill med en klype salt og at han vil modifisere seg i statsministerposten, skriver Politico. Senest i går sa Nederlands statsminister Mark Rutte at en reforhandling er uaktuelt.

– Jeg håper kampanjen gjøres i poesi og styringen i prosa, som jeg tror Churchill sa en gang, sier Rutte til BBC.

• Nyvalg

Problemene nevnt ovenfor kan føre til at den neste statsministeren velger å be om et nyvalg. Det vil trenge to tredeler av Underhusets stemmer. Mange konservative representanter lurer på om Boris Johnson vil gå for et nyvalg. Det er fordi mange av dem frykter for plassene sine. For Det konservative partiet er et valg svært risikabelt: Partiet gjorde det katastrofalt i lokalvalgene og EU-valget i mai. Frykten for dem er et resultat som sender Labour-leder Jeremy Corbyn inn i statsministerboligen.

Samtidig kan de håpe på en «Boris-boost», og tilhengerne av Johnson har tro på nettopp dette, skriver Bloomberg. Det kan for eksempel skje dersom Johnson ønsker å gå ut uten en avtale og ønsker sitt eget mandat fra folket på dette. Dersom han vinner valget klart, vil Underhusets sammensetning endres. Problemet er at et nyvlag ikke nødvendigvis endrer nok til å få brexit gjennom.

• Mistillit

Labour kan stille mistillitsforslag mot regjeringen når som helst. For å vinne et slikt votum må opposisjonen ha med seg konservative medlemmer. Det kan være at pro-EU-representanter fra De konservative som er sterkt imot en «no deal»-brexit, stemmer med opposisjonen dersom dette er den eneste måten å hindre en «no deal» på.

Dersom regjeringen felles i et mistillitsvotum, har Underhuset 14 dager på seg til å skaffe en levedyktig regjering. Går ikke det, blir det holdt nyvalg.

• Ny folkeavstemning

Muligheten for en folkeavstemning er fortsatt til stede, og støtten til dette har bare økt. Blant annet har stadig flere sentrale i Labour gått inn for dette, og Corbyn har nærmet seg tanken stadig mer, selv om en klar og uforbeholden plan om dette fortsatt ikke er på bordet. Det mest sannsynlige er da en «bekreftende folkeavstemning» der folket stemmer over enten brexit-planen som foreligger eller å bli i EU.

Det viktigste argumentet for dette er at det kan være eneste måte å få en avklaring på, siden blant annet et nyvalg ikke nødvendigvis vil endre situasjonen.

Dette vil kreve lovendring og forberedelser som vil ta tid. For å rekke det vil det bli nødvendig å utsette brexit.

• Avlyse brexit

Det er fortsatt mulig å avlyse brexit gjennom at Underhuset stemmer for å trekke tilbake artikkel 50, som utløste brexit-prosessen. EU-domstolen har fastslått at dette vil være lovlig. Dette vil være kontroversielt fordi man da avlyser brexit uten å ha konsultert folket først, men det utelukkes ikke at det kan skje dersom en av de andre løsningene er prøvd.

Les også: Derfor er Boris Johnson elsket og fryktet

Mer fra Dagsavisen