Dette er vår Fredrikstad-jul

Pizza'n på Holmen og kompisfotball på Frederik

Tarik Elyounoussi (31)
fotballspiller, AIK

Foto: Martin Næss Kristiansen

– I mange år har det beste med jula for meg vært bare det å komme hjem til jul i Fredrikstad. Det i seg selv er veldig hyggelig – å få være sammen med familien og treffe gamle kjente. Da har vi store middager, og pinnekjøtt er tradisjonen for meg på julaften. Det synes jeg er veldig godt, og det gleder jeg meg til hvert år.

Hvilket sted må du innom når du er hjemme?

– Pizzasjappa til broder’n, det er viktig.

For å spise eller jobbe?

– For å spise. Jeg finner ikke maken noe sted.

– Ja, og så har vi en tradisjon i kameratgjengen, med innendørsfotball i gymsalen på Frederik II en av juledagene. Jeg har også vært på julegrantenning i Gamlebyen når det passer.

Den lysende stjerna sett fra Fredrikstadbroa

Anette Helene Hansen (27)
håndballspiller, FBK

Foto: Martin Næss Kristiansen

– Julestjerna på det gamle sykehustaket gir meg julestemning og ro. Jeg er vokst opp med stjerna som et viktig symbol på Fredrikstad-jul. Jeg er vokst opp på Rolvsøy, og forbinder stjerna med alle gangene vi har kjørt over Fredrikstadbroa på vei til julefeiring hos besteforeldrene mine på Østsiden. Når jeg ser den lyse, er det jul. Det er kjempekoselig med belysning når det er mørkt ute, også i et julepyntet sentrum hvor jeg gjerne rusler en tur før jul. Og så hender det at jeg er på julegrantenning i Gamlebyen, noe jeg dessverre ikke fikk med meg i år. Før jeg flyttet hjem igjen i sommer, har det vært deilig bare å komme hjem til Fredrikstad-jul de to årene jeg spilte håndball i Frankrike.

Romjulskino og late pysjdager

Maria Mohn Pettersen (36)
artist og låtskriver

Foto: Hermund L. Kjernli

–  Jeg blir ekstra hjemmekjær i jula, og for meg og oss er det veldig viktig at vi må være her i Fredrikstad, selv om det regner og er grått. Vi hadde noen år da vi ikke bodde her, men vi måtte alltid feire jula i Fredrikstad likevel. Dette er jo en familiefestival uten like, og nå har vi stort sett flyttet hjem hele gjengen. De som ikke har gjort det, kommer hjem i jula, så da er vi sammen hver dag og tar igjen alt det tapte fra året som har gått. Og så er vi helt trofaste til tradisjonene om å være mest mulig late, bare være hjemme, se på tegnefilmer og gå i pysj.

– I Fredrikstad har man alt man trenger for å komme i julestemning, og hvis man ønsker det tradisjonsrike tar man en tur til Gamlebyen. Og så er vi alltid på Fredrikstad kino i romjula, fordi jeg får så mange gratisbilletter.

Kremmær'n på hjørnet i en julepynta gågate

Dennis Storhøi (59)
skuespiller

Foto: Gry Cat. Wold

– Jeg har mange gode minner fra Fredrikstad i jula, blant annet har gågata alltid gitt julestemning. Men jeg husker spesielt kremmer'n som lå på hjørnet der City ligger nå. Det var en god, gammeldags isenkram som hadde alle mulige duppeditter. Litt som Nille er i dag, men de hadde så uendelig mye mer ting. En ordentlig 60-talls.butikk. Det var ikke en ting du ikke fant der, klemt inn i det 35 kvadratmeter store lokalet. Der kjøpte jeg alle rare småting, til de voksnes glede – alt fra hårnett og kam til julepynt. Jeg husker jeg var usedvanlig fornøyd med valgene mine. Den gangen var det jo ikke sånn som i dag, med ønskelister. Så vi måtte følge med gjennom året og plukke opp underveis hva de ønsket jeg. Jeg koste med så mye med det at jeg kunne gå der og finne gaver til alle, og ordne det selv, som liten gutt.

Å plukke tre fra torget i Gamlebyen

Odd René Andersen (51)
artist

Foto: Hermund L. Kjernli

– Fra barndommen har jeg mange sterke minner knytta til Gamlebyen, der bestemor bodde og mamma hadde sitt barndomshjem. Da satt vi i Kirkegata 26, rett ved torget og juletreutsalget, og tittet ned på julestemningen som spredde seg. Det var også fast at vi gikk rett utenfor døra og plukket ut årets juletre, som vi bar opp igjen og pynta. Noe av dette bruker jeg også i den nye låta vår, «Desemberpynta by», der jeg synger «Det snør i Gamlebyen, minner om en jul så fin. Nå nærmer jeg meg snart, det føles både fint og rart, jeg kommer hjem igjen.»

– De siste åtte åra har jeg jo hatt forestillingen «My Motown Christmas» på Båthusteateret, som er en sentral del av juleforberedelsene mine. Det er fint å se hvordan folk transformere seg fra slutten av november til godt ut i desember, og at julestemningen blir sterkere og sterkere. Når jeg takker for meg etter årets siste forestilling, blir det jul for meg også.

– Ellers er jo jula veldig familierelatert, og vi er en stor familie som feirer sammen. En viktig tradisjon for meg er å lage kalkun etter oppskriften jeg lærte av pappa. Nå fører jeg dette videre til sønnen min, så den lever videre i generasjoner.

En snøfri Onsøy-strand med frosne siv

Hilde Hagerup (43)
skribent, barnebokforfatter

Foto: Kristin Aafløy Opdan / Cappelen Damm

Manusforfatter bak tidenes mest sette TV-kalender, «Snøfall» fra 2016, sammen med pappa Klaus Hagerup og søsteren Hanne. De to søstrene kom i år ut med bokversjonen av «Snøfall».

– Juleminner for meg, er jula hjemme. Med stort tre i stua, og der julekulene henger fargevis, og alle lysene i stua. Også i romjula, at vi gikk til Faretangen i Viker. Der lå det ikke snø, men det lå frost inne i vikene der. Og på alle stråene. Det er julestemning!

Kirken i Gamlebyen – og den stjernekledde himlingen

Talina Hansen Skogseth (55)

skuespiller og manusforfatter

Arkivfoto

Skuespiller og manusforfatter Talina Hansen Skogseth solgte for fire år siden huset i Fredrikstad og kjøpte leilighet i Oslo. – Men jeg bor fremdeles delvis i hjembyen og Gamlebyen er mitt hjertested, sier hun.

– Det er i Fredrikstad jeg hovedsakelig utøver yrket mitt, selv om jeg både gjør opptredener i Oslo og er på turné rundt i landet. I høst skrev jeg musikal-manuset til boka «Piken med svovelstikkene». Svein Gundersen komponerte musikken og sammen med Desirée Ulvestad-Grandahl satte vi opp stykket på Røde Mølle. Derfor har det blitt mange opphold i hjembyen de siste månedene. Det har vært helt overveldende å oppleve alle de svært rosende tilbakemeldingene. Det er tydelig at publikum også setter pris på familieteater med en dypere klang, og med et budskap om å se – og ta vare på hverandre, forteller Talina, og fortsetter:

– Det er kanskje dristig å skrive en musikal om død, fattigdom og utenforskap, men samtidig består ethvert samfunn av disse utfordringene, og noen ganger trenger vi alle en liten påminnelse om dette. Jeg tror ikke ideen om en sceneversjon av fortellingen hadde oppstått, dersom jeg ikke selv hadde opplevd sorg.

– Du har fortalt historien din og erfaringene med sjokk og sorg etter tapet av ektemannen din Rune Skogseth i 2008. Blir julefeiringen noen gang «normalisert»?

– Etter at Rune døde har jula selvfølgelig fortonet seg annerledes enn tidligere. Datteren vår Kornelia og jeg har godtatt og akseptert at Rune er død, men det betyr ikke at merkedager har blitt normale. Det vil alltid være en som mangler, en som skulle vært her, men vi kan absolutt ha gode opplevelser i høytider likevel – de er bare annerledes.

– Særlig dagene etter julaften har vært, hva skal jeg si, litt ensomme. Første, andre og tredje juledag er jo ofte dager hvor familiene samles. For noen år siden var vi en vennegjeng som bestemte oss for å feire romjulsdager og nyttårsaften sammen på en herregård. Det har vi gjort hvert år siden, og det fyller disse dagene med verdifull glede. Det er godhet, mye latter, uvurderlig vennskap og varme.

– Hvordan blir årets julefeiring?

– Julaften i år blir spesiell. Kornelia, min søster og jeg har bestemt oss for å hjelpe noen som ikke har råd til egen feiring, eller er ensomme. Vi ønsker å glede noen som kanskje ikke er så glade. Jeg er helt sikker på at det vil bli en givende og vidunderlig måte å feire dagen på.

– Du trådte dine barnesko i Torvgaten i Gamlebyen. Bydelen har spilt en sentral rolle i din skuespillerkarriere?

– Gamlebyen er fremdeles mitt hjertested. Når julefeiringen tillater det, er det Østre Fredrikstad kirke vi besøker på julaften – men vi har sluttet å telle stjernene i taket slik vi alltid gjorde som barn. Uansett har jeg ofte fremføringer av 1700-talls karakterene Karen Øltapper og Sofie Von Sipp i Gamlebyens gater, oppdrag som bestilles av folk fra inn- og utland via turistkontoret. Det er også naturlig å besøke bydelen ofte, siden både min ektemann, samt mor og far, er begravd på kirkegården der.

Kåring av byens Lucia og matbonanza med familien

Jon-Ivar Nygård (46)

ordfører

Foto: Tomm Pentz Pedersen

Ordfører Jon-Ivar Nygård (46) har vokst opp med en tradisjonell julefeiring i barndomshjemmet på Selbak – men kan hende med en litt utradisjonell kombinasjon på middagsbordet julaften.

– På julaften samlet storfamilien seg hjemme hos oss. Til julemiddag hadde vi alltid ribbe, stek og kalkun, muligens en litt uvant julemeny for mange? Broren min og jeg var de eneste barna hjemme hos oss på julaften og dermed ble vi midtpunktet i feiringen, smiler Nygård.

Familien Nygård har ikke hatt noen faste juletradisjoner som konserter eller kirkebesøk.

– Når jeg tenker tilbake på min barndoms jul og adventstid er det faktisk Demokratens Lucia-feiring jeg husker best. På julaften var vi alltid på gravlund og tente lys – dit måtte alle i familien være med. Jeg har gode minner fra barndommen – men tidene endrer seg, nå er det vi som må ta ansvaret for julemiddagen og familiens feiring.

– Det betyr at du kan gi oss noen knasende gode tips for å få sprø svor?

– He he min personlige «kokkeassistent» heter Google. Jeg har prøvd alle triksene som er omtalt på nettet, og det fungerer hver gang – garantert.

– Du er skilt og har barn fra tidligere ekteskap, hvordan påvirker det følelsesregisteret i jula?

– Jeg har vært skilt i over ti år, med ett barn på 18 og tvillingene på 15 år er det vel en overdrivelse å kalle dem barn. De er sammen med oss annethvert år. Når det er sagt må jeg innrømme at det var litt «rart» de første årene å ikke være sammen med barna på julaften.

– En av dine forgjengere i ordførerstolen valgte å reise ut av byen når han skulle ta en bedre middag med kona. Har det blitt noen julebuffeer i Fredrikstad?

– Når man lever i offentlighetens søkelys som jeg gjør, og i år med en meget aktiv høst, blir det ofte at vi velger take-away. Jeg prøver å leve et normalt liv og spiser gjerne på restaurant i byen– men oppsøker ikke nattelivet av den grunn.

– Romjulsdrømmen er fri for bompengedebatt, sykehjemsplasser, kommunerevisjon og regionalt samarbeid om digitalisering?

– Nå er det ikke så mange arbeidsdager i årets romjul. Jeg satser på rolige fridager mellom jul og nyttår, med papirene urørt i møtepermen.