Dette betyr statsbudsjettet for din økonomi

Litt lavere skatt, mer barnetrygd og billigere lettbrus. Her er grepene i statsbudsjettet som får innvirkning på lommeboken.

I regjeringens forslag til statsbudsjett legges det opp til kutt i inntektsskatten for alle som tjener penger.

Men det er de som tjener mest, som får de største kuttene.

Folk med en inntekt på 300.000-400.000 kroner i året, får et skattekutt på 300 kroner, mens folk med en inntekt på 500.000-600.000 får et kutt på 500 kroner.

Tjener du over 1 million kroner i året, får du i snitt et skattekutt på 3.400 kroner neste år, ifølge budsjettforslaget.

Les også: 10,6 milliarder i koronatiltak til helsetjenestene

Barnetrygd og elbilavgift

Barnefamilier nyter godt av budsjettet gjennom en økning i barnetrygden på 300 kroner i måneden for barn opptil seks år. Årlig blir dette 3.600 kroner mer å rutte med for dem som har barn i denne aldersgruppen.

Saken fortsetter under bildet. 

Barnetrygden økes fra neste år av.
Foto: Heiko Junge / NTB.
Barnetrygden økes fra neste år av. Foto: Heiko Junge / NTB.

De som eier elbil, vil fra neste år måtte betale årsavgift, noe de tidligere har sluppet unna. Satsen blir den samme som for motorsykler, 5,65 kroner per døgn, altså drøye 2.000 kroner i året.

De som kjører bensinbil, vil merke en økning i CO2-avgiften. Den økes fra 1,26 kroner literen til 1,37 kroner literen. Men for å kompensere for dette, økes veibruksavgiften, som også betales per liter bensin, med mindre enn prisstigningen. Dette bruker regjeringen 170 millioner kroner på i neste års budsjett.

BSU og lettbrus

I statsbudsjettet foreslår regjeringen også å endre på ordningen for Boligsparing for unge (BSU). Folk som allerede eier bolig, skal ikke lenger skal få skattefradrag når de sparer gjennom BSU. Til gjengjeld økes det maksimale årlige sparebeløpet fra 25.000 kroner til 27.500 kroner. Regjeringen sparer årlig 460 millioner kroner på grepet.

Budsjettet inneholder også en gladnyhet til lettbrusdrikkere: Regjeringen foreslår et kutt på 30 prosent i avgiftene på lettbrus.

– For dem som har et høyt forbruk, vil de jo spare noe. 1,5 liter lettbrus koster rundt 32 kroner i dagligvarebutikk i dag og vil bli 2–3 kroner billigere, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB til NTB.

Saken fortsetter under bildet. 


Lettbrusen blir billigere. Reduksjonen gir en spart avgift på 61 kroner per person med et gjennomsnittlig forbruk på 45 liter sukkerfri brus i året. Foto: Terje Pedersen / NTB

Andre endringer:

* Dersom du har en gavmild arbeidsgiver, vil også et annet skattegrep i budsjettet være bra for deg: Regjeringen foreslår nemlig å øke beløpsgrensen for skattefrie gaver fra arbeidsgiver fra 2.000 kroner til 5.000 kroner. I tillegg blir influensavaksiner som betales av arbeidsgiver, skattefrie.

* Frikortgrensen, altså hvor mye du kan jobbe uten å skatte, økes fra 55.000 til 60.000 kroner.

* Dersom du benytter deg av alternativ behandling og kosmetisk kirurgi, kan dette bli dyrere. Regjeringen vil nemlig fjerne momsfritaket for disse behandlingene, med mindre de er medisinsk begrunnet og finansieres av det offentlige.

* Flypassasjeravgiften, som ble midlertidig koronakuttet, gjeninnføres neste år. Den justeres for å matche prisstigningen i samfunnet og økes derfra fra 76,5 kroner til 79 kroner for reiser innen Europa. For reiser ut av Europa økes den fra 204 til 211 kroner per passasjer.

* Formuesverdien av fritidsbolig oppjusteres med 20 prosent. Det får innvirkning for dem som allerede betaler formuesskatt, eller de som er på grensen til å gjøre det.

* Samtidig reduseres den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidseiendom fra 5 til 4 promille.

* Dersom du får kjøpe aksjer hos selskapet du jobber i til underpris, økes den skattefrie fordelen for dette fra 5.000 til 7.500 kroner, men satsen økes også fra 20 til 25 prosent.

* Regjeringen vil samle frikortordningen for helsetjenester. I dag er det to egenandelstak, men fra nyttår skal det innføres et nytt, felles egenandelstak på 3.183 kroner. 188.000 brukere som i dag når egenandelstaket på begge frikortene, vil spare 1.453 kroner i året, mens drøyt 1 million nordmenn vil få høyere utgifter. Økningen vil bli på inntil 723 kroner i året.

* Ordningen med redusert foreldrebetaling i skolefritidsordningen (SFO) utvides også til å gjelde 3. og 4. trinn fra 2021. Ordningen gjelder allerede for 1. og 2. trinn og sikrer at ingen familier skal bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en SFO-plass.

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Dagsavisen og Demokraten, se våre abonnementstilbud her.