Nyheter

– Det føles som fremtiden min avlyses eller settes på vent

Sigurd Salvesen (18) og Sigurd Bjerkhaug (18) valgte den krevende internasjonale skolelinjen International Baccalaureate (IB) for å komme inn på attraktive studier i Edinburgh og London. Nå legges planene deres i grus.

Da korona stoppet eksamen for hundrevis av elever på den internasjonale IB-linjen ved videregående skoler i Norge og resten av verden, bestemte ledelsen i International Baccalaureate Organisation (IBO) seg for å fastsette elevresultatene ved hjelp av blant annet historiske data fra tidligere elevkull.

– En komplett skandale, mener rektor ved Lillestrøm videregående skole, Øivind Sørlie.

Les også: Slik beskriver «de usynlige ungdommene» hverdagen sin

(Slik svarer Kunnskapsdepartementet: Se lenger ned i saken)

– Et svik

Han utdyper:

– Jeg mener det er et svik mot elevene å fastsette resultater som påvirker hele deres fremtid på denne måten. Beregninger ved hjelp av algoritmer, altså historiske data over hva våre eller andre skolers elever har prestert tidligere, sier ingenting om hvilke kunnskap, ferdigheter og kompetanse en avgangselev har i år, fremholder Sørlie og legger til:

– For elever som har jobbet knallhardt for å komme inn på drømmestudiet oppleves dette både dramatisk og urettferdig.

Lillestrøm videregående skole hadde i år 12 avgangselever på den internasjonale skolelinja.
Sigurd Salvesen og Sigurd Bjerkhaug er to av dem.

Fikk sjokk

Sigurd Salvesen forteller at et av hans favorittfag lenge har vært historie – som han også ønsket å studere videre.

Basert på prøver og innleveringer ga historielæreren han karakteren sju – den høyeste på IB.Da en ekstern sensor vurderte innleveringsoppgaven som vanligvis teller 20 prosent av fagkarakteren i historie, vurderte han også den til toppkarakter sju.

Så sprakk bomben. Da vitnemålet kom hadde Sigurd fått 5 i historie – som tilsvarer et fall på den ordinære karakterskalaen fra en sterk sekser til den middels karakteren 4,3.

Det samme hadde skjedd i engelsk og flere andre fag. Mens skolen vurderte Sigurds totale poengsum til 38, var tallet redusert til 30 på vitnemålet.

– Jeg fikk sjokk og kunne ikke begripe hvordan det var mulig. Det føles som fremtiden min avlyses eller settes på vent, forklarer Salvesen.

Les også: Mobbeombudet i Oslo: – Pila peker feil vei i Osloskolen

Føler seg maktesløs

Han forteller at han opprinnelig valgte IB-linja blant annet fordi han synes den i enda større grad enn vanlig skole tar hensyn til elevenes evner og muligheter, men at han nå kommer mye dårligere ut poengmessig enn om han hadde tatt vanlig studiespesialisering.

– Vanligvis baseres alt på hva du selv presterer på IB. Nå er det stikk motsatte som skjer ved at IBO har erstattet reelle eksamensresultater med hva en datamaskin mener jeg «mest sannsynlig» ville fått dersom jeg hadde hatt eksamen, forteller Sigurd.

At det nå er en algoritme som skal avgjøre framtida hans, finner han utrolig provoserende:
– Det verste er følelsen av at jeg vil ende opp på et studie der det ikke er mine egne evner og prestasjoner som har vært avgjørende, sier Sigurd Salvesen.

Etter planen skulle han startet studier i historie og politikk ved University of Edinburgh kommende høst. Slik blir det trolig ikke.Blir vitnemålet hans stående kommer han mest sannsynlig inn på sitt 6. valg; Midtøsten-studier i arabisk på Blindern.

Har etterlyst åpenhet

Mikael Sjöholm er styreleder i interesseorganisasjonen for IB-skoler i Norge; «Norwegian IB Schools» (NIBS). Han bekrefter at karakterfastsettelsen i år har vært spesiell.

– Denne saken har vakt oppsikt i flere land, ikke minst i England der den har vært viet mye oppmerksomhet, bekrefter Sjöholm.

Saken fortsetter under bildet

###

Mikael Sjöholm, styreleder i interesseorganisasjonen for IB-skoler i Norge; «Norwegian IB Schools» (NIBS). Foto: Grete Moe.

Les også: Høyre vil gi økt lønn til lærere på skoler med få søkere

I IB-programmet blir vanligvis 80 prosent av elevens karakterer bestemt av eksamen.
Da årets eksamen ble avlyst bestemte ledelsen i IBO at elevenes sluttkarakterer skulle fastsettes ut fra tre hensyn:

  • «Internal assessment»: Det vil si skriftlige oppgaver der flere av dem i år er vurdert av en ekstern sensor.
  • «Predicted grades»: Som er den sluttkarakteren læreren forventer og mener eleven vil få i faget.
  • En beregning av hvilket resultat eleven «mest sannsynlig» ville fått på en skriftlig eksamen ved bruk av historiske data fra tidligere elevkull ved samme skole, en såkalt algoritme.

– Det problematiske er at vi til nå ikke har fått vite hvordan disse tingene er vektet i forhold til hverandre og hvilken modell som er brukt. Det gjør det umulig for skolene å svare elevene på hvorfor akkurat deres resultater er blitt som de er blitt.

– Jeg kontaktet Kunnskapsdepartementet første gang om saken allerede i mars, og har senere bedt IBO om full åpenhet og innsyn, sier Mikael Sjöholm til Dagsavisen.

Dagen etter intervjuet med Dagsavisen fikk han oppdatert informasjon tilsendt fra IBO der det understrekes at det ikke er brukt én algoritme, men at man har sett på hver enkelt skoles statistikk.

Les også: Elever som sliter, får fast tilbud i Oslo

Satt ned i alle fag

Ifølge den andre IB-eleven, Sigurd Bjerkhaug, gjør ikke det saken nevneverdig mye bedre for hans del.

– På grunn av karakterene jeg får fra IB kommer jeg sannsynligvis ikke inn på noen internasjonale universiteter, blant annet mitt førstevalg «Materials Science & Engineering» ved Imperial College London som har gitt meg et tilbud som var avhengig av at jeg fikk 39 IB-poeng, sier Bjerkhaug.

Mens lærerne vurderte ham til å kunne oppnå 42 av 45 mulige IB-poeng, viser det endelige resultatet 35.

– Jeg er vurdert ned i alle fag. Helt siden starten av videregående har drømmen min vært å studere i utlandet for å oppleve ett nytt land og kultur, og om mulig ved et av verdens beste universiteter.

– Ikke bare ryker drømmen om utenlandsstudier, med 9.3 karakterdropp i Samordna Opptak kommer jeg ikke inn på mine 4 øverste valg i Norge heller, sier Sigurd Bjerkhaug fortvilet.

Likevel klamrer han seg fortsatt til et lite håp. Han forteller at Imperial College London får mange søkere fra IB-systemet og ser at det er noe galt med årets resultater.

– De har lovet å se an søknaden min til engelske videregående skoler får svar i begynnelsen av august, og vil gi meg svar på om jeg kommer inn den 13. august. Men siden norske universiteter starter 10. august, må jeg da alt ha startet på et norsk universitet om jeg skal være sikret et tilbud, sier Sigurd Bjerkhaug til Dagsavisen.

– Må skortes

Leder i Elevorganisasjonen, Kristin Schultz, er svært kritisk til hvordan flere hundre elever ved 26 norske videregående skoler har fått sine vitnemål fastsatt.

– Det er urovekkende at IBO mener det er rettferdig å basere elevenes vitnemål på prestasjonene til tidligere elevkull, heller en elevenes faktiske kompetanse, sier hun.

###

Leder i Elevorganisasjonen, Kristin Schultz. Foto: Eleveorganisasjonen

Nå krever Elevorganisasjonen at Kunnskapsdepartementet må legge betydelig press på IB internasjonalt for å få dem til å snu i saken:

– Algoritmen må skrotes. Også må vi anerkjenne at «predicted grandes» gir et mye mer virkelighetsnært bilde av elevenes kompetanse.

– Elevene må få nye vitnemål som bygger på deres faktiske prestasjoner og ikke på et statistisk grunnlag, sier Schultz og legger til:

– Vurderingene fra faglærerne og de eksterne sensorene må legges til grunn.

Ifølge NIBS er det meningen at elevene skal få mulighet til å gå opp til skriftlig eksamen i november.
Etter Elevorganisasjonens mening må norske myndigheter i så fall bla opp:

– Regningen for dette kommer på mange tusen kroner per elev og skal ikke lastes elevene som er helt uskyldig i dette. I tillegg mener vi at skolene må sørge for at elevene får mulighet til å friske opp kompetansen sin i forkant av reeksamineringen, sier Elevorganisasjonens leder Kristin Schultz.

Les også: Skal forske på effekten av korona-stengte skoler og barnehager

Svekket rettssikkerheten

Rektor på Lillestrøm videregående skole, Øivind Sørlie, forteller at han allerede i april – da det ble kjent hvordan IBO ville fastsette vitnemålsresultatene for 170.000 elever over hele verden, orienterte Viken fylkeskommune som skoleeier.

Les også: Eksamener i grunnskolen og skriftlige VGS-eksamener avlyses

– Jeg uttrykte stor bekymring for elevenes rettigheter, og mente det var spesielt betenkelig at resultatene til tidligere elevkull skulle være med å avgjøre resultatene for årets avgangselever.

Dette er elever som er tatt inn i norsk offentlig skole, mens IBO styrer betingelsene. Etter min mening kan kunnskapsministeren ikke akseptere at en gruppe elever i norsk skole skal ha dårligere rettsvern enn andre, sier Øivind Sørlie.

Kunnskapsdepartementet ber om redegjørelse fra IBO

Kunnskapsdepartementet ber International Baccalaureate Organization (IBO) om en redegjørelse etter at flere av årets avgangselever fra IB mener diplomet ikke viser riktige karakterer etter at vårens eksamen ble avlyst.

Men vil ikke dekke elevenes utgifter til ny eksamen.

Ifølge Kunnskapsdepartementet (KD) hersker det stor usikkerhet om hvilke metode IBO har brukt for å fastsette karakterer for sine 170.000 elever i 152 land – deriblant Norge.

Mandag ettermiddag sendte Dagsavisen departementet en rekke spørsmål knyttet til IB-elevenes situasjon og måten saken håndteres på i KD. Tirsdag kveld la departementet ut en pressemelding der statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) blant annet uttalte:

– Det verserer ulike påstander i media om hvilken metode IBO har brukt for å fastsette karakterer for sine elever. Dette er en uheldig situasjon for de det angår. Derfor ber vi om denne redegjørelsen fra IBO.

Saken fortsetter under bildet

Oslo 20200710. 
Statssekretær Grunde Almeland Kreken (V)  i Nærings- og fiskeridepartementet og statssekretær Inger Klippen i Helse- og omsorgsdepartementet ledet videomøtet med Virke, NHO Reiseliv og de største kommunene. Bakgrunnen er regjeringens bekymring for at smittevernreglene ikke overholdes på utesteder og restauranter. Oslo kommune har den siste tiden stengt sju utesteder med begrunnelse i brudd på smittevernreglene.
Foto: Geir Olsen / NTB scanpix

Statssekretær Aase Marthe Johansen Horrigmo (H) bekrefter overfor Dagsavisen at det onsdag går et brev både til IB Norge og det internasjonale IBO der kunnskapsdepartementet ber om konkrete svar på hvordan årets karakterer er fastsatt for flere hundre norske avgangselever:

– Jeg forstår frustrasjonen til elever som har havnet i en vanskelig situasjon som en følge av Covid 19-pandemien. Derfor ber vi nå om en redegjørelse fra det internasjonale IBO med en forklaring på hva de har gjort og litt mer om bakgrunnen for årets karakterfastsettelse, sier Horrigmo til Dagsavisen.

Les også: Koronakrisen rammer unge hardest: – Det må opprettes flere studieplasser til høsten

Vil ha detaljer og omfang

Hun forteller at KD allerede i mars hadde et møte på administrativt nivå med IB Norge der departementet forklarte at deres plan for våren var å la standpunktkarakteren blir stående for vanlige elever.

– Skulle du ønske at IB gjorde tilnærmet det samme ved å basere seg på skolens og lærernes vurdering på diplomet?

– Før jeg svarer på det vil jeg høre hvordan de har tenkt og hva de har gjort, sier Horrigmo.

Saken fortsetter under bildet

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe Johansen Horrigmo. Foto: Torbjørn Tandberg

– Anser KD det som en mulighet at metoden IBO har brukt gjør at flere elever kan ha fått mye dårligere resultater enn de skulle hatt, og dermed ikke kommer inn på attraktive studier de egentlig er kvalifisert for?

– Nå vil vi først høre med IBO hvordan karakterene er fastsatt og deretter få en forståelse av omfanget på avvik. Fordi årets opptak ikke er avsluttet må vi også avvente og se hvilke konsekvenser dette har fått, sier statssekretær Aase Mathe Johansen Horrigmo.

– Er du bekymret for at disse elevene har dårligere rettsvern enn andre elever?

– Nå går vi inn i dette fordi vi er opptatt av elevenes situasjon. Vi vil ha detaljene i hva som har skjedd og ser hva elever som står fram forteller, sier Horrigmo.

– Vil ikke bli dekket

Samtidig understreker hun at det i utgangspunktet er IBO som bestemmer hvordan norske IB-elever skal vurderes, og at det er skolene selv som gjør avtaler med IBO om innhold og opplegg i undervisningen på IB-linja.

– Stemmer det at KD har stilt seg bak at IB-elever som ønsker det skal få gå opp til skriftlig eksamen i de fagene de ønsker i november?

– Vi har ikke oppfordret IB-elever til å ta eksamen i november. Vi har derimot åpnet for at IB-elever som ble uteksaminert denne våren, men som tar ny eksamen i høst, skal få lov til å konkurrere i førstegangsvitnemålskvoten i opptaket neste år. Beslutningen ble tatt før vi visste hva IBO kom til å utstede av dokumentasjon i år, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Aase Marthe Johansen Horrigmo til Dagsavisen.

Les også: Koronakrisen rammer unge hardest: – Det må opprettes flere studieplasser til høsten

Hun avviser at elevene vil få kostnadene knyttet til ny eksamen dekket av staten.

– Dette er ikke noe staten vil dekke, sier hun.

IBO: – Vil bli gjennomgått på nytt

Dagsavisen henvendte seg tirsdag formiddag til IBOs hovedkontor i Haag med 11 konkrete spørsmål om saken. I et e-postsvar fra mediekontakt Robert Cummings ble avisen lovet svar i løpet av onsdag. Så langt er spørsmålene ikke besvart.

Sent tirsdag kveld fikk Dagsavisen derimot tilsendt et «media statement» datert 14. juli 2020. Her kommer det blant annet fram:

Under normale omstendigheter opplever over halvparten (55 prosent) av IB-elevene at minst en endelig karakter avviker fra det læreren forventer. Dette har gjort at IBO har brukt en modell de mener justerer for dette, slik at karakteren til årets elever skal anses som noenlunde samsvarende med tidligere og fremtidige karakterer utstedt av IB. Dette for å sikre at kvalifikasjonene til årets kull kan sammenlignes med tidligere og fremtidige studenters.

Bruken av historiske data er gjort på skolenivå der flere forhold er hensyntatt slik at hver enkelt skole har fått sin unike modell eller «skolefaktor» basert på blant annet fag og nivå ved denne skolen.

Før tildelingen av sluttkarakterer ble denne prosessen underkastet streng testing av utdanningsstatistiske spesialister for å sikre at IBs metoder var robuste, ifølge IBO. Samtidig har IB innført en ny prosess for å gjennomgå ekstraordinære saker der avvik på kandidatnivå, fagnivå og gruppenivå har høy prioritet. «Men vi kan ikke garantere høyere karakterer som et resultat av gjennomgangen» heter det i IBOs kunngjøring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mer fra Dagsavisen