Derfor tviholder barnehagene på medbrakt mat og frukt

Barn i kommunale barnehager har i mange uker måttet ha med seg frokost, lunsj og frukt hjemmefra. Det vil være praksis så lenge Fredrikstad er på gult smittefarenivå, har barnehageetaten i kommunen bestemt.

Medbrakte måltider gir en annerledes hverdag for familier med barn i barnehagen, hvor det før koronakrisen slo inn var vanlig praksis å servere måltider og frukt og involvere barna i tilbereding, servering og rydding etter måltidene.

Tiltaket har imidlertid ingenting med smittevern å gjøre, slår Fredrikstads barnehagesjef Gøril Pedersen Bjerknes fast.

– Nei, på gult nivå er det ikke smittevern som er hensikten med medbrakt mat, den er klar. Det sier også smittevernveilederen, poengterer Bjerknes overfor Demokraten.

Så hva er årsaken til at barna i kommunale barnehager fortsatt må ha med seg både to og tre matbokser med næring til hver eneste barnehagedag, når smittevernveilederen forteller at barnehagene nå kan servere mat – nesten som før koronakrisen?

Buffetservering igjen tillatt

28. september kom det nye endringer i den fjerde versjonen av smittevernveilederen. I den forrige versjonen het det at barnehagene på gult nivå kunne servere mat porsjonsvis og tilberede maten etter gjeldende retningslinjer.

Og nå: «Mat kan tilberedes i barnehagen etter vanlige retningslinjer. Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat.»

– Det betyr at man kan gå tilbake til buffetservering så lenge smitteverntiltak overholdes og man følger vanlige retningslinjer for matservering gitt av Mattilsynet, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl ved Folkehelseinstituttet til barnehage.no.

Barnehagesjefen i Fredrikstad forklarer hvorfor kommunen likevel har valgt å videreføre sin medbrakt-praksis.

– Begrunnelsen er drift og organisering. Barnehagene våre opplever store utfordringer med å få bemanningskabalen til å gå opp mens vi er på gult nivå. Det ville gjort matservering mer krevende enn ellers. På gult nivå er det jo slik at ansatte – av smittevernhensyn – skal holde seg hjemme hvis de er forkjølet eller ikke helt i form. Nå går du ikke på jobb hvis du snufser, slik du ville gjort før vi ble kjent med koronaviruset. Det gjør det utfordrende å få personalkabalen til å gå opp, med blant annet stor grad av vikarbruk, sier etatsjef Gøril Pedersen Bjerknes til Demokraten.

Les også: – Folk må få lov til å tro på hva man vil. Krenking er vondt. (Demokraten+)

(Saken fortsetter under bildet)

Barnehagesjef Gøril Pedersen Bjerknes i Fredrikstad kommune forklarer hvorfor kommunale barnehager fortsatt praktiserer medbrakte måltider når den nasjonale smittevernveilederen har åpnet opp for tilnærmet normal matservering i barnehagene igjen. Foto: Fredrikstad kommune

I Fredrikstads 20 kommunale barnehager var det i august og september totalt rundt to prosent høyere sykefravær enn i samme periode i fjor.

– Ikke et sparetiltak

På gult smittefarenivå gjelder fortsatt kravet om inndeling i kohorter, eller grupper, i barnehagene. En avdeling, som vanligvis spiser sammen, kan bestå av flere kohorter. Bare det gjør det mer komplisert å droppe matpakkene, ifølge Bjerknes.

– Det vil nødvendigvis gå ekstra mye tid til å organisere måltidene når de skal gjennomføres i henhold til smittevernveilederen og med en ustabil personalkabal. Vi ønsker heller at de ansatte bruker tid på å være til stede for barna. Vi vil barnas beste.

– Så dette er ikke et sparetiltak fra kommunens side?

– Nei, absolutt ikke. Foreldrene betaler ikke kostpenger i denne perioden. De skal jo ikke betale for noe de ikke får, sier barnehagesjefen.

Les også: Først ble seksårsevalueringen avlyst, så stoppet all kommunikasjon om saken (Demokraten+)

Åpner for at medbrakt blir permanent

Per nå er det heller ikke aktuelt å vurdere å gå tilbake til å tilby måltider i barnehagene i Fredrikstad, så lenge kommunen er på gult smittefarenivå.

– Nei, for utfordringene knyttet til bemanning på gult nivå er såpass store, slår Bjerknes fast, basert på rapportene hun får fra sine virksomhetsledere.

– Vi snakker jo om det, men så lenge vi fortsatt er på gult nivå, og nå trolig går inn i en tid med mer forkjølelse og influensa, må vi regne med at situasjonen ikke blir lettere med det første.

– Kan det hende at Fredrikstads kommunale barnehager vil fortsette praksisen med medbrakte måltider også når vi er tilbake i en normalsituasjon?

– Hvem vet? Det er vanskelig å si. Det har ikke vært diskutert, men jeg kan heller ikke utelukke det. Generelt er det lite vi kan utelukke.

– Hva om Fredrikstad er på grønt smittefarenivå i eksempelvis desember?

– Da må vi ta en diskusjon og gjøre en ny vurdering hvis og når det blir tilfelle, svarer barnehagesjefen.

– Ønsker å utjevne forskjeller

I de private barnehagene i kommunen er det for tiden ulik praksis hva gjelder tilbud om måltider. Noen gjør som de kommunale barnehagene, mens andre tilbyr måltider som før, ifølge Bjerknes.

(Saken fortsetter under bildet)

– Det er mye ymse i medbrakte matpakker, sier daglig leder Sunniva Rønning Skåre i privatdrevne Ørebekk barnehage, som serverer måltidene i barnehagen – foreløpig porsjonsvis. Foto: Martin Næss Kristiansen

En av de private som tilbyr måltider er Ørebekk barnehage, hvor det serveres to måltider og frukt, ifølge daglig leder Sunniva Rønning Skåre, som begrunner det slik:

– Vi ønsker å utjevne forskjeller mellom barna ved å unngå medbrakt hvis vi kan. Det er så mye ymse i matpakkene at vi mener det blir best for alle at vi tilbyr felles måltider i barnehagen.

– Hva legger du i ymse?

– Det trenger jeg ikke å gå i detalj på, men vi har valgt å tilby mat og frukt her, som vi serverer porsjonsvis og for øvrig i henhold til smittervernveilederen. Veilederen sier at barnehagene står fritt til å velge, og det samme sier kommuneoverlegen.

– Hvordan får dere det til, da? De kommunale barnehagene får det ikke til?

– Vi gjør det vi må for å få det til, og har blant annet faste folk som tar seg av maten og vi har utstyret vi trenger på plass. Vi har valgt å prioritere det, og bruker ikke mye mer tid på et måltid enn når barna har med seg mat hjemmefra – kanskje heller motsatt, sier Skåre til Demokraten.

Les også: Brennhet bamse lærer barna brannforebygging gjennom sang og dans (Demokraten+)

Ingen skal gå sultne

Presentert for at enkelte private barnehager tilbyr måltider, i motsetning til de kommunale, svarer etatsjefen i kommunen slik:

– Vi er kjent med det, og vet også at andre private barnehager har valgt å praktisere medbrakt. Enkelte av de private som tilbyr måltider mens vi er på gult nivå har også egen kokk eller kjøkkenhjelp, og kan være driftet annerledes enn de kommunale barnehagene.

– I hvilken grad er barnehageetaten bekymret for at matpakkepraksisen kan føre til forskjeller mellom barna?

– Barna samles likevel til måltider, og det kan vel være spennende med matpakker også.

– Men er det sikkert at alle barna har nok og næringsrik mat med seg?

– Alle barnehagene våre har mat i kjøleskapet i tilfelle, svarer Bjerknes, og forsikrer at ingen barn i kommunale Fredrikstad-barnehager trenger å gå sultne.

– Mindre matglede med matboksen

Tidligere i høst foretok barnehage.no en kartlegging av matserveringen i kommunale barnehager, og fikk svar fra 196 av 356 kommuner. Undersøkelsen, som ble gjort før siste oppdatering av smittevernveilederen, viste at 83 av kommunene ikke serverte mat i barnehagene som følge av koronakrisen, mens 90 kommuner serverte mat innenfor smittevernveilederens bestemmelser. I 23 av kommunene var det forskjellig praksis i de ulike kommunale barnehagene.

– Så lenge det serveres mat i barnehagene, har vi i det minste et potensial til å utjevne sosiale forskjeller. For små barn er det naturlig nok vanskeligere å forholde seg til forskjellene i matboksene. Vi vet jo at inntekts- og kunnskapsnivå blant foreldre påvirker i hvilken grad de gjør helsefremmende valg for barna sine, sier ernæringsfysiolog og førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen ved Høgskolen i Østfold.

Meninger: Rødt kort til pølsekiosken

I den nasjonale rammeplanen for barnehager står det at barnehagen skal ha helsefremmende og forebyggende funksjon, og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. «Måltider og matlaging i barnehagen skal gi barna et grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner».

– Med hver sin matboks i stedet for servering i barnehagen vil det bli klart mer utfordrende for barna å utvikle matglede, både med tanke på innholdet i de ulike matboksene og mangelen på involvering i forberedelsene til måltidet, mener Mathisen.

(Saken fortsetter under bildet)

Ernæringsfysiolog og førsteamanuensis Therese Fostervold Mathisen ved Høgskolen i Østfold mener det er viktig at matserveringen i kommunale barnehager kommer tilbake. Foto: Terje Sten Johansen

Håper ikke medbrakt videreføres

Ernæringsfysiologen håper at barnehagene vender tilbake til matserveringen når det er gjennomførbart.

– Vi ser jo som følge av koronakrisen at vi tar med oss erfaringer, som i skolen og arbeidslivet, hvor vi fant ut at «jøss, det går an å ha digital undervisning og digitale møter». Det effektiviserer. Det kan jo bli en greie i barnehagene også, at når barna selv har med matpakker opplever de ansatte kanskje at de sparer tid og ressurser og får fordelen av mer tid til å ta vare på barna og igangsette pedagogisk lek. Kanskje opplever de også at foreldrene har vært litt ekstra pliktoppfyllende med matpakkene i denne perioden. Men jeg ser en del praktiske utfordringer i å videreføre medbrakt mat. Foruten de nevnte varierende forutsetninger blant foreldrene, er heller ikke alle vokst opp med matpakkekultur og mellommåltider. Disse argumentene gjelder også i skolematdebatten, men spesielt i barnehagene synes jeg det er en trygghet i å vite at barna får et godt ernæringstilbud. Det handler om å gi dem en optimal vekstutvikling både fysisk og mentalt, for husk at de fleste av barna tilbringer store deler av dagene der. Det er lange dager i barnehagen for mange av barna, påpeker Mathisen.

Hun presiserer samtidig:

– At det skal være en fordel med tilbud om måltider i barnehagen forutsetter at barnehagene har eller tilegner seg kunnskap om riktig mengde, hyppighet og hva slags mat de små barna trenger. Det er ikke nødvendigvis slik at alle barnehager har den kompetansen. Og dårlige kostvilkår vil påvirke barnas helse og læring, uavhengig av om maten er medbrakt eller servert, slutter ernæringsfysiologen.

Kronikk: Pakketips for livet