Nyheter

Den gang Nabbetorp hadde sin egen politistasjon

Med gode hjelpere og gamle fotoalbum har Svein Skahjem samlet unike bilder og lokale historier fra Østsiden i Fredrikstad. Resultatet er en bok som selger!

Bilde 1 av 2

Av Arne Børresen

– Helt tydelig at folk er interesserte i sine egne nærområders fortid, sier Svein Skahjem, lokalhistorikeren bak «Glimt fra Østsias historie».

Den første uken i salg solgte 75-åringen 800 eksemplarer av boken, som han har brukt vel et år på å utarbeide.

Svein Skahjem
evja
veumbekken
Holmen

Hele 800 eksemplarer av «Glimt fra Østsias historie» har Svein Skahjem solgt på en snau ukes tid. Arkivfoto/Erik Wiggo Larsen

Fra jordbruk til industri

Den drøyt 200 sider tykke boka tar for seg forvandlingen av Østsiden fra å være et jordbrukssamfunn til å bli et moderne industrisamfunn tidlig på 1900-tallet:

– Østsiden har gjennomgått store forandringer fra den tida bøndene og deres gårdsbruk nærmest var det eneste som fantes av aktivitet her, men opp gjennom årene er det også skapt bo- og bygningsmiljøer som virkelig er godt bevart. Da tenker jeg i første rekke på Nabbetorp, denne nesten autentiske perlen som har fått sluppet unna store såkalte utviklingsprosjekter, forklarer forfatteren og tilføyer:

– I denne delen av Østsiden lå teglverkene, sagbrukene, kolonialene og de små spesialforretningene tett i tett. En egen politistasjon fantes også på – toppen av Sindingsberget – altså det nåværende Nabbetorp.

Trond Berntsen (72), en av Skahjems mange hjelpere i bokprosjektet legger til:

– Da jeg vokste opp i Narntegata på Nabbetorp fantes hele 13 butikker her oppe. Det var bakerier, en pølsemaker, flere kolonialer og så videre. Alle lå ut til Nabbetorpveien i tur og orden!

– Etter at Fredrikstad ble anlagt i 1567, og kanskje særlig etter at byen fra 1663 ble bygd ut som en festningsby, gjennomgikk Østsiden-området store endringer. Gårder ble kjøpt opp av staten som la ut jorda til bebyggelse og etterhvert også som løkker for byborgerne. Dette skjøt fart fra midten av 1700-tallet, og vi fikk det som kalles «Bymarkene». Disse markene strakte seg fra Øra og opp til Selbak, poengterer Skahjem som anser Huseby- og Løkkeberg-gårdene som noen av de mest sentrale.

###

Fram til 1979 var dette et vanlig syn i «Gropa» mellom Lundheim og Sorgenfri: vogner (eller vagger på folkemunne) som fraktet leire fram til Narnte Teglverk. Foto: Fra boka «Glimt fra Østsias historie».

Unike bilder

Skahjems nye bok illustreres av en rekke bilder som aldri tidligere har vært publisert.

– Jeg har fått tilgang til mange familiealbum med portrettbilder, men også med motiver som viser hvordan det så ut på Nordby, Selbak, Huseby, Løkkeberg og Fjeldstad. I sær har Elin Olaussen og Magne Dypedahl hatt mye spennende materiale å bidra med. Hva gjelder manus så har jeg gjennom Hans Berger fått bruke intervjuer som hans far Tor-Inge Berger gjorde i sine «Veteranene forteller» som i mange år var faste innslag, først i Demokraten, senere Fredriksstad Blad og deretter Demokraten igjen, forteller en engasjert Skahjem og legger til:

– Hvis leserne av boka kan hjelpe meg med navn på personene på en del av gruppebildene og familiebildene, så vil dette være svært verdifullt. Jeg tenker nemlig å overrekke Østfold Fylkes Billedarkiv bildene dersom de kan kompletteres med navn, opplyser forfatteren.

Mer fra Dagsavisen