Nyheter

Delte meninger om blokker foran den gamle bebyggelsen

– Jeg bor her som femte generasjon i min familie. Å sette opp høye boligblokker i vannkanten her vil være å ta livet av vår egen fortid, sier Gressvik-beboer Espen Gresvik Schei. Han og naboene frykter planene om utbygging i nabolaget, men ikke alle ser like mørkt på det.

Av: Arne Børresen

– Vi flyttet hit for å få sjøutsikt. Kommunens planer for blokkbebyggelse i vannkanten har vi ikke hørt om før det stod i avisene.

Det sier Grete Ramberg og Elin Viken som nylig kjøpte seg en gammel enebolig i Kristian H. Dahles vei på Gressvik. Utsikten over Floa-flaket mot Fjeldberg og FMV kan vise seg å bli kortvarig dersom politikerne i juni bestemmer seg for å omgjøre elvebredden fra ferjestedet på Gressvik til Floa-brua til et område for boligblokk-bygging.

Historiske Gressvik

Sist uke slo eieren av Fredrikstad Marineservice, Ragnar Karlsen, fast overfor Demokraten at han ikke under noen omstendighet vil selge sin næringseiendom til Solid Prosjekt som ønsker å bygge boligblokker i området dersom arealplanen vedtas. Karlsen foretrekker heller å drive verksted- og opplagsvirksomheten videre slik han har drevet siden 1983.

– Karlsen har vår fulle støtte. Han er vår nærmeste nabo, og vi sier mye heller ja takk til during fra motorer og lukten av totaktsolje enn å bli ringet inn av høyblokker. Faktisk er det viktig at Karlsen får opprettholde sin virksomhet. Dette fordi de maritime virksomhetene som ligger langs vannet her er representerer selve kulturhistorien her på Gressvik. Det var vannet som bragte folk hit i sin tid, sier Grete Ramberg og får følge av naboen Espen Gresvik Schei.

– Jeg bor her som femte generasjon i min familie og skriver gjerne under på hva Grete sier: Her på det gamle, opprinnelige Gressvik slo folk seg ned på 1860-tallet da sagbrukstida ble innledet med hva det medførte av aktivitet på elva. Stedet var som en komplett småby å regne med skole, matvareutsalg, apotek og så videre. Tilførselsveien til vanns var helt avgjørende akkurat som på Vaterland og i Gamlebyen. Å sette opp en lang rekke med høye boligblokker i vannkanten her vil være å ta livet av vår egen fortid. Det tror jeg også folk i Gamlebyen og på Vaterland ville sagt om de ble presentert for en slik såkalt utvikling, hevder Gresvik Schei og understreker:

– Som sosiolog vet jeg også at slike transformasjoner ofte oppleves som negativt for oss mennesker. For vår mentale helse er det godt å oppleve samfunn som pulserer, hvor du har mennesker i arbeide og hvor virksomhetene blir møteplasser i samfunnet. En blokkbebyggelse byr ikke på slik aktivitet. Det har vi jo god erfaring med allerede i denne byen, sier Gressvik-karen og peker opp mot Vesterelva og høyblokkene der.

Ikke informert

– Har dere som bor i området fått muligheter til å påvirke prosessen i kommunen?

– Vi er ikke blitt informert om dette i det hele tatt. Nyheten om hva som skal skje har vi fått i avisene. Når vi deretter har ringt kommunen, har vi imidlertid fått bekreftet av Espen Eggen som steller med byggeplanene at det skal reises blokker hele veien fra ferjestedet til Floa-brua, forteller Elin Viken.

Tore Nilsen, en av andre naboene sier det slik:

– Informasjonen har vært lik null. Vi har ikke hørt noe som helst fra kommunen. Når det er sagt, så er det også vårt klare inntrykk at det skal bygges boliger her uansett. De har liksom bestemt seg, hevder Nilsen.

Medvirkning starter først med reguleringsprosessen

På spørsmål til plan- og samfunnsutviklingssjef Espen Eggen i Fredrikstad kommune om hvilken måte nabolaget er involvert på i den påtenkte bruksformål-endringen gir Eggen dette svaret:

– Arealplanen er et overordnet plannivå. I arealplanprosessen har det blitt arrangert flere åpne møter og planen har ligget til offentlig høring i to omganger. Det har med andre ord vært lagt opp til bred medvirkning i samfunnet, men ingen tilrettelagt for særskilte nabolag, opplyser Eggen og understreker:

– Arealplanen gir grunneierne en mulighet, men ikke en plikt til å utvikle området til bolig. Grunneierne har råderett over egen grunneiendom.

– Hvis naboene ikke er informert eller involvert – når vil dette skje?

– Før det kan bygges noe som helst, må områdene reguleres. Det er i reguleringsprosessen at det vil bli lagt opp til medvirkning.

– Hva tenker du om de allerede bosatte som mister utsikten til sjøen?

– De må belyse situasjonen i fremtidig reguleringsprosess, forklarer Espen Eggen.

– Tror det blir pent

Om mange misliker å miste utsikten og kulturtradisjonene ved «Gressviks vugge», finnes det også berørte som hilser blokkbebyggelsen velkommen.

En av dem er Knut Philip Halvorsen, daglig leder og eier av Slevikkilen Båtbyggeri:

– Jeg har ingen sterke følelser for stedet. Snarere tror jeg det kan bli veldig pent her om man bytter ut båtopplagsplasser og skur med boliger, sier Halvorsen.

bjarne aas båter knut filip halvorsen slevikkilen båtbyggeri

– For meg er det helt greit at kommunen legger til rette for boligbygging langs vannkanten, jeg tror det kan bli pent

, sier Knut Philip Halvorsen, daglig leder og eier av Slevikkilen Båtbyggeri. Foto: Erik Wiggo Larsen/arkiv

– Hva tenker du om bedriften du har bygget opp de siste 30 åra?

– Jeg lever av pengene som alle andre. Om åtte år skal jeg gå av med pensjon. Før den tid må jeg treffe et valg uansett. Spørsmålet er om noen har råd til å kjøpe anlegget i den hensikt å fortsette. Det tviler jeg på. Derfor tror jeg nok sjansene for å få greit betalt er større hos byggentreprenørene enn hos folk som vil inn i bransjen, sier den erfarne trebåtbyggeren som etablerte seg rett nord for Gressvik-bruket tidlig på 1990-tallet og som i dag sysselsetter syv årsverk.

Mer fra Dagsavisen