Debatt

Kamp mot forskjellsskolen starter med å si nei til private

Venstresiden blir ofte beskylt for å være ideologiske når vi sier nei til å privatisere, men «å privatisere for privatiseringens skyld» er da minst like ideologisk betinget.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Ingen er trygge i denne valgkampen – nå har Høyre trykket Rødts hovedsak «Kampen mot Forskjells-Norge» til sitt bryst.

Er det nye toner, ser vi en venstredreining av norsk politikk, eller er det et forsøk på å sminke egen retorikk? Høyre lokalt har en stund prøvd seg på Arbeiderpartiets retorikk og kampsaker, nå prøver de seg på Rødt.

«Skolen er hovedvåpenet mot forskjeller» skriver Truls Velgaard, Høyre i et debattinnlegg i Fredriksstad Blad. Skolen er en av de viktigste arenaene for å redusere forskjellene, men kan også være en akselerator for økte forskjeller.

Vi trenger ikke å se lengre enn til Söta bror før vi ser tydelig hvordan privatisering og frislipp har ført til et klassedelt skolevesen. Den likeverdige skolen i Sverige er historie og det er først og fremst arbeiderklassen som taper på det. Hvis man virkelig ønsker at skolen skal være et «våpen mot forskjeller», er det å si nei til etablering av private skoler en forutsetning.

Venstresiden blir ofte beskyldt for å være ideologiske når vi sier nei til å privatisere, men «å privatisere for privatiseringens skyld» er da minst like ideologisk betinget. Når det kommer til skole, er det gode grunner til å være særdeles skeptisk til høyresidens løsninger.

Høyres skolepolitikk har vært basert på mer teori inn i skolen, og så tidlig som mulig. Når 6-åringene kom inn i skolen skulle tilbudet baseres på det beste fra barnehage og skole, med både barnehagelærere og skolelærere i gruppa/klassen og lek som grunnlag for læring. Med Høyre i regjering ble det endringer, leken fikk mindre plass og barnehagelærerne var ikke lenger kvalifisert for 1. klasse.

Kampen mot økte forskjeller starter før skolestart.

Økt bruk av nasjonale prøver og standardiserte tester for å måle kvaliteten på både elever og skoler har ført til enda mer teoretisering og en undervisning retta inn mot prøveresultater, ikke læring. Rødt mener at skolen skal legge like stor vekt på teoretisk og praktisk læring, og at skolen skal være et sted hvor alle kan kjenne seg igjen, delta og utvikle seg. Rødt er mot all rangering av elever og skoler, og vi vil gjøre slutt på obligatoriske, standardiserte tester. Vi tror på samarbeid – ikke konkurranse – for å få en bedre skole.

Kampen mot økte forskjeller starter før skolestart. Først med et godt tilbud til barn og foreldre i helsestasjonen. Så et barnehagetilbud med kvalitet og bedre bemanning. Høyre har så langt vi kan se ingen barnehagepolitikk. Lokalt foreslo de et forsøk med kveldsåpne barnehager. I det sentrale programmet finner vi ironisk nok et punkt om foreldrebetaling i barnehage under overskriften skole.

Det er bred enighet om at det er billigere å forebygge enn å reparere, og oppvekstutvalget har fått presentert tall fra forskere om at vi får mer igjen for hver krone investert i barn under 6 år. Tidlig innsats i alder lønner seg, og det reduserer forskjellene.

Men skal vi virkelig få gjort noe med de økende forskjellene så må vi jobbe på mange arenaer parallelt. Da trenger vi et offentlig helsevesen som gir godt tilbud til alle, uavhengig av lommeboka.

Vi trenger et seriøst og anstendig arbeidsliv som er åpent for alle. Hvor hele og faste stillinger er regelen og deltid er unntaket, og hvor arbeidstakere har ei lønn å leve av. Og vi trenger et trygdesystem som sikrer alle et verdig liv.

Lite vil glede oss i Rødt mer enn at Høyre ønsker å være med i kampen mot Forskjells-Norge. Dere har anledning allerede i førstkommende bystyremøte, ved å si nei til etablering av flere privatskoler i Fredrikstad.

Mer fra: Debatt