Slik jobber vi med skolene

I kommunedirektørens budsjett for 2023 ble det på oppvekstfeltet foreslått å redusere lærerstillinger med over 20 millioner kroner, kutte stillinger i levekårsutsatte soner med 10 millioner kroner, kutte ressursstyrking i SFO, og kutte årsverk i arbeidet med barn og unges psykiske helse. Samarbeidspartiene har måttet veie dette opp mot vedlikehold, og vår prioritering har vært å ikke kutte menneskene som jobber rundt barna. Høyre, Frp, Krf, Venstre prioriterte annerledes i sitt budsjettforslag. De tilbakeførte kun lærerkuttet, men ikke de øvrige postene, og de la i tillegg opp til å kutte i årsverk i Fredrikstad kommune med 300 millioner kroner gjennom fire år. Det er en ærlig sak, men det er en prioritering. Og politikk er prioritering.

Det er ikke slik at alle skoler er elendige, og det er ikke slik at vi ikke bruker penger på vedlikehold i Fredrikstad. Tvert imot.

Vi ønsker allikevel å nyansere debatten som har fått løpe i spaltene: Vi har satt av litt over 80 millioner i vedlikeholdsmidler over investeringsbudsjettet, inkludert utbedring av utearealer og ENØK-tiltak, og en stor andel av disse går til skolebygg. Våre vaktmestere utfører løpende vedlikehold hver eneste dag for å sikre drift og reparere skader, og dersom det oppstår akutte situasjoner, som den på Begby skole, så utbedres dette selvsagt. Det skal være sikkert og trygt å gå på våre skoler. Men la oss slå fast først som sist: Vi er ikke fornøyde med alle skolene våre.

[ Ser store muligheter for Hvaler: – En godtepose av ting som skjer nå (+) ]

Så litt fakta:

Vi har 30 grunnskoler i Fredrikstad + Fredrikstad internasjonale skole. Disse 30 har fått sin egnethet kartlagt i en tilstand fra EG0 til EG3.

· 13 er kategorisert i beste tilstand, altså EG0.

· 12 er kategorisert i nest beste tilstand, altså EG1.

De resterende skolene er i ulike stadier med tanke på forfall og planer for utbedringer eller nybygg. Begby skole er kategorisert til EG3 – det vil si dårligst egnethet. Borge skole, Manstad skole og Årum skole er kategorisert til EG2-3 – det vil si nest dårligst egnethet. Kråkerøy ungdomsskole er kategorisert til EG 1-2 – det vil si midt på treet.

Det er flere skoler som er i prosjekteringsfase nå. Råkollen skole og Lunde skole vil få nye, flotte skoler, og der skal vi fatte investeringsbeslutninger denne våren og så starter arbeidet. Trosvik skole vil få ny gymsal, og byggingen av denne er i gang. Vi har også satt av penger til Rød skole på Kråkerøy. Det ligger inne i budsjettet vårt. Totalt skal vi bruke 1 milliard kroner på skole de neste fire årene.

Vi trenger hver eneste ansatt som jobber med barn og unges psykiske helse. Vi trenger å bygge sterke lag rundt barna.

Hva gjør vi videre med skoler og vedlikehold:

Begby skole er neste skole som står for tur, sammen med tilbygg og ombygging av Trara skole. Borge, Torp og Årum skoler skal vi også finne en løsning på, og det er ikke nødvendigvis den løsningen som ligger foreslått i plan for skolebygg. Dette jobber vi med nå.

Det er selvfølgelig frustrerende for dem det gjelder å være på en skole som ikke er bra nok, det forstår vi veldig godt, og derfor skal vi også gjøre noe med det. Men debatten må nyanseres, for det er ikke slik at alle skoler er elendige, og det er ikke slik at vi ikke bruker penger på vedlikehold i Fredrikstad. Tvert imot. Vi har noen få dårlige skoler, og disse står nå først i køen så snart vi vedtar plan for skolebygg til høsten. For vi er nødt til å se helhetlig på den fremtidige skolen, og bygge skoler som kan stå seg inn i fremtidens undervisning. Planen skal dreie seg om mer enn enkeltskoler, men om skolestruktur på et helhetlig plan. Vi ønsker å vise at det ikke skal være den minste tvil om at flertallspartiene har ambisjoner om å få alle skolene våre opp på et godt nivå. Men prosjektering, anbudskonkurranser, investeringsbeslutninger og utbyggingsarbeid tar dessverre tid. Og det vil ta tid uansett hvem som styrer kommunen.

Hvordan skal vi kunne finansiere vedlikehold fremover? Det skal vi få til ved å avvikle og omdisponere bygninger vi ikke har behov for, noe som kan gi store innsparinger på drift, som igjen frigjør midler til vedlikehold. Denne bestillingen ligger hos administrasjonen, og er i gang med å bli gjennomført. Dette er viktig både for barna, for de ansatte og fordi det gir en bedre kommuneøkonomi i det lange løp.

[ Debatt: Partiet som sitter med makten lokalt og nasjonalt toer sine hender og peker på at skolebygg er et kommunalt ansvar ]

Så litt bakgrunn om hvorfor ting er som de er:

I Fredrikstad kommune er det slik at vi har inntekter som ligger på omkring 84 prosent av landssnittet, og når det rundes opp med inntektsutjevning fra staten, ender vi på cirka 94 prosent. Samtidig er det slik at innbyggerne i Fredrikstad trenger kommunen sin ganske mye mer enn landssnittet. Det er et større tjenestebehov her, og det koster penger. Dette er det mange og sammensatte grunner til. Det viktigste for de rødgrønne samarbeidspartiene er å prioritere mennesker som utfører tjenestene.

For å komme oss ut av lavinntektsfella Fredrikstad befinner seg i, må vi jobbe langsiktig. Alle vi på rødgrønn side jobber aktivt inn mot egne partier nasjonalt for å gjøre noe med dette. Vi snakker om det i alle fora hvor vi representerer kommunen. Lokalt gjør vi også kraftige prioriteringer hvor vi de siste årene har kuttet titalls millioner i administrative kostnader og stillinger. Det er lett å være i opposisjon i opptakten til en valgkamp, men realiteten er at det må gjøres harde budsjettprioriteringer for å sikre et godt skoletilbud i kommunen, og disse prioriteringene er ekstra harde i en lavinntektskommune. Vi tviler ikke på noens intensjoner, vi tror alle vil det beste for Fredrikstad. For oss på rødgrønn side har det aller viktigste vært å skåne de ansatte i oppvekstseksjonen for kutt. Vi trenger hver eneste lærer. Vi trenger hver eneste ansatt som jobber med barn og unges psykiske helse. Vi trenger å bygge sterke lag rundt barna. Men vi trenger også robuste og gode skoler.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen