Skogbruk og biomangfold i Østfold

Av: Ola Martin Wergeland Krog, Naturvernforbundet i Østfold

Skog dekker 38 prosent av Norge og nærmere 70 prosent av Østfold. Samtidig som det blir mer eldre skog i Norge, minsker arealet med gammel naturskog raskt. Forklaringen på dette er at andelen gammel kulturskog øker, mens den gamle naturskogen, som aldri har vært flatehogd, hogges i raskt tempo. På landsbasis er hele 70 prosent av den produktive skogen flatehogd minst én gang, mens i Østfold har 87 prosent vært flatehogd minst én gang.

Skog er leveområde for ca. 60 prosent av alle kjente arter i Norge. Av de ti mest tallrike hekkefuglene i Norge, er åtte arter tilknyttet skog. Halvparten av de rødlistede artene lever i skogen og 84 prosent av dem i gammel skog, hvor mange er avhengig av døde trær.

I årene 1950–93 forsvant om lag 180 kvadratkilometer myr og sumpskog i Østfold på grunn av grøfting. De 4,6 prosent av arealet som var myrmark i 1970, ble altså halvert til 2,2 prosent i løpet av vel 40 år. Omfattende grøfting av myr og sumpskog har dessuten ført til en kraftig økning i nedbrytningen av torv og frigjøring av CO₂ og metan.

Naturindeks for Norge 2020 er laget for å si noe om tilstanden og utviklingen for biologisk mangfold i Norge. Her brukes 260 indikatorer for å vurdere ulike naturmiljøer. Skog fikk laveste indeksverdi (0,41) av de sju hovednaturmiljøene, der grenseverdien for god tilstand er satt til 0,60. Dette er en klar indikator på at skogbruket, slik det utføres i dag, er i sterk konflikt med målsettingen om å bevare biologisk mangfold. Den viktigste negative påvirkningen på biomangfoldet er bestandsskogbruk med flatehogst, med relativt kort omløpstid fra planting til hogst. Dette endrer skogens treslags- og alderssammensetning, og særlig leveområder knyttet til gamle trær og død ved blir få. Veibygging som splitter opp skogsarealene, samt hogst av de siste arealer med gammel naturskog, gjør at det nå er veldig vanskelig å nå Stortingets målsetting om ti prosent vern av representative skogstyper i Østfold.

[ Søppelet flyter på den ubebodde skogseiendommen  ]

Etter 2004 er så godt som alt skogvern i Norge gjennomført ved frivillig vern (FV), det vil si at grunneiere frivillig tilbyr potensielle vernearealer til staten. Grunneier forblir fortsatt eier av skogen, men kan ikke lenger hogge i den. Skogerstatningen fra staten er svært god og den er dessuten skattefri. Jakt, fiske og friluftsliv kan fortsette som før. Ordningen har ført til mange både små og store skogvernområder i Østfold, og vernearealet økte betraktelig fram til 2020.

I Norge er 5,2 prosent av skogen vernet, mens for Østfold er tallet 4,5 prosent, og det er en utfordring at det nå tilbys altfor få verneverdige områder fra skogeiersiden i Østfold.

[ Debatt: Moderne skogbruk i vinden? ]

Ulempene med dagens frivilligvern er at mange områder med betydelige verneverdier ikke blir tilbudt for vern, og at mange mindre arealer og skog med relativt lav verneverdi ofte blir vernet i stedet. Her bærer skogbruksnæringen et stort ansvar da det er de som er tillagt ansvaret for å motivere grunneiere slik at de viktige områdene kan tilbys vernet. Et ansvar de totalt har sviktet, da de i stedet trenerer og til dels motarbeider skogvernet, til tross for at skognæringen får mange millioner i året for å ta fram skog som bør vernes. Regjeringen må nå instruere næringen til å ta dette ansvaret på alvor.

Nåværende regjering har i tillegg redusert bevilgninger til skogerstatning (initiert av Senterpartiet), så nå må mange skogeiere kanskje vente lenge på å få utbetalt erstatning. Men dagens vernetempo vil det ta minst 50 år før vi når Stortingets mål om at 10 prosent av skogarealet skal være vernet. Jo lengre tid som går før tiprosent-målet nås, desto dårligere kvalitet vil verneområdene få, da store arealer med gammel verneverdig skog hogges hvert år som går.

[ Debatt: Skogen er i vinden! Men hva ønsker nordmenn av skogen? ]

Skogbruket fremhever deres bidrag til «det grønne skiftet» og fra «svart – til grønt karbon». Mer karbon bindes i skogen på grunn av økt skogvolum, synspunkter som støtter opp under mer avvirkning. Men når skogen hogges frigjøres svært mye karbon ved nedbrytning av røtter, hogstavfall (topp, kvist) og av store mengder sopptråder i jordsmonnet. Minst ¾ av karbonet som lagres i norsk skog, ligger under jorda ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA 2020). Når skogen hogges, frigjøres mye av karbonet som er bundet i jorda, og bidrar til økt utslipp av karbondioksid. Så dette regnestykket er langt fra så klart som skognæringen hevder.

[ Debatt: «Takk», for at veiens eneste lyspære fjernes og vi må brøyte veien selv ]

[ Fugler drukner i plastsøppel i Oslofjorden-reservat ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen