En del av meg har lyst til å skrike ut med den høyeste stemme: «Men, hva f! Er det mulig å være så j tjukk i hue? Bare fordi du er «kongen på haugen», moromann, eller for den saks skyld hvermannsen på gata, tror at du kan bare kan lire av deg rasistiske utsagn, krenke andre, hevde deg selv ved å tråkke på et annet menneske, – og at det skal liksom være greit?»
Men det ville nok vært litt merkelig, å stå aleine og skrike med den høyeste stemmen. Så her er mitt skrik, oversatt til ord i et innlegg:
For noen dager siden leste jeg en lang post på Facebook. Flere ganger. Litt sånn, – leste jeg virkelig dette? Den handlet om to mennesker, godt kjent for mange, godt kjent for å ytre seg. Den ene, – en ung forfatter og redaktør, den andre, – en komiker, TV og radiovert på min alder. De er nå parter i en sak der den ene er politianmeldt og etterforsket for rasistisk og aggressiv oppførsel. Ikke mange timer etterpå ble saken nappa opp i ulike nettaviser og delt på sosiale medier. Da begynte trollene i kommentarfeltet. Eller troll er kanskje ikke en riktig beskrivelse. Det er fordommer, hat, rasisme, brunt grums og flere kommentarfelt ble etter hvert stengt.
[ Atle Antonsen: – En trist og ubehagelig sak ]
Hvordan er det for mennesker med litt mer melanin i huden enn meg å lese dette, møte dette, om igjen, og om igjen?
Hvilke konsekvenser har rasisme på medborgerskap og vårt demokratiske samfunn?
Rasisme kommer til uttrykk på ulike måter. Det kan være ekstreme ideologier som bygger på at etnisitet og hudfarge skaper skiller mellom mennesker. («Rasisme | Amnesty International Norge»). Rasisme kan også være fordommer, hatefulle kommentarer og handlinger, stereotypier, hets, trakassering, utestenging og diskriminering på grunn av blant annet etnisk tilhørighet, religion, kultur eller hudfarge (Redd Barna).
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/LPXNHT6PGFFRFCPBUHVGGMBXXE.jpg)
Straffeloven paragraf 185 sier følgende:
Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter fram en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år.
Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres
a. hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse,
b. religion eller livssyn,
c. seksuelle orientering,
d. kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, eller
e. nedsatte funksjonsevne.
Black Lives Matter demonstrasjonen i Oslo samlet tusenvis av mennesker, mange i den yngre generasjon. En generasjon som ikke nøyer seg med lovord og løfter, men som krever handlingsplaner og konkrete tiltak. I etterkant av dette fikk vi historier fra både kultur og idrettsprofiler som synliggjorde deres opplevelse av rasisme på arbeidsplassen, i hverdagen, på skolen eller fotballbanen.
[ Kommentar: Deilig å være hvit i Norge ]
Innvandringsfiendtlige organisasjoner har blitt større og budskapet deres har blitt mer normalisert i offentligheten. Vi ser, opplever, hører og leser om rasisme som skjer på gata, idretten, sosiale medier, skolen og arbeidsplassen. En rapport fra Antirasistisk Senter (høst 2017) viser at skolen er den samfunnsarenaen hvor ungdommene i størst grad melder fra om opplevelser av rasisme.
Medietilsynet har gjort en undersøkelse på de unges erfaringer med hatefulle ytringer. 25 prosent i alderen 16–20 år svarer at de har opplevd en eller annen form for hatefull kommentar på̊ internett rettet mot seg i løpet av de siste tolv månedene. Fire prosent av befolkningen generelt svarer det samme. («Én av fire unge har opplevd hatprat på nett – Aftenposten»). Ytringsrommet begrenses da det er sterkt ubehagelig å bli utsatt for dette, og dermed begrenser man seg i offentlige rom.
Hatefulle ytringer har dermed direkte konsekvenser for demokratiet og medborgerskap.
Det denne konkrete saken med kommentarfeltet viser, er at rasisme eksisterer i beste velgående. At man kommer med en rasistisk ytring, betyr det ikke nødvendigvis man er en rasist. Jeg håper og tror i hvert fall ikke det.
Vi har alle et felles ansvar for et godt samfunn i utvikling.
Si ifra når du opplever rasisme, eller du observerer rasisme mot dine medmennesker.
Kommunen har flere tiltak for å opplyse og undervise om hva er rasisme er, hva det gjør med et menneske og oss som samfunn. Det er bra. Men kampen for et antirasistisk samfunn er langt fra over.
[ Omdømmeekspert: – Merkevaren Atle Antonsen får nå et «før og etter»-stempel ]
Norge er et mangfoldig samfunn og Fredrikstad er en mangfoldig by i vekst. Hvordan vi som samfunn behandler hverandre, hvordan man som majoritet behandler minoritet definerer kvaliteten på vårt demokrati.
Det bør være nulltoleranse for rasisme, diskriminering og trakassering. Jeg tror, håper og kjemper for Fredrikstad -Den Lille Verdensbyen- en antirasistisk sone.