Debatt

Nei til sjødeponi i Hvaler kommune, og nei til valgte mudringsmetodikk!

Et giftdeponi er det aller siste Ytre Oslofjord trenger nå. Se for deg at all sjømat fra Oslofjorden kommer med kostholdsråd om at må ikke spises av barn, og maks ett måltid per uke.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Håkon Borch, leder av Naturvernforbundet i Østfold - Tom Christian O Alnæs, fylkessekretær i Naturvernforbundet i Østfold og Jon Amtrup, leder av Fredrikstad og Hvaler lokallag.

Kystverket starter i disse dager opp sitt prøveprosjekt på mudring av skipsleia inn til Borg havn. Mudringsmassene skal deponeres i sjøen ved Svaleskjær, på tross av sterke advarsler i høringsuttalelser til saken, og lokal motstand blant annet vedtak mot deponi i Hvaler kommune. Vi i Naturvernforbundet i Østfold mener at Kystverket påtar seg en meget stor miljørisiko i dette prosjektet, og når de karakteriserer dette som et miljøprosjekt er det med all respekt å melde en nytale i Orwelsk stil.

Kystverket vet at mudderet fra Røssvikrenna utenfor Borg Havn og Fuglevikbukta som nå skal prøvemudres inneholder enorme mengder miljøgifter som har kommet fra tungindustri i nedre Glommaregion. Borregaard har selv rapportert at de i perioden fram til 1989 slapp ut 70 tonn kvikksølv til Glomma og 50 tonn med kvikksølv til luft fra klorkaliefabrikken. Driften fortsatte i 10 år til, så det er estimert 80–90 tonn kvikksølv i muddermassene ved utløpet av Glomma. I tillegg til er det store mengder kobber og PCB i muddermassene.

Noe som ville være «best available technology» er å suge opp massene, sentrifugere av vannet, og ta massene på land der man har kontroll på innholdet før man deponerer dem.

Det marinbiologiske økosystemet i Ytre Oslofjord har de siste årene endret seg dramatisk og flere fiskebestander har kollapset eller er under hardt press. Årsakene er enda ikke fullt ut forstått, men skyldes antakelig manglende nitrogenrensing i avløpsvann, nitrogen og partikkelavrenning fra landbruket, overfiske og tap av viktige nøkkelbiotoper som ålegrasenger (viktige gyteområder for torsk).

I en slik situasjon ønsker altså Kystdirektoratet og tilføre enda en stor miljøbelastning til problemene i fjorden, – mulig kvikksølvforgiftning gjennom sitt sjødeponi. Et giftdeponi er det aller siste Ytre Oslofjord trenger nå. Se for deg at all sjømat fra Oslofjorden kommer med kostholdsråd om at må ikke spises av barn og maks ett måltid per uke! Det kan bli konsekvensen av mudringsprosjektet til Kystverket. Vi vil bare minne om at ubåten på Fedje utenfor Sognefjorden er bestemt pakket inn i sand og begravd, siden det er ingen som tør å røre den siden den kan potensielt forurense fisken opp til Barentshavet. Den inneholder 60 tonn kvikksølv.

Det er sterk grunn til bekymring!

Kystverket sier de skal bruke «best available technology». De har derfor kartlagt massene i to omganger, og det som har fremkommet er at kvikksølvet er spredd ut i lommer over hele området. Det er svært vanskelig å forutse hvor det er høye konsentrasjoner. For å ta opp massene skal de bruke en «grabb» som tar massene opp i en lekter. Noe som uvegerlig vil røre opp sedimentene i vannmassene med stor mulighet for å spre kvikksølvet og kobberet ut igjen på overflaten. Her skal de prøveta massene, men de får bare unntaksvis svaret fra prøvene før de har sluppet massene ut i sjøen igjen.

Når de skal dumpe massene skal de ikke bruke siltgardiner da det er for mye strøm ifra Glomma. Muddermassene vil derfor spres vidt utover et stort område. Noe som ville være «best available technology» er å suge opp massene, sentrifugere av vannet, og ta massene på land der man har kontroll på innholdet før man deponerer de. De giftige massene kan så sendes til trygge deponier og de ufarlige massene kan brukes til andre formål eller deponeres. Dette blir imidlertid for dyrt for Kystverket. Men hva med kostnaden for miljøet i fjorden? Kvikksølv i naturen kan omdannes til organiske kvikksølvforbindelser, som er den giftigste versjonen av kvikksølv. Organiske kvikksølvforbindelser blir tatt opp av mindre organismer i næringskjeden og ender til slutt opp på middagsbordet vårt hvor det gir alvorlige skader på sentralnervesystemet.

Det er sterk grunn til bekymring! Naturvernforbundet i Østfold støtter derfor ordfører i Hvaler kommune Mona Vauger og Hvaler kommune i deres vedtak mot sjødeponi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt