Nå må politikerne agere!

Av: Anne Berit Løland og Karianne Hjørnevik Nes, leder og styremedlem Norsk Forbund for utviklingshemmede Nedre Glomma

Fredrikstad kommune er i en vanskelig situasjon. Utgiftene er større enn inntektene, oppgavene er flere enn de man får dekket inn fra statlige bevilgninger. Når konsulenter foreslår kjappe løsninger med enkle regnestykker trenger vi årvåkne og verdibevisste politikere.

Vi ber politikerne i Fredrikstad om å melde seg ut av konkurransen om å gi minst mulig tjenester, av dårligst kvalitet. La oss heller få en politisk diskusjon om hvordan kommunen skal ivareta sine plikter for å sikre den enkeltes rettigheter på en best mulig måte.

Det såkalte bærekraftsarbeidet har levert politikerne et usikkert beslutningsgrunnlag. Vi mener det er svært mangelfullt og støtter politikere som mener de trenger et annet og bedre beslutningsgrunnlag. Det er det tre grunner til:

1. Usikre sammenligningstall med andre kommuner. Regnestykkene i bærekraftsrapporten baserer seg på tall innrapportert fra kommunene i et system som kalles Kostra. Konsulentene bruker disse tallene for å beregne et kostnadsgjennomsnitt for kommunene knyttet til de ulike tjenesteområdene. Tjenesteområdet til funksjonshemmede heter 254. Problemet er at kommunene har organisert tjenester til funksjonshemmede på forskjellige måter. I Fredrikstad er de for eksempel spredt ut på tre ulike etater; Etat friskliv og mestring, tildelingskontoret og etat tjenester til funksjonshemmede.

Hva er konsekvensen av at man for eksempel kutter i avlastning i helger og ferier?

SSB sier dette i en rapport (Pilotundersøkelse om oppdeling av KOSTRA-funksjon 254) om status på dette tjenesteområdet: Funksjon 254 gir i dag i mange sammenhenger ikke tilstrekkelig styringsinformasjon. Siden innholdet i funksjonen er variert med tanke på målgrupper, tjenestetyper og virksomhetstyper er det vanskelig å tolke utgiftstallene knyttet til funksjonen. (….)

Funksjon 254 er dessuten i mindre grad egnet til å sammenligne kommuner. Det er i dag store forskjeller mellom kommunenes hjemmetjenestetilbud, både når det kommer til størrelsen på deres tjenestetilbud, sammensetning av tjenester, organisering og regnskapsføring av utgifter. Som følge av kommunens handlefrihet når det gjelder organisering av tjenestetilbudet, kan selv like store kommuner ha svært ulike tall. (….) Siden funksjon 254 rommer all denne variasjonen, gir den et svakt grunnlag for å sammenligne hjemmetjenesten mellom kommunene. Les mer om dette her.

2. Tjenester til funksjonshemmede er underbudsjettert. De siste fem årene har regnskapet vist en underbudsjettering i etat Tjenester til funksjonshemmede TTF (dette regnskapet rommer ikke utgifter til bpa, støttekontakt eller omsorgslønn, dette føres i andre etater). Administrasjonen kaller det overforbruk. I økonomiske handlingsplaner og budsjettsaker legges det fram budsjetter i balanse, med forslag til kutt i tjenestetilbud og kvalitet i tjenestene. Politikere må etterspørre konsekvensvurderinger for tjenestemottakere i disse sakene. Hva er konsekvensen av at man for eksempel kutter i avlastning i helger og ferier? Det er at lovens intensjon om å møte pårørendes behov for avlastning ikke oppfylles. Politikere som er opptatt av å prioritere kommunens oppgaver definert i Norges lover framfor andre prosjekter som ikke er definert i kommunens oppgaveportefølje vil da få verdifull styringsinformasjon. Interesseorganisasjonene kan gjerne hjelpe til med å konsekvensvurdere når administrasjonen ikke gjør det.

Tallene viser differanse mellom budsjett og regnskap i Tjenester Til Funksjonshemmede de siste fem år. Den store endringen mellom 2017 og 2018 skyldes ifølge kommunen at refusjonsinntektene som kommunen får for særlig ressurskrevende tjenestemottakere fra 2018 har blitt inntektsført sentralt i stab felles. 2020 var et unntaksår med korona. For 2021 er både budsjett og regnskap ekskludert koronautgifter.

Følgende figur viser hvorfor kutt i TTF vil ramme de mest sårbare;

3. Politikerne må legge andre faktorer enn kostnader til grunn for sine prioriteringer. Det er ikke slik at det er en uforklarlig økning i utgifter TTF; økningen skyldes flere brukere og større vedtak. Det er ikke snakk om sløseri. Tvert imot har Fredrikstad mye å være stolt av, det er den kommunen i Norge som har høyest andel fagutdannede ansatte (blant ASSS kommunene), en ønsket og villet utvikling. Fredrikstad har mange stolte og fornøyde brukere av BPA, i motsetning til nabokommunen vår Sarpsborg som ikke tilbyr BPA. Når Kristiansand er den kommunen i ASSS-samarbeidet som bruker minst på feltet, så er det fordi det er billigere å ikke yte lovpålagte tjenester enn å yte dem. Kristiansand kommune har i rapport både fra helsetilsynet og sivilombudet fått avvik på en rekke områder. For fullstendig liste se her.

Trondheim er en annen kommune administrasjonen mener det er grunn til å sammenligne seg med. Trondheim bystyre vedtok torsdag 20. oktober i år en tipunkts beklagelse til byens funksjonshemmede borgere for dårlige tjenester etter rapporten Kvalitet i bo- og aktivitetstilbud og tildeling av bolig fra Forvaltningsrevisjonen. Punkt 4 var en beklagelse for at tjenestene til bolig og arbeid over flere år har vært underbudsjettert. Les hele beklagelsen her.

Vi ønsker oss en politisk diskusjon som dreier seg om kommunens plikter, det å fremme sosial trygghet, bidra til økt likeverd og likestilling, forebygge sosiale problemer og bidra til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Kostnadstallene som KS produserer gjennom ASSS-samarbeidet, kan være noe av det farligste, mest forledende og minst meningsfulle beslutningsgrunnlaget politikerne kan bruke i disse diskusjonene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen