Jeg ble sjokkert da jeg leste om forslaget til ny løsning for Rolvsøyveien. Mesta/fylket/kommunen foreslår å bygge en luksus 1,4 kilometer sykkelvei langs Rolvsøyveien. Kostnad? Vanvittige 3–4 milliarder. Hvorfor, når det allerede finnes godkjente sykkel og gangveier? Jeg ser ikke mange brukere, bare sporadiske syklister og fotgjengere. Den miljømessige effekten for byen er helt ubetydelig. Biltrafikken er jevn på dagtid og tett i rushtiden. Veien har fartsgrense på 60 og brytes av sju rundkjøringer. Idiotisk nok ender veien i en dårlig to felts vei nord for Råbekken med et vekslende veisystem mot E6 ved Sandesund. Mot bysentrum ender den i en liten rundkjøring ved en husvegg.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/JCYKGA5FGJCKTP76LJHK3PXMFA.jpg)
Nå er jo myndighetene så stolte over å ha økt elbilandelen ved å subsidiere med flere titalls milliarder selv om bilen forurenser. Dagens elbiler er langt fra nullutslipp, men allikevel ganske rene. Dagens bilpark får snart tilgang til 85 prosent CO₂ nøytralt biodrivstoff, og renere hydrogen er på vei. På grunn av forurensing ved produksjon er dagens Hydrogen langt fra CO₂-nøytralt. Med andre ord miljøargumentet mot bensinbilen har ikke lenger samme tyngde som tidligere. Når man så tar i betraktning at CO₂-utslippene selv fra en liten hybridbil er lik eller mindre enn å gå, faller mye av miljøargumentet mot bensinbilen. Nytteverdien og «dør til dør»-fordelene gjør at bilen har kommet for å bli, selv om design og størrelse trengs å optimeres. Høyere frekvens og regularitet vil øke bruk av bussen, men den slår ikke bilen selv om myndighetene gjør alt de kan for å straffe bilbruk med økte skatter og avgifter, bompenger og parkeringsavgifter. Dette gjør det også dyrt og upraktisk med bil i sentrum.
Det nye forslaget har tydeligvis til hensikt å fremme bruken av sykkel, og delvis gåing, men jeg tviler på effekten. Om våren og sommeren fungerer gåing og sykling, men i surt vær på høsten og vinterstid ser jeg kun for meg at bruken av det foreslåtte nye milliardprosjektet kun fungerer for yngre entusiaster.
Prosjektet kan ikke gjennomføres før man har gjennomført en omfattende brukerundersøkelse. Gjennomføres det som foreslått vil det ende i trafikkaos. Jeg savner omfattende byplanlegging; arbeidsplasser versus bebyggelse og konsekvenser for trafikken; Ny bru ved Torp? Tunnel/vei fra Seut mot Råbekken?
[ 2+ på Seut skal opp til vurdering ]
Hva med integreringen av Gressvik og Kråkerøy? Ny jernbanetrasé? Ny firefelts vei fra Øra til E6? etc. etc. Infrastrukturen og byplanleggingen som den er i dag skaper mye og unødig trafikk.
Når jeg med voksne øyne ser tilbake på Fredrikstad etter 1950, under Gerhardsen og fram til 1970-tallet, er jeg imponert over helhetstankegangen. Øra sydet av liv med all slags industri; havn, diverse bedrifter som Gyproc, Titan og Kemira. PMV bygde haller for Denofa Lilleborg og utviklet formblåsing, akrylplater for Radionette og Tandberg. Jotun produserte polyester og maling. Ankerløkken, FMV og Seut med 3000 ansatte bygde skip. Minst 6000 jobbet med underleveranser: rørlegger bedrifter, snekkere, støperier som Jøtul, verktøymakere og sprøytestøpere. Trelastbedrifter, Unger kjemi, Bøckmann Glass,
etc. Forsvaret i Gamlebyen var omfattende og sysselsatte flere hundre. Hele Kongstenområdet ble planlagt ut fra bedriftenes behov. Når fløyta gikk på Denofa henholdsvis klokka 16 -16:30 og klokka 13:00 på lørdager, busset, gikk eller syklet tusenvis av arbeidsfolk fra bedriftene. De fleste bodde nær arbeidsplassen. En overordnet plan styrte by- og infrastrukturutbyggingen. Når bilsalget økte løp utviklingen løpsk med nye byggefelt langt unna byen. Dessverre økte dette behovet for nye veier og antall transportkilometer.