Utdypingen av Borg havn er en del av nasjonal transportplan, og er en del av flere tilsvarende prosjekter andre steder i landet, blant annet i Oslo som har hatt betydelige ettervirkninger av mudringen og deponeringen til sjø.
Hvor skal massene deponeres og hvordan vurderer man massenes kvalitet?
I Fredrikstad er det noen forhold som ikke har fått så stor oppmerksomhet. Det er to strømsystemer i Glomma. Det er overflatestrømmen som fører vann utover og understrømmen som fører vann opp mot Sarpsborg. At den er reell, ble illustrert ved at en jeg kjenner som hadde jobbet i en bilforretning, fortalte om noen biler som ble stjålet og kjørt på elva. De lette nedstrøms etter bilene, men fant de oppstrøms. Understrømmen er altså så sterk at den fører biler oppover mot Sarpsborg. Det vil si at masser som renner av på veien opp til overflaten ved masseuttak, vil renne både oppover og nedover elva.
:quality(70)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/Z47FHFEYXBEPTDTKE7YA6XOLIM.jpg)
Borregaards klor- alkalifabrikk slapp ifølge Borregaards egne tall ut 70 tonn kvikksølv til vann. Jeg vil anta at tallet 70 er et estimat. Jeg har hørt at de som jobbet på fabrikken skuffet kvikksølv som hadde havnet på gulvet med spade ned i sluk som endte opp i elva og kan muligens være uregistrerte utslipp. Man kan da tenke at tallet 70 kan være lavestimert.
Etter flommen i 1995, ble elva fylt med rennende ferskvann helt ned til bunn. Man kan anta at det ble ført ut store mengder med urene bunnsedimenter under flommen. Det er også sannsynlig at det ble rotet opp i sedimentene og at det kan ligge lommer med mer giftige sedimenter. Det ble illustrert ved den første undersøkelsen som ble gjort av bunnforholdene, der man rett utenfor havna fant punkter med store kvikksølvnivåer. I neste undersøkelse var kvikksølvet forsvunnet og erstattet av mindre giftig kobber. Det var også store avstander mellom prøvepunktene. Man kan altså tenke at man ikke vet hvor giftstoffene er. Måten man sjekket prøvene på, var blant annet med lukt og syn.
Kvikksølv som ligger i slike sedimenter vil påvirkes av bakterier som lever på bunnen. Disse bakteriene vil omdanne det metalliske kvikksølvet til organisk kvikksølv. Organisk kvikksølv er betydelig mer giftig enn metallisk, noe av det mest giftige som finnes ved at det tas lettere opp i levende organismer som fisk, krabber, blåskjell, mikroorganismer som spises av fisk og andre dyr. Til slutt vil dette organiske kvikksølvet ende opp på middagsbordet vårt, tas opp av kroppen og havne i hjernen og andre fettrike steder i kroppen som eksempelvis nervebaner og kroppsfett. Jeg vet ikke noe om halveringstid på dette, men vil anta at siden kvikksølv er et grunnstoff, vil dette ligge der i lang tid inntil det dekkes over av nye masser, som det muligens skal mudres i. Det kan være at det muligens ikke er så lurt å grave i dette ut over vedlikeholdsmudring.
[ Debatt: Sprenging og mudring må stanses inntil bedre metoder er utredet ]
Vi kan ut ifra forholdene tenke at det vil bli ført urene masser til en rekke av lokale og eksterne verneområder og at dette vil prege miljøet i vannet fra Sarpsborg til Hvaler og Koster.
Et annet problem er at masser som skal landdeponeres, øker i volum. Man ser dette når man graver i hagen. Det man graver opp øker i volum ved at det rotes opp i det. Det er ikke plass på land lokalt om man skal deponere de massene som er antatt så forurenset at de må deponeres. Spørsmålet er da, hvor skal det deponeres og hvordan vurderer man massenes kvalitet?
Det kan virke som at det er utfordringer ved denne utdypingen som får store konsekvenser om den ikke utføres forsvarlig. Spørsmålet er da hvor man legger lista for forsvarlighet. Det er et krav i Forvaltningsloven om at all forvaltning skal skje forsvarlig og denne utdypingen er et forvaltningsmessig relatert vedtak. Man må da anta at verneområder skal beskyttes mot urene masser og at urene masser ikke får uforsvarlige konsekvenser for livet i havet. Det er satt inn begrensninger på fiske av torsk og hummer og bryggeutbygging i forhold til ålegress og annet. Hvordan utdypingen vil påvirke dette vil bestemmes av graden av forsvarlig forvaltning av prosessen og de metodene man bruker til uttak av massene. Vi ser at Staten har gått på en smell i Høyesterett i forhold til vindkraftanleggene på Fosen. Vi ser også at Staten viser stor uvilje til å rydde opp i dette forholdet. Vi får håpe at Staten ser med andre briller på verneutfordringene i Ytre Hvaler nasjonalpark, lokale verneområder, Kosterhavets nasjonalpark og i sjøområdene generelt.