Debatt

Dyreverntilsyn øker dyrs status

NOAHs grunn til å foreslå Dyreverntilsyn er ikke at Mattilsynet ikke kan samarbeide. Det er at dyrevern fortjener å løftes som saksområde.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Siri Martinsen

NOAH har lenge arbeidet for at Norge skal få et eget offentlig Dyreverntilsyn. Mattilsynet svarer på NOAHs forslag, og motsetter seg dette. Kanskje ryggmargsrefleksen er å «bevise» at alt er bra nok som det er når man opplever å få kritikk. Men NOAH kritiserer egentlig ikke Mattilsynet, vi kritiserer den politiske beslutningen å klassifisere dyrevelferd som en underavdeling i tilsyn med matvarer. En slik klassifisering reflekterer en nedvurdering av dyr til «varer» for vårt forbruk. Og det fører til en rent praktisk nedvurdering av dyr i det daglige arbeidet, i konkurranse med mattrygghet og andre oppgaver.

Mattilsynets leder kan gjerne være uenig i at dyrevelferd nedprioriteres, men det er ikke en påstand NOAH tar fra løse luften. Dette er noe flere ansatte i Mattilsynet har fortalt den norske offentlighet om gjentatte ganger, selv om noen av dem har følt behov for å være anonyme. Det er også en erfaring NOAH har over flere års arbeid med bekymringsmeldinger, og et virkelighetsbilde som er bekreftet av Riksrevisjonen.

Det er bra at Mattilsynet vil forbedre arbeidet med dyrevelferd, og samarbeide mer med andre etater og organisasjoner. Men NOAHs grunn til å foreslå Dyreverntilsyn er ikke at Mattilsynet ikke kan samarbeide. Det er at dyrevern fortjener å løftes som saksområde.

Noen av Mattilsynets innvendinger virker rett og slett meningsløse. Selvsagt om et eget tilsyn for dyrevern etableres, vil det naturligvis ta over oppgaven med både tilsyn og regelverksutvikling for dyrevelferd, og det vil føre til overflytting av ressurser. Dette er ingen krise, og ligger i sakens natur når et nytt tilsyn tar over oppgaver. Men det vil også nødvendigvis føre til økning i og synliggjøring av ressurser til dyrevern. Det er overhode ikke «vanskelig å se for seg at andre kan overta oppgaven med å føre tilsyn med dyrevelferd». Da Mattilsynet ble opprettet tok det selv over oppgavene til fire statlige tilsynsmyndigheter. Hvem som gjør hva av statlige tilsyn er ikke hugget i stein, men et resultat av politiske prioriteringer.

Og dette er hovedgrunnen til at et eget Dyreverntilsyn er viktig: Det vil signalisere at vårt samfunn ser på dyr som mer enn midler til menneskers forbruk. Dyrevelferdsloven sier at dyr har egenverdi, men organiseringen av tilsynet med dyrevern reflekterer ikke dette. Dette illustreres av Mattilsynets svar til NOAH: Mattilsynet legger vekt på dyrene som ledd i «reisen fra jord og jord til bord» - altså noen dyrs «rolle» som mat. Mattilsynet skriver at de skal være tilstede «langs hele matkjeden», og at å «bryte denne kjeden, ved å flytte ut et viktig ledd, kan få store konsekvenser». Men å se på dyr først og fremst som et «ledd» i en «matkjede» har allerede store konsekvenser. Det fører til at dyrs lidelser på en rekke områder blir neglisjert. Dyr er ikke bare «ledd» i kjøttproduksjon. Dyr utnyttes i dyreforsøk; dyr lever som familiemedlemmer; dyr holdes i dyrehager; hjemløse dyr lider og ville dyr utsettes for ulike skadelige inngrep fra mennesker. Dyr lever sammen med oss, fortrenges av oss og utnyttes av oss. Dyr er «ledd» i mange kjeder og sammenhenger i samfunnet, og et Dyreverntilsyn vil måtte ha godt samarbeid med Mattilsyn, miljømyndigheter, helsemyndigheter og en rekke andre etater.

Fra Mattilsynets rapporter er det vanskelig å se om de har inspisert dyreforsøk eller dyrehager, hvor mange bekymringsmeldinger om familiedyr de følger opp eller om de i det hele tatt engasjerer seg i velferd for ville dyr. Fokus for Mattilsynet synes å være dyrene i nettopp matproduksjonen. Det trengs, men igjen lider dyrene av å først og fremst defineres som ledd i en «matkjede»: Såkalt kronisk dårlig dyrehold kjennetegnes ved at dyreeier skal få «sjanse» til å rette seg etter regelverket fordi næringsvirksomheten settes i sentrum, og de kronisk dårlige forholdene for dyrene kan strekke seg over tiår. Mattilsynet anmelder få saker som gjelder produksjonsdyr eller slakterier, selv om de dokumenterer rikelig med lovbrudd.

Dette høres unektelig ut som kritikk av Mattilsynet. Men NOAH vil heller si at det er kritikk av et system hvor dyr ikke ses på som viktige i seg selv, men primært er «ledd» i produksjon. Dyr som lider kan ikke gå til sak, eller løpe til villige avisredaksjoner med sin lidelseshistorie. Det kan derimot dyreholdere som med nebb og klør kjemper for å få fortsette sitt kommersielle dyrehold – til tross for gjentatte lovbrudd. Det er et vanskelig landskap å manøvrere for Mattilsynet. Det letteste er selvsagt å føye seg mer etter klagende dyreholdere enn umælende dyr. De siste årenes debatt om Mattilsynet har vist at det finnes de næringsaktører som ønsker et mer servilt Mattilsyn. NOAH skal ikke hevde at de har fått ønsket oppfylt. Men etablering av et eget Dyreverntilsyn vil en gang for alle fjerne eventuell tvil om hvem en tilsynsmyndighet for dyrevelferd skal ha som sin førsteprioritet; dyrene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt