Debatt

Byggeskikk, et vindu til historien

Når byggemetoder er så utbredt at den har satt et tydelig preg på bygningsmiljøet et sted kaller vi det for byggeskikk. En slags «skikk og bruk» for bygninger, avgrenset til et visst tidsrom, område eller kultur.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
.

Det er ferietid, og for mange betyr det at man reiser vekk. På norgesferie eller til andre land. Mange har kjørt bil eller tog denne sommeren. Når flyselskapene er upålitelige (og vi vet at flyturer er en klimaversting) er det å bevege seg langs bakken et godt, hvis ikke et bedre alternativ. Det tar litt lengre tid å komme fram, samtidig får man opplevelser underveis som man helt mister mens man sitter i et fly. Selve reisen blir ferien, og den starter i det øyeblikket du går på toget eller setter deg i bilen.

Du trenger ikke å reise langt for å se ulike eksempler på byggeskikk og lokale variasjoner.

Hvis du er en av dem som reiser sakte i sommer, ta deg tid til å kikke ut av vinduet mens du er i fart, gå en runde i byen du er i, og se hvordan husene endrer seg over landegrensene og fra distrikt til distrikt. Det kan være helt opplagte ting du legger merke til. Som at skogrike områder har hus i tre, eller at værutsatte fasader på kysten er bygget med robuste materialer.

Når byggemetoder er så utbredt at den har satt et tydelig preg på bygningsmiljøet et sted kaller vi det for byggeskikk. En slags «skikk og bruk» for bygninger, avgrenset til et visst tidsrom, område eller kultur. Ofte tar også nye bygninger på stedet inspirasjon fra og nytolker denne tradisjonen. Den forteller oss noe om påvirkninger utenfra, levebrød, tilgang på materialer, vær og klima, om byen har vært fattig eller rik eller hva som er viktige normer og verdier i et samfunn. Byggeskikken på et sted er som et vindu til historien.

Hvis du akkurat nå ligger på en strand og ser mot en vakker gresk landsby – send en tanke til de som bygde stenhusene som vokser rett opp fra fjellet, liggende mot trange gater hvor sola ikke kommer til, og som sammen med murveggene holder husene svale og behagelige på varme sommerdager.

Går du kyststien mellom de italienske Cinque Terre byene – forestill deg hvordan det var å være en fisker ute på havet som speidet hjem, og fant det uten problemer,  fordi hvert hus hadde sin helt unike farge nettopp for å kunne gjenkjenne det.

Er du i Amsterdam har du kanskje lurt på hvorfor alle husene er så høye og smale? I middelalderen ble husene skattlagt ut fra hvor bred fasaden var mot kanalen. Av økonomiske hensyn tvang det seg fram en tradisjon med å bygge smale, dype og høye hus, som vi i dag kjenner igjen som en helt særegen byggeskikk.

Visste du at vi har en helt egen byggemetode her i byen som oppsto i arbeidermiljøene langs Glomma i 1860 årene?

Du trenger ikke å reise langt for å se ulike eksempler på byggeskikk og lokale variasjoner. Norge har masse å by på, og hvert steds byggeskikk forteller sin helt egen historie. Ålesunds karakteristiske Jugendhus i mur er et resultat av den store bybrannen i 1904 hvor 850 trehus brant ned og byen måtte bygges opp på nytt. Bryggen i Bergen har klare referanser til bebyggelse i Hansabyer, en byggeskikk de tyske Hanseatene, som kom til byen for å drive handel, tok med seg. Sørfasadene på øya Smøla, ble kledd med trespon av kjerneved for ekstra beskyttelse mot harde stormer.

Alle disse husene forteller deg hvordan menneskene har levd, og lever nå.

Her i Fredrikstad kan man lese historien gjennom bymiljøene som representerer forskjellige epoker. Visste du at vi har en helt egen byggemetode her i byen som oppsto i arbeidermiljøene langs Glomma i 1860 årene? Det østfoldske Knubbehuset, et murhus av tre, er en helt lokal byggeskikk. Sagbruksarbeiderne tok med seg plankekapp hjem fra sagbrukene for å bygge hus, og dette murte de opp veggene av, som om det var en teglstein. Tilgjengelig restmateriale som ikke kunne selges fikk på den måten verdifull bruk for de som ikke hadde råd til å bygge på tradisjonelt vis.

Slik oppstår ofte byggeskikk og lokale variasjoner i byggemåter. Man bruker de materialene man har tilgang på, som passer best til lokale værforhold, i dette tilfellet også det som var mest økonomisk og godt egnet for selvbygging. Prøving og feiling gjennom flere år, og en felles forståelse av hva som er den vakreste, rimeligste eller sikreste måten å bygge på er resultatet.

Min oppfordring til deg som fortsatt har ferie er å være nysgjerrig når du kommer til et nytt sted. Bygninger, bymiljøer og lokal byggeskikk gir deg et verdifullt blikk inn i historien til stedet du besøker, som kan gi ferien din en ekstra dimensjon. Jeg har allerede begynt å drømme om neste års sommerferie. Kanskje blir det med tog, kanskje med bil. Hvem vet hvor vi til slutt ender opp, men jeg er helt sikker på at det som skjer underveis blir et eventyr.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt