For styret i Torbjørnskjærs venner: Knut Alnes og Ole Haabeth
Det var med stor uro vi mottok meldingen om at Johnny Arntzen var meldt savnet, en uro som ble avløst av sorg da han ble funnet omkommet.
Johnny var en sann ildsjel som levde og åndet for kysten og kystens miljø- og kultur. Han var opptatt av allmennhetens tilgang og kjempet en kamp mot alle mulige stengsler. Kysten var Johnnys arena og helt spesielt sto den ytre delen av Hvaler hans hjerte nær. Her følte han et spesielt ansvar og her tok han også en rekke initiativ og nedla en formidabel innsats.
For å nevne noe: Han tok initiativ til hedring av Henry A. Larsen som var en svært betydningsfull person i Canadas arktiske strøk, men svært lite kjent i sin fødekommune. Johnny syntes dette var for ille og ved hjelp av gode støttespillere foranlediget han at byste ble reist og vei ble oppkalt etter ham.
Johnny tok sammen med andre tak i rehabiliteringen av «skipbruddenhytta» på Heia og var med å starte Heias venner. Da arbeidet med rehabiliteringen av Akerøy fort stoppet tok Johnny tak i dette også, bidro med egne midler og fikk blant annet gjenopptatt Akerøydagen.
Vi i Torbjørnskjærs venner fikk gleden av å dele Johnnys store engasjement for denne perlen av et gammelt fyr, kanskje det flotteste fyret i Oslofjorden og definitivt det vanskeligst tilgjengelige. Den siste jobben han fikk gjort her var gjenoppmalingen av Havfrua, hvor han fikk med seg kunstneren Egil Torin Nesheim til å «gjenoppfriske» havfrua som Nesheim malte for snart 30 år siden.
Johnny kalte seg selv kystredder og kystsheriff. I takknemlighet og i ærbødighet lyser vi fred over ildsjelen og kystredderen Johnny Arntzen.