Hvaler satser på vekst og arbeidsplasser innen fiskeri og havbruk

Som ordfører i en fiskerikommune har jeg sendt brev til fiskeri- og havministeren for å belyse de utfordringene våre aktører innenfor fiskerinæringen står overfor. Vi vil alle satse mer på blågrønn næringsutvikling, men det er veldig viktig at denne utviklingen ikke svekker lønnsomheten til fiskeriene. I tilknytning til Utgårdskilen fiskerihavn er det 120 arbeidsplasser. Våre lokale fiskere merker at miljøtiltak som co₂-avgift og svært høye drivstoffkostnader presser næringen. De ønsker mer forutsigbarhet for sin yrkesutøvelse.

Når det gjelder infrastrukturen på land, er næringen godt fornøyd. Fylkesveien tåler tungtransporten, og det er gjort store investeringer i kaier og anlegg.

Vi bidrar også til at fremtidens behov for kompetanse innen fiskeri blir dekket.

I lys av FNs bærekraftsmål er det viktigere enn noen gang at norske fiskere er i stand til å høste sunn og klimavennlig sjømat.

Elevene ved fiske- og fangstlinja på Kalnes videregående skole har eget klasserom i Utgårdskilen. Om bord i lokale fiskebåter får de nødvendig opplæring og lærlingplasser. Det er flere unge som ser for seg en fremtid som fisker. Men skal de unge og vi andre fortsatt ha tro på at rekefisket er noe som gir en god arbeidsplass, må fiskerne på veien mot det blågrønne skiftet sikres vilkår som sørger for lønnsom drift.

Situasjonen i dag, som følge av svært høye drivstoffpriser, er ikke holdbare.

Skal fisket lønne seg, må flere båter dra lengre av gårde, og de må trosse mer vær og vind. Disse forholdene øker bruken av drivstoff og går på sikkerheten løs. Arbeidsplasser kan gå tapt. Det er ikke rom for å permittere ansatte slik andre næringer kan gjøre.

[ Mobiliserte for Hvalers rekefiskere ]

Det er helt klart at fiskeflåten på kort og mellomlang sikt er helt prisgitt kostnadene på drivstoffet. Fra 2020 til i dag har prisene økt med mer enn 300 prosent. Løsningen er å innføre samme refusjonsordning som våre naboer Sverige og Danmark vurderer å innføre. Det handler om å kompensere ekstraordinære ordninger for økt drivstoffkostnader som følge av Russlands krig mot Ukraina. Dagens norske ordning kompenserer for CO₂-avgiften, men kompensasjonen kommer først ett og et halvt år etter at CO₂-avgiften er betalt. Dette binder kapital og kan gi uheldige utslag i en ellers krevende økonomisk periode. Dessuten innebærer de høye drivstoffprisene dyrere sjømat til forbrukerne. Dette påvirker salget og øker sjansen for at folk velger biff på grillen fremfor reker en varm sommerkveld. Biff gir dessuten større CO₂-avtrykk enn reker.

Den særnorske CO₂-avgiften for fiskeflåten har ikke fått klimagassutslippene ned, men har i stedet redusert næringens økonomiske evne til å kunne foreta klimainvesteringer.

I lys av FNs bærekraftsmål er det viktigere enn noen gang at norske fiskere er i stand til å høste sunn og klimavennlig sjømat. Det er av stor betydning på lang sikt å sørge for at ikke arbeidsplasser og infrastruktur går tapt på grunn av økonomiske utfordringer som lett kan løses på kort sikt. Det vil bli svært krevende, kanskje umulig, å gjenskape disse arbeidsplassene. Det må derfor svært viktig at det raskt settes inn tiltak som kompenserer for de ekstraordinært høye drivstoffkostnadene og avgifter som er i ferd med å ødelegge lønnsomheten i fiskerinæringen.

Den særnorske CO₂-avgiften for fiskeflåten har ikke fått klimagassutslippene ned, men har i stedet redusert næringens økonomiske evne til å kunne foreta klimainvesteringer. Et virkemiddel kunne være å opprette et fond til bruk for forskning på utvikling av alternative typer drivstoff og av enda mer bærekraftige fiskeredskaper. Gjennom tilgang på slike ressurser vil næringen lettere kunne tilpasse seg det grønne skiftet gjennom innovasjon og gründervirksomhet. Dette ville også arbeidet med en frisk Oslofjord tjene på. Næringens vilje til å bidra til omstilling kommer klart fram gjennom utviklingen innen rekefisket. Her er bruk av rist med minimal bifangst et godt eksempel på at fiskerne med sin kunnskap har ønske om og vilje til å delta i arbeidet for et mer skånsomt og bærekraftig fiske.

I Skagerak-området er presset på å privatisere strandsonen stort. Utvikling av fritidseiendommer ved strandkanten eller kaikanten innebærer store verdier og utbytte til de som lykkes. Utleiehytter presenteres som gode næringsprosjekter, men ender ofte opp som private hytter. Denne type «snikprivatisering» av strandsonen er noe som den rødgrønne posisjonen i Hvaler misliker sterkt.

Vi står opp for en aktiv næringspolitikk der slike hytteprosjekter kamuflert som reiselivsnæring ikke får slippe til der det skal være fiskeri og arbeidsplasser. Men det kan jo komme andre politikere til makten, politikere som er mer velvillig stemt overfor markedskreftene og lar hyttebygging på fiskerikaia vinne fram. Det er veldig viktig at myndighetene i hele Skagerak-området sørger for at fiskeriinfrastrukturen holdes i hevd og videreutvikles slik at den ikke kommer under press fra krefter som ønsker privatisering. Gode vilkår for fiskerinæringen vil hindre at verdifull infrastruktur, blågrønne arbeidsplasser og verdiskaping går tapt for alltid.

[ Debatt: Vindturbiner med høyde opp mot 340 meter, og et høyintenst blinkende lysorgel i toppen ]

Grønn næringsutvikling er fremtiden. 70 prosent av jordoverflaten er hav og 90 prosent av biomassen vår finnes i havet. I dag bruker vi bare 2 prosent. Havet er Norges store fortrinn, og det skal det fortsatt være også etter at oljekranene er stengt. Høsting av nye arter og nye bærekraftige fiskemetoder krever både kompetanse og infrastruktur. Her er det av stor betydning også å nyttiggjøre seg av den kompetansen og infrastrukturen som finnes lokalt. I dag vet vi at organismer som tunikater, skjell og tare bidrar til å rense havet, på den måten kan vi få fremtidige næringer i havet som både gir arbeidsplasser og en renere Oslofjord.

Havforskningsinstituttet har i sitt pilotprosjekt knyttet til Skagerak foreslått at et område på 100 km² rett utenfor Hvaler skal fredes for alt fiske. Det opprinnelige området utgjorde 10 km². En eventuell fredning av disse 100 km² vil få store negative konsekvenser for rekefisket, det kan bety slutten for fiskerinæringen på Hvaler. Havforskningsinstituttets forskere bør forstå at vi trenger «havets voktere» der ute hver dag hele året. Instituttet har nemlig behov for fiskernes kompetanse og innsikt i sin innsats på veien mot en frisk Oslofjord. Vi fra Hvaler forventer derfor at fiskerne blir tatt med på råd og at man finner løsninger som ikke bidrar til å svekke fiskerinæringen i Skagerak, men derimot bidrar til å utvikle en blågrønn næring, noe som også vil være ett av vilkårene for å gjenskape en frisk Oslofjord.

Mot denne bakgrunn skal nevnes at jeg nylig sammen med ordførerne i Egersund og Lindesnes har tatt initiativet til et møte der kystens ordførere mobiliseres for å se hva vi kan få til i fellesskap for å trygge fiskerinæringene i våre kommuner. Gjennom et bredt samarbeid er mulighetene større for utvikling av nye blågrønne produkter, felles satsinger og løsninger på veien mot et mer bærekraftig samfunn.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen