Debatt

Var det bedre før?

Vår genetiske programvare kobler kroppens motorikk og bruk av hendene til direkte utvikling av vår IQ. Noen kan snart ikke skrive.

«Tidligere tok jeg fakturagiroene i en mappe. Kjørte ned til banken på Østsiden, ventet litt på ekspedering mens jeg pratet med folk uten mobil.»
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Utviklingen går med stormskritt og data- og telebransjen står på med nyheter. For ikke mange år siden hadde vi CD-er og USB-sticks i tillegg til minnekort fra Camera/Video. Det funket, og det fine var at det var miljøvennlig og sugde ikke strøm når det ikke var i bruk. Nå er vi på nettet 24/7 med telefon, nettbrett, PC/Mac og milliarder av «duppeditter» som står på døgnet rundt. Disse systemene sluker mye strøm når de ikke er i bruk; sju kilowatt per gigabyte eller over 20 prosent av klodens energiforbruk som estimeres til + 260 PW i 2050. Langt over hva solcellepaneler og vindmøller kan skaffe.

Ulf Tolfsen, pensjonert designer, produktutvikler og oppfinner.

Jeg ble minnet om problematikken når vårt fibernett nylig ble kuttet og var borte et par dager. Forbindelsen med verden var kuttet. For å si det på klart Fredrikstad språk; Ikke en dritt fungerte. Verst var det med forbindelse med kommune, stat og bank. DNB og Altinn var vekk.

Før helgen skulle vi betale regninger til det nye bomselskapet. Regningen skulle vært på nettbank, men vi fikk skriftlig inkassovarsel samtidig med faktura. Telefonnummer sto ikke på fakturaen så etter en lang venting med skrytprat og callsenter info fikk jeg svar og unnskyldning. Prøvde DNB, men fikk feilmelding og kom ikke gjennom via kodebrikke og passord, sammenbrudd i datanettet. Ringte banken og oppga personnummer og tasting 1, 2 og 4. Etter mye venting og skryt av DNB sine tilbud med musikk fikk jeg vite at; «Det er mange forespørsler, men våre operatører gjør det de kan, du er nummer 50 i køen» … Blodtrykket var nå over 200; «Jævla drittbank»! Mitt spontane utbrudd resulterte i kjeft fra kona. Prøver igjen på mandag, men er forberedt på å besøke banken i byen som man ikke når via telefon.

Jeg bør nevne at jeg foretrekker Mac og nettet, framfor telefonen som har for små taster for mine fingre. Jeg gjør som store selskaper og Google anbefaler, ring å få direkte svar framfor «ørten» SMS-er.

Så til; «Var det bedre før?». Jeg må svare ja. Min kone og jeg disponerer to Mac-er til 40.000 kr, den ene tilhører jobben. Vi kunne ha greid oss med laptoper til 6.000 kroner per stykk, men maskinene våre har funket i snart fem år. I tillegg har vi en I Pad og hver vår I Phone. Med andre ord utstyr til 75.000 eksklusiv nett. Staten har fått inn nesten 20.000 bare i form av merverdiavgift for utstyr man må ha for å snakke med det offentlige.

Nå er jeg ingen racer på tastaturet, men når vi går gjennom permer, regninger og fakturaer med koder, passord og printer går det fort et par timer. Nesten aldri går dette uten små trøbbel.

Tidligere tok jeg fakturagiroene i en mappe. Kjørte ned til banken på Østsiden, ventet litt på ekspedering mens jeg pratet med folk uten mobil. Dette tok i alt 30 til 40 minutter uten å investere titusenvis av kroner. Det funket alltid og det sugde ikke strøm kontinuerlig!

Ja da, nå har vi ny teknologi med 5.000 prosent flere muligheter enn jeg trenger, men hva annet har jeg oppnådd enn frihet til å ordne ting når det passer meg? Bakdelen med det er imidlertid at kvelder

og helger flyter i ett med vanlige arbeidsdager. Når til og med Google og Microsoft slår alarm har det gått langt. For meg kan gjerne alt av regninger og kommunikasjon med det offentlige automatiseres, men det vil kreves stålkontroll. En gjeng «fjortiser» ble intervjuet og var selv sjokkert over åtte timer med daglig telefonbruk. Man lever gjennom internett, Facebook og Instagram, men prater mindre sammen. Påvirket av «influensere» så de helt like ut.

Kanskje må dette sees på som en del av «evolusjonen», men vår genetiske programvare kobler kroppens motorikk og bruk av hendene til direkte utvikling av vår IQ. Noen kan snart ikke skrive.

Vi står nå foran et nytt stort paradigmeskifte med kunstig intelligens. All teksting og kompleks bruk av data og programvare må bli mer på brukernes premisser. Tusenvis av rene administrative datajobber kan automatiseres og frigi kapital til verdiskapende jobber. Mens vi venter på dette og selvkjørende transportmidler kan vi håpe på at menneskets følelsesstyrte og irrasjonelle måte å handle på kan styres bedre. Kriger og atomvåpen må elimineres. Vi har nok med å løse våre miljøproblemer. Kanskje blir det bedre i framtiden?

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt