I artikkel i Nationen fra NTB, datert 19.05, fremkommer det at ulv angivelig befinner seg over bestandsmålet og dette fremstilles som bekymringsfullt og problematisk. Tull med tall og bestandsmål er det som er bekymringsfullt og problematisk her.
Det hevdes fra NTB at vi har 125/129 ulver, men det er inkludert de som har tilhold i både Norge og Sverige. 51/52 av disse oppholder seg bare på norsk side. De andre 73/74 skal faktisk bare regnes som 0,5 og da er vi nede i 36,5, altså 87,5 totalt, ikke 125/129.
Men som om ikke det er nok; Døde ulver er også medregnet i totalantallet ulv, selv om alle vet at er du død, så fins du faktisk ikke lenger og kan ikke regnes med i manntallet. 33 rødlistede ulver er dessverre blitt skutt og drept i vinter. I tillegg er tre drept i trafikken og to på ‘skadefelling’ hittil. En har ‘forsvunnet’ senest nå i forrige uke. Det ‘forsvinner’ for øvrig ca. 20 ulver hvert år, blant annet som følge av krypskyting og giftåte. Da sitter vi igjen med ca. 49 (!) ulver i Norge akkurat nå. Det tas forbehold om at dette tallet også er omtrentlig, da ulvetelleren ikke er oppdatert. Men at vi har kritisk få ulver, er helt sikkert.
Tull med tall om ulv gjøres for at det skal se ut som om vi har flere ulver enn vi har. Dette er manipulasjon med tall for å legitimere jakt.
Rovviltnemndene i region 4 og 5 vil enstemmig (takk skal dere ha, Haabeth og Lund fra MDG – hvor er dere?) skyte enda 10 ulver til i påvente av ny jaktsesong som starter 01.12.
For første gang på mange år har vi nå ingen helnorske familiegrupper i Hedmark. De stabile revirene er skutt og oppløst. De kunne fungert som buffer mot streifende ulver fra øst, men nå er portene åpnet av jegerne med myndighetenes velsignelse. Disse streiferne ønskes hjertelig velkomne av oss som ønsker å verne om truede arter fordi de kanskje byr på nye gener som er sårt tiltrengt i en hardt prøvet norsk ulvebestand hvor det nå i praksis skytes ulv hele året. Dessverre skytes også streifulver for sikkerhets skyld, i tilfelle de kanskje kan ta beitedyr, selv før beitesesongen. De får ikke en sjanse til å etablere seg og ‘du skal ikke sjekke genene før ulven er skutt’ i henhold til god norsk forvaltningsskikk. Og dette til tross for det illevarslende lave antall individer vi har. Dette er verken levedyktig eller langt mindre bærekraftig. Alle rødlistede arter skal ned en trusselkategori, ifølge statssekretær Heen fra Sp. Dette sier han mens politisk praksis går motsatt vei, de går åpenbart for utrydding.
Skal løver vekk? Tigre? Hvithaier? Fjellrev? Isbjørn? Alt skal vekk? Eller bare våre fire store?
I NTBs talltull bygges det altså argumenter for å berede grunnen for å ta ut de gjenværende familiegruppene inne i sonen og fortsette utryddingen av ulv i Norge. Merk mine ord, se hva rovviltnemndene etter hvert nå vil kreve av lisensjakt foran vinterens blodigste, mest brutale eventyr – troféjakta på ulv.
[ Debatt: Keiserens nye klær – om den moderne bondehæren, politikernes hellige ku ]
Og når det gjelder bestandsmålet, så er det satt til 4–6 ynglinger per år. Det er ikke forenlig med faglig fundert og vitenskapsbasert kunnskap om genetikk. Politikerne hører ikke på forskerne og forskerne tør ikke snakke med utestemme. 4–6 ynglende par var i utgangspunktet (2004) kun satt som et politisk kompromissbasert minstemål. Nå er det blitt et maksmål, hvilket utledet betyr at ‘forvaltningen’ jobber kontinuerlig for å få bestandene ned på bestandsmålets minstemål. Nå jobbes det i tillegg for å redusere dette ytterligere, ned til ca. 3–5 ynglende par, tror jeg. Ingen andre land opererer med maksmål på rødlistede arter. Bare Norge har en ren utryddingspolitikk mot kritisk truede arter.
Hvis motstandere av kritisk truede arter som ulv og andre rovdyrnøkkelarter skal tas på ordet, så er de som innrømmer det, opptatte av å utrydde norsk ulv fordi den er innavlet. Da bør en naturlig konsekvens nettopp være å ivareta alle immigranter og dessuten innføre mange nye individer med friske gener fra øst, gjerne på gummihjul. Vi har imidlertid nok et problem. Ulv kommer ikke fra en utømmelig kilde. Nå vil Sverige sette minstemålet sitt ned til 170 individer. Da kan vi ikke lene oss på Sverige lenger, men vi må faktisk ta et selvstendig ansvar for egen, levedyktig ulvebestand. Alle skjønner jo at innavlsargumentet fra motstandersiden bare er et vikarierende motiv. Ulven skal vekk. Det er motstandernes mål. Skal løver vekk? Tigre? Hvithaier? Fjellrev? Isbjørn? Alt skal vekk? Eller bare våre fire store?
