Støre og Vedum har ikke kunnskap om vanlige folk

Av: Joachim Agerup Løkkevik, forfatter, tidligere medlem av Arbeiderpartiets homonettverk, og elev ved Daghøyskolen i Fredrikstad

Nå er det vanlige folk sin tur, sa Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum før stortingsvalget i 2021. Endelig skulle usosiale kutt og Høyres gavedryss over de rike bli historie. Vedum dro landet rundt på kaffeslaberas og talte renholdsarbeidere, taxisjåfører og bøndenes sak, mens Støre engasjerende fortalte om hvordan unge voksne som slet med å komme inn på jobbmarkedet, spesielt unge menn, skulle bli tatt inn i varmen. Siden da er det vel blitt temmelig åpenbart at verken Støre eller Vedum har noen kunnskaper om hva vanlige folk strir med.

Tirsdag 3. mai stod en lattermild og jovial finansminister stolt og fortalte på Debatten på NRK at det norske folk, selv med økende priser på omtrent alt som en trenger, ikke kom til å gjøre at vanlige folk ville få dårligere råd. Tvert i mot, vanlige folk skulle faktisk sitte igjen med mer penger når året er omme, siden skattelettelser og lønnsøkning ville gjøre at folks lommebok ville bli ørlite tykkere innen 2023. Problemet var bare at han valgte å ta utgangspunkt i en familie som omtrent ikke eksisterer, og som uansett ikke hadde trengt å bekymre seg om endene kom til møtes.

Vedums familie er av den velstående art, kun 10 - 20 prosent av familiene i Norge kunne kjenne seg igjen i regnestykket som ble presentert. Hadde Vedum valgt en familie fra majoriteten av Norge, eller en familie vanlige folk kunne kjenne seg igjen i, ville nemlig regnestykket mest sannsynlig gått i minus. Men vanlige stortingspolitikere kunne nikke «ja» og si seg enig i denne fremstillingen. Selv ledere av Rødt, som betaler opp mot 30 prosent av stortingslønna til partiet, kan bo komfortabelt på Nordstrand i Oslo. Single, som utgjør 40 prosent av befolkningen, lavtlønnede, uføretrygdede, pensjonister, studenter, renholdsarbeidere, taxisjåfører, bønder, sykepleiere, lærere, butikkmedarbeidere, mellomledere, ja, la oss si vanlige folk, kjente seg ikke igjen i denne «Vedums familie», siden de ikke får utbetalt 500.000 kroner etter skatt, eller om man er to, 1.000.000 kroner etter skatt.

Jeg vet ikke om jeg kan kalle meg for en av det vanlige folket, for jeg er ikke sikker på om noen har en klar definisjon på hva det er. Jeg har relativt høy utdanning, men har en psykisk lidelse og såkalte hull i CV-en, er singel, har lav inntekt, leier bolig, handler for det meste på Kiwi, men full av motivasjon og håp om en bedre hverdag. Jeg vil kalle meg velfungerende, men med utfordringer og en sårbarhet som jeg har måttet ta hensyn til. Naiv anser jeg meg ikke for å være, men det kan være naiviteten tok litt overhånd med Arbeiderpartiet og Senterpartiets seier i fjorårets stortingsvalg.

Naiv anser jeg meg ikke for å være, men det kan være naiviteten tok litt overhånd med Arbeiderpartiet og Senterpartiets seier i fjorårets stortingsvalg.

Rett før nyttår fikk jeg et nærmest uforståelig brev fra Nav, om at uføretrygden min kom til å bli redusert, og inntekten jeg kunne ha ved siden av uføretrygd ble hevet uten at det gikk utover uføretrygden, om jeg skjønte brevet riktig. Arbeiderpartiet hadde nemlig kommet med et forslag om at det kom til å bli mer attraktivt for fullt og delvis uføretrygdede å jobbe mer, om deres allerede spinkle sikkerhetsnett, ble enda spinklere. Jeg måtte pusse brillene og lese en gang til, da jeg trodde jeg hadde lest feil, at det var Høyre som hadde kommet med dette forslaget, siden de har lang tradisjon for å ta fra de som allerede har minst fra før. Men nei, det var et forslag fra Arbeiderpartiet. Dette ble, til alle det gjaldt sin store glede, nedstemt, da det på Stortinget heldigvis er andre partier som ønsker vanlige folk en bedre hverdag.

[ Yngve Hågensen: – Jonas gjør en jævla god jobb, statsrådene er jeg ikke like fornøyd med ]

Strømpriser og bensinpriser er rekordhøye, vårt daglige brød har aldri vært dyrere, renta skal opp, krigen i Ukraina har gjort verden mer usikker enn noen gang, vanlige folk er oppriktig bekymret. Undersøkelser har vist at folk har større bekymringer rundt sin egen og verdens økonomi nå, enn under finanskrisen og tidligere kriser. Folk, og kanskje mest de unge, er redde, og det er vanskelig å finne optimisme for fremtiden. Likevel har vi politikere som omtrent ikke vet hva det er å være en del av folket, de opplever ikke bekymringene vi andre har, for de er sikret på alle måter. Vi har i tillegg en finansminister som står og ler og er jovial og ikke skjønner selv hvorfor å trekke frem en omtrent ikke-eksisterende familie med 1.000.000 kroner utbetalt etter skatt, ikke er beroligende for den gjengse nordmann, hvem nå det er.

Jeg kritiserte Erna Solberg både i 2017 og 2019 for at hennes usosiale kutt gjør hverdagen enda hardere enn fra før for oss som har minst. Jubelen var stor i mitt hjem, bestående av én person, da Støre og Vedum vant valget i 2021, og jeg tenkte, nå er det vanlige folk sin tur. Men hva hjelper det med partiledere og politikere som taler vanlige folk sin sak, når de ikke aner hva det vil si å være en av folket? Jeg oppfordrer Støre og Vedum til å få kunnskap om hvordan det er å være et vanlig menneske, slik at folk flest kan kjenne seg igjen i hva det er Ap og Sp i det hele tatt snakker om.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen