Debatt

Produsere mat burde være noe av det viktigste vi gjør

Dette handler om matvaresikkerhet, miljø, kulturhistorie og selve rota i den norske folkesjela.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av ordførerne: René Rafshol, Råde kommune - Reidar Kaabbel, Våler kommune - Theodor Bye, Marker - Karoline Fjeldstad, Rakkestad kommune - Anne Grete Larsen , Skiptvet kommune - Håkon Tolsby, Aremark kommune og Mona Vauger , Hvaler kommune.

På vegne av innbyggerne ønsker vi å markere frykten for å miste noen av det viktigste vi har i landet gjennom dette oppropet.

Landbruksforetakene har gjennom høsten og vinteren opplevd sterk prisstigning på de fleste innsatsfaktorer, og det ser ut til at kostnadsveksten bare fortsetter. En hektisk periode med våronn som skal legge grunnlaget for årets inntekter står nå for tur. Kostnadsøkningen rammer alle produksjonene.

Høye gjødselpriser gjør at mange kornprodusenter fort kan prioritere å dyrke fôrkorn framfor matkorn. I en tid med usikkerhet rundt matkornsituasjonen på verdensmarkedet bør det være et mål å dyrke matkorn, men det må være økonomisk lønnsomt for den enkelte bonde. Næringen er preget av uro og bekymring for at inntektene ikke vil strekke til for å dekke løpende kostnader, renter og avdrag og ikke minst innsatsfaktorer for neste vekstsesong. Sammen med økte gjødselpriser, materialkostnader, energipriser og generell prisøkning i samfunnet, så vil den samlede belastningen bli stor for en allerede presset næring.

Kommunene er bekymret for næringens mulighet til å tåle de prisoppganger som vi er vitne til nå og hvilke følger det får for evnen til å sikre nok norsk matkorn både på kort og lang sikt. Kommunene ber regjeringen bidra til at landbruksforetakene gis sikkerhet til å gjøre innkjøp av blant annet gjødsel m.m. for neste års vekstsesong allerede i høst. Dersom den usikkerhet som vi nå merker får bre seg, kan dette fort gå utover avlingsnivå, investeringsevne og -vilje, areal i drift, beredskap for matmangel m.m.

De mindre landkommunene i Østfold finner det nødvendig å be om at det ses særlig på kostnadsveksten for innsatsfaktorene i landbruket sammenlignet med manglende prisøkning på landbruksproduktene. Det er også viktig for oss å påpeke at med sterke signaler om strengere miljøkrav fra 2023 må det følge økte bevilgninger i RMP-potten til Østfold og Akershus. Det må lønne seg å drive miljøvennlig jordbruksproduksjon.

Kostnadsveksten har ikke vært kompensert for, og bonde etter bonde kaster inn håndkle. En jordbærdyrker gjennom 45 år har nå gitt seg, og andre er i prosess med å trappe ned. For 30 år siden fikk bonden 30 kroner for 500 gram jordbær. Det de fikk for kurven i fjor var 35 kroner i snitt. Inflasjonsjustert skulle denne kurven ha kostet 55 kroner. Det samme kan tas for alle produksjoner.

Prima matkorn fikk bonden betalt kr 3,85 i 1989 – førti år senere får bøndene som produserer korn 3,90 i snitt. Inflasjonsjustert skulle prisen vært kr 7,85.

Disse tallene viser med all tydelig at det ikke er økonomisk bærekraftig å drive landbruk i Norge, og bonden kan ikke lenger drive dugnad for dagligvarebaronene, som det nå er 3 stykker igjen.

Bøndene skal levere på å produsere et stort mangfold av matvarer til en økende befolkning og i et mer krevende klima. Samtidig har krigen i Ukraina vist hvor sårbare vi er i forhold til matvaresikkerhet og at det har vekket oss til å forstå hva det betyr å kunne ha en større selvforsyningsgrad på mat.

Å produsere mat betyr mer enn matsikkerhet. Det er grunnmuren i hele vår kulturarv. Lokal matproduksjon henger også tett sammen med reiseliv og opplevelser, noe som gir ringvirkninger til næringslivet og mange arbeidsplasser spesielt i reiselivskommuner. I Hvaler kommune er landbruket helt nødvendig for å ivareta et nasjonalt verdifulle naturtyper og kulturlandskap. Landbruket leverer folkehelse, ikke bare gjennom kortreist mat, men gjennom sin opprettholdelse av kulturlandskapet. Lønnsomhet ved å gjerde og bruke utmarksbeite har gjennom de siste årene blitt mye dårligere etter at utmarksbeite for småfe er sterkt redusert fra tilskuddsordningene. Frivillig arbeid/hobbyarbeid, omsorg og interesse for kultur og dyr alene gir lite smør på brødskiven.

Hvis landbrukets primærproduksjon reduseres så vil det også ramme næringsmiddelindustrien i Østfold som betyr veldig mange arbeidsplasser.

Kommunene vil gjerne bidra til å sikre tilstrekkelig og variert mat av god kvalitet. Da må landbruket gis slike trygge rammebetingelser at produksjonen opprettholdes. Denne tryggheten må sikres, det er viktig for hele landet!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt