La humla suse

Akkurat sånn har jeg det nå. Algoritmene som bestemmer hva jeg ser i sosiale medier, artiklene jeg blar opp på i avisen eller innslagene på Dagsrevyen, alle har de samme budskap: Det haster med å redde naturen, og vi må stoppe å bygge den ned.

Siden yrket jeg har valgt gjør meg til en stor del av problemet, er jeg kanskje ekstra oppmerksom på det som står om nedbygging og menneskelig aktivitet i urørt natur, en viktig årsak til klimakrisen vi står midt oppe i.

Er det mulig å hindre tap av natur med en stadig økende befolkning, og flere som vil flytte til byene? Ja. Et tiltak er fortetting. Det betyr at vi ikke tar i bruk urørt natur eller dyrket mark, men heller bygger der det allerede er hus. Men det er også helt nødvendig at vi begynner å endre vår egen holdning til hvor mange kvadratmeter vi faktisk trenger. I arealdelen til Fredrikstads kommuneplan (KPA) er et av hovedgrepene å redusere arealbruk per innbygger med seks kvadratmeter per person per år i planperioden.

[ Pernille skal gi nasjonale råd om arkitektur, bokvalitet og nabolag ]

Når jeg møter nye kunder som vil bygge på eller bygge nytt, spør jeg ofte: «Trenger du å bygge så stort? Kan du klare deg med mindre? Trenger du å bygge på i det hele tatt? Kanskje det du ønsker kan oppnås med smartere løsninger eller endring av rom inne i boligen du allerede har?»

Siden yrket jeg har valgt gjør meg til en stor del av problemet, er jeg kanskje ekstra oppmerksom på det som står om nedbygging og menneskelig aktivitet i urørt natur, en viktig årsak til klimakrisen vi står midt oppe i.

Noen syns nok dette er rare spørsmål fra en som lever av å tegne hus. Enkelte sier ting som «Vi har jo så god plass i dette landet, kan det være så farlig å bygge mer?»

Ja, det er faktisk det det er. Farlig for naturen, farlig for biologisk mangfold, og til slutt, farlig for oss. For vi er helt avhengig av naturen for å kunne overleve på denne planeten.

Og for et rot vi mennesker har stelt i stand.

Tenk, i løpet av de siste 100 årene har vi klart å ødelegge mer av jordas dyreliv og planter, enn vi har gjort noen gang før i menneskehetens historie. Vi har sendt kloden vår, og generasjonene som kommer etter oss, ut i en uviss og ustabil fremtid, fordi vi ikke har evnet å se konsekvensene, og prioritert oss selv foran alt annet liv. Det blir vi (i hvert fall jeg) stadig minnet på.

En sak på Dagsrevyen for noen uker siden handlet om villreinen som ikke lenger har tilfredsstillende beiteområder som en følge av menneskelig aktivitet. Først og fremst er det utbygging av alpinanlegg og nye hyttebyer, men også turgåing i og tett på villreinens beiteområder som er skyld i dette. Det stenger de gamle trekkveiene, og snevrer inn leveområdene dyrene har. I dag er villreinen rødlistet. Det betyr at den står i fare for å dø helt ut i Norge. Som en konsekvens stenger Den norske turistforeningen 16 turisthytter på Hardangervidda fra 1. mai til 10. juni, slik at villreinen får en pause fra oss mens de kalver.

Når vill natur, myr og skog bygges ned, forsvinner artsmangfoldet, men vi mister også vår viktigste allierte i klimakampen.

Verdens naturfond – WWF – skriver at 68 prosent av verdens dyreliv har forsvunnet de siste 50 årene. 12 av våre norske biearter har ikke blitt sett de siste årene, og har trolig dødd ut. De oppfordrer alle til å etablere bievennlige balkonger og hager, med ville blomster og mer menneskeskapt natur.

[ Debatt: Narnteskogen er viktig for naturmangfoldet ]

Naturvernforbundet har publisert to dystre artikler denne måneden. Den ene om hvordan massiv hyttebygging truer den norske naturen fra sør til nord, den andre om hvordan planer for firefelts motorveier spiser seg inn i sårbar natur og nasjonalparker, og deler opp leveområder for dyr og planter.

Den menneskeskapte naturen blir enda viktigere når de naturlige leveområdene til dyr og planter blir bygd ned.

Hvorfor er dette så kritisk? Fordi bier og andre insekter er helt nødvendige for pollinering av blomstrende planter og dermed for matforsyning til mennesker og dyr. Når arter dør, trues balansen i mange økosystemer. Livsgrunnlaget vårt står i fare. Når vill natur, myr og skog bygges ned, forsvinner artsmangfoldet, men vi mister også vår viktigste allierte i klimakampen.

I en kommentar i Nationen 20. april, skriver de tre forskerne Carlo Aall, Vigdis Vandvik og Dag O. Hessen at byggestopp i naturen er et nødvendig klimatiltak, siden naturen har en formidabel evne til å ta opp og lagre CO2. Denne kapasiteten må vi øke hvis vi skal nå klimamålene, ikke redusere den.

Det er her du og jeg kan bidra. Den menneskeskapte naturen blir enda viktigere når de naturlige leveområdene til dyr og planter blir bygd ned. Når du leser dette, er det en nydelig maidag. Naturen og insektene har våknet fra vinterdvalen og trenger vår hjelp. Dra til Isegran og kjøp en av de flotte biekatedralene til Håpets Katedral. Gå ut i hagen, på balkongen eller takterrassen og så blomstereng. Sørg for at de både har bolig og mat. Og neste gang du ser et insekt, en bie eller en humle, ikke slå den i hjel. La den suse. Den er en superhelt.

[ Storesand: – De beste teltplassene forsvinner fort ]