For Senterkvinnene i Østfold: Gerd Berit Utgård, Hvaler – Elin Tvete, Fredrikstad og Gry Mossikhuset, Råde
Hurdalsplattformen slår fast at regjeringen ønsker å «gradvis innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid (…) med frihet for skolene til å organisere dette selv.» Formuleringen i plattformen har flere utfordringer:
- Den legger ansvaret for gjennomføringen tilbake til skolene.
- Den presiserer ikke at måltidet bør baseres på lokal matproduksjon.
- Den presiserer ikke at matservering må gjøres av andre tilsatte enn lærere; Lærere skal ha ansvar for opplæring.
- Den presiserer ikke at måltidet skal være gratis for elevene.
- Den presiserer ikke at ordningen må finansieres ved statlige bevilgninger.
Et nasjonalt panel satt sammen av 34 uavhengige eksperter innen ernæring og folkehelse har pekt på skolemåltidet som et godt virkemiddel for å nå målene om sunnere kosthold blant barn (økt inntak av frukt, grønnsaker og fisk og redusert inntak av sukker og mettet fett). I tillegg hevder FN at skolemåltidet er et sentralt virkemiddel for å oppnå bærekraftsmålene.
[ Debatt: Fredrikstadskolen må nå bli tatt på alvor ]
Det finnes en rekke forsøk og modeller for skolemåltider i Norge. Alle viser god effekt på både faglig og sosial læring. I Tromsø har man erfart at tett samarbeid med dagligvarebransjen og å ansette kokkeutdannede som assistenter i skole/SFO gjør tilbudet rimelig og godt. I Hobøl er det tilbud om gratis skolemåltid basert på frivillig arbeid fra både Bygdekvinnelaget og lærere. I Vinje i Telemark står kommunen for løsningen.
Et sunt, gratis og kortreist skolemåltid for alle elever krever politisk vilje. Derfor vil dette være en av hovedsakene til Senterkvinnene i Østfold i 2022.