Vi vil ha fred – ikke krig

Verden trenger fred nå. Pandemien ser ut til å være på retur, og vi kan se litt lysere på tilværelsen for hver dag som går. Mørketida er over, og det er stemning for mer samarbeid og tillit.

Den tilspissede konflikten mellom Nato/USA og Russland om Ukraina må dempes, ikke økes. Ingen ønsker krig, ødeleggelser og ragnarok for millioner av mennesker midt i Europa igjen. Vår egen og Norges rolle må være å skape fred og forsoning. Ukraina- konflikten kan og må løses ved dialog, ikke på slagmarken.

Denne uka har vår egen NATO- sjef og tidligere statsminister, Jens Stoltenberg, framstått som en beinhard og hissig krigshauk i møtene mellom USA, Nato og Russland om hvordan Ukraina- striden kan løses. Dette er selvsagt en del av et spill, men er det nødvendig å opptre slik? Vinner vi noe på det, og fører det fram?

Det er uansett en rolle som kler Stoltenberg dårlig. Det er lite som minner oss om den bevegede statsministeren som sto så fast, ledet rosetoget gjennom Oslos gater og sørget åpenlyst over alle ungdommene som ble drept på Utøya for bare ti år siden.

Vi kjenner ikke igjen noe av hans fars forsonende flegma i politisk væremåte og stil. Thorvald Stoltenberg var noe så sjeldent som en klok og elsket utenriksminister og ambassadør for kongeriket. Han bidro aktivt og praktisk nettopp til det vi trenger mest – avspenning og forsoning. Han var på mange måter Norges svar på Willy Brandt.

La Rygge flyplass bli et fredssenter, ikke et bombemål!

—  Frode Rekve

Norsk forsvars- og utenrikspolitikk har hardnet til de seinere årene. Vi har igjen havnet mer og mer i lomma på annerledes tenkende og brautende militære ledere og politikere i USA. Den overbevisende norske standhaftigheten som landsfader Einar Gerhardsen sto for i årene etter 2. Verdenskrig, er nesten helt borte.

Selv midt under den kalde krigen mellom Nato/USA og Sovjetunionen/Warszawa- pakten var det et fast prinsipp i norsk utenriks- og forsvarspolitikk at vi ikke skulle provosere russerne. Vårt utenrikspolitiske og militære mål var å bidra til fred gjennom forsoning og dialog.

Etter Berlinmurens fall deltok til og med russiske generaler som observatører på Nato-øvelser utenfor Norge. Grensene mellom Norge og Russland i Finnmark ble gradvis åpnet, og handel og samkvem blomstret.

Flere kjente norske militære ledere og forskere roper nå et betimelig varsku om hva som er i ferd med å skje med den norske forsvars- og sikkerhetspolitikken. Denne uka har tidligere generalinspektør for hæren, leder for FNs observatørstyrke i Midtøsten og president i Norges Røde Kors, Robert Mood, advart kraftig mot at Norge, etter USAs ønske, nå spiller en stadig mer og mer aggressiv rolle i forhold til Russland i nordområdene.

[ Debatt: Nei til utvida amerikansk militarisering av Rygge ]

Dette er en meget farlig og usikker vei å legge ut på. Faste amerikanske baser i Norge for ubåter og bombefly med atomvåpen provoserer russerne kraftig og blir selvsagt bombemål i en eventuell væpnet konflikt. Til nå har protestene mot denne mildt sagt dristige krigspolitikken vært tydeligst i Nord-Norge.

Jeg har tidligere bedt vår egen fredelige og imøtekommende ordfører og stortingsmann gjennom mange år, Svein Roald Hansen fra Arbeiderpartiet, stille seg i spissen for en synlig protest mot forslaget om at også Rygge sivile flyplass skal gis bort som fast atombombe-flyplass for amerikanerne. Hansen tok ikke opp den hansken. Dessverre.

Da er det på tide at folk selv tar saken i egne hender. Vi må våkne og protestere mot krigshissingen. Stortinget må stemme NEI til baseavtalen med USA. Vi vil ikke ha faste amerikanske militærbaser på norsk jord! Vi kan i stedet tilby Rygge som fast arena for fredsforhandlinger. Et ypperlig ledig sted i et fredelig norsk landbrukslandskap med nok plass, vidt utsyn og fine fasiliteter.

La Rygge flyplass bli et fredssenter, ikke et bombemål!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen