Debatt

Det må være plass til alle i herberget

Juletiden går mot slutten og vi nærmer oss et nytt år med nye muligheter. Jeg håper at 2022 blir året der vi alle tar del av den antirasistiske bevegelsen – fordi god inkludering leder til et mer funksjonsdyktig samfunn.

Diverse people group stacked joined hands in pile close up view, multiethnic team friends students together as racial unity concept, partnership coaching training, teambuilding, support in teamwork
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Hannah Rødsten, AUF i Østfold

Det første steget mot endring er å erkjenne at rasismen fortsatt foregår rundt oss, og utgjør et problem for både barn og voksne. Dette kommer blant annet frem i den nye forskningsrapporten til bufdir om tilhørighet blant utenlandsadopterte. Det kan riktig nok være vanskelig å orientere seg i samfunnsdebatten i 2021. Fake news, konspirasjonsteorier og cancel culture er fenomener vi stadig må forholde oss til. De samme ordene kan gjøre det fristende å skygge unna viktige debatter. De kan gjøre det fristende å sitte stille i båten, i frykt for å drukne i farvannet rundt.

Hvis vi skal få bukt med rasismen må vi riktig nok slå ned på den når den skjer, der den skjer. En antirasist er ikke bare i mot rasisme, men står aktivt opp mot rasisme. Både strukturell rasisme og hverdagsrasisme kan eksistere i beste velgående selv om de fleste i teorien synes rasisme er dumt. Har du for eksempel en venn som stadig kommer med rasistiske vitser, eller en bestemor som nekter å slutte å bruke n-ordet? Da er sjansen stor for at vennen din kommer til å fortsette å fortelle rasistiske vitser, og på den måten videreføre skadelige holdninger. Sjansen er stor for at bestemoren din kommer til å bruke n-ordet også utenfor julens familieselskaper, og videreføre et ord som historisk sett er knyttet til folkemord og diskriminering. På den måten lever rasismen videre, og påfører stadig nye generasjoner ny smerte.

Black Lives Matter-protestene markerte et viktig vendepunkt. Når tusenvis av mennesker samlet seg foran Stortinget for å ta avstand fra rasisme generelt og det grusomme drapet på George Floyd spesielt, vekket det et håp om en bedre fremtid. For mange var drapet på Floyd dråpen som fikk begeret til å renne over. Mange fikk øynene opp for hvordan rasismen fortsatt eksisterer rundt oss i dag, også her i Norge. Hvis 2022 skal bli året hvor vi for alvor beveger oss mot et rasismefritt samfunn, bør vi huske på det som skjedde på stortingsplassen sommeren 2020. George Floyd ble myrdet på grunn av en kolonial arv vi er ansvarlige for å ta et oppgjør med. Et spøkelse av en gammel samfunnsstruktur som vi trodde tilhørte fortiden, men som dessverre fortsatt eksisterer blant oss.

For meg handler denne tiden av året om kjærlighet og fellesskap. Det er en tid for å gi og dele. Antirasisme handler på mange måter om det samme. Det handler om å rydde opp i urett, så vel som å rydde plass til flere. Mange kommer til Norge og føler på utenforskap. Det er mange som har bodd i Norge hele livet, som fortsatt føler på utenforskap. Jeg er med i AUF fordi vi setter fellesskapet først, og fordi vi jobber aktivt for å skape et samfunn som inkluderer. Jeg er antirasist fordi jeg tror vi er alle tjent med å rydde plass til flere i det norske herberget. Fordi god inkludering leder til et mer funksjonsdyktig samfunn.


Mer fra: Debatt