Byens liv

Den tette, nære byen er idealet. Man snakker om nærhetsbyen som et mål for fremtidig byutvikling, hvor det er kort vei til alt man trenger. Til jobb, skole, handel og fritidsaktiviteter, og hvor det sosiale livet kan leves. En levende og attraktiv by med mennesker i gatene, på plasser og fortauskaféer, førsteetasjer med utadrettede aktiviteter og tilbud, og kontorer og boliger i etasjene over. Alle hverdagens gjøremål skal enkelt kunne nås på 10 minutter, helt uten å bruke bil.

«The Death and Life of Great American Cities» skrevet av byplanlegger og aktivist Jane Jacobs, regnes som en av de mest innflytelsesrike bøkene om byplanlegging i moderne tid. Den kom ut allerede i 1961, men den er stadig like aktuell.

Fremsynte Jacobs kritiserte hvordan modernistisk planlegging som satte bilen og motorveiene foran alt ødela for etablert byliv, handel og nabolag i USA. Men boken peker også på hvordan man kan gjøre byene til levende, attraktive og menneskevennlige steder å bo og jobbe.

[ Pernille Kolstad Heen: Fredrikstad trenger en arkitekturstrategi ]

Den danske arkitekten Jan Gehl bygger videre på tradisjonen om å bygge og utvikle byer som setter innbyggerne først. En av Gehls grunntanker er at byen må planlegges rundt mennesker, ikke rundt biler. Voksende byer og steder som skal tiltrekke seg folk må være interessante for de som skal bo der, gi dem opplevelser og legge til rette for forretningsliv og handel. Forskningen Gehl har gjort viser at byer som har mennesket i fokus også er mer miljøvennlige og helsefremmende. Boka «Livet mellom husene» fra 1971 har blitt en klassiker, og oppfølgeren «Byer for mennesker» (2010) er en oppsummering av den dokumentasjonen Gehl og hans kollegaer har funnet ved grundige byromsundersøkelser og forskning på byliv gjennom 40 år. Den viser hvordan man kan få til god planlegging av liv, byrom og hus. I den rekkefølgen.

Der danskene tar utgangspunkt i livet, menneskene og byrommet først, går vi nordmenn altfor ofte rett på å planlegge for huset. Her har vi fortsatt mye å lære.

Boken gir innsikt i en vesentlig forskjell i hvordan man planlegger byer og steder i Danmark og Norge. Der danskene tar utgangspunkt i livet, menneskene og byrommet først, går vi nordmenn altfor ofte rett på å planlegge for huset. Her har vi fortsatt mye å lære. Omsorgen for de som skal gå eller sykle forbi, bruke gaten eller plassen utenfor bygget har et mye større fokus i vårt naboland. Danskene bruker byene sine aktivt for å gi innbyggerne gode møteplasser for et sosialt liv, og oppfordrer til fysisk aktivitet ved å prioritere myke trafikanter fremfor bilene. Sykkelslangen i København, en sykkelbro hevet over byens trafikk, er et godt eksempel på det.

Men det skjer heldigvis fremskritt også i Norge, og vi lar oss inspirere av gode forbilder. Oslos nye gatenormal ble vedtatt i 2020, og vant nylig Landskapsarkitekturprisen 2021.

Den nye standarden for gater i Oslo er unik i norsk sammenheng. Den stiller blant annet krav til at byen skal ha blågrønne arealer – altså vegetasjon og vannelementer som sørger for overvannshåndtering, og plass til myke kvaliteter i bybildet på bekostning av biler og harde, grå flater.

Torg og plasser som tidligere var parkering har de siste årene tatt tilbake sin opprinnelige funksjon som sosiale møteplasser. Bilene har flyttet inn i p-hus, flere av oss går og sykler. Grepet har gitt økt byliv til gatene.

«Oslos nye gatenormal er en revolusjon! Det er den første førende offentlige veilederen for byrom og gater som viser et tydelig brudd med en 70 år gammel tradisjon om å prioritere biler. Det gir en åpning for alle andre om å gjøre det samme» skriver juryen. I en nær fortid var bilen hovedpersonen også i Fredrikstad. Men torg og plasser som tidligere var parkering har de siste årene tatt tilbake sin opprinnelige funksjon som sosiale møteplasser. Bilene har flyttet inn i p-hus, flere av oss går og sykler. Grepet har gitt økt byliv til gatene, badende barn på Stortorget, konserter på Dampskipsbrygga og studenter som soler seg på Blomstertorget. Vi skal ikke lenger enn til nabobyen vår Halden for å oppleve at det fortsatt protesteres høylytt når man foreslår å gjøre torget om til torg, og fjerne parkeringsplassene. Nå før jul står julegranen pyntet og tent, men godt inneklemt mellom parkerte biler. Gode rammer for menneskers liv må alltid være en arkitekt og byutviklers viktigste oppgave. Når vi er ferdige med vår jobb skal menneskene ha fått det bedre. Vi gikk oss vill en gang etter krigen, da bilen ble allemannseie, veiene skulle frem og handelen ble flyttet til store kjøpesentere på jorder utenfor byene. Bylivet skrantet. Nå har vi funnet tilbake igjen, erfaringsbasert forskning om byen har gitt oss ny kurs. Grepene som er gjort i Fredrikstad sentrum de siste årene med å prioritere innbyggere og myke trafikanter er gode skritt i riktig retning. Bylivet er tilbake i gatene.

Få gode leseropplevelser rett i innboksen med nyhetsbrev fra Demokraten!