The first cut is the deepest

Av: Trond A. Borgersen, Forskergruppe i Anvendt Samfunnsøkonomi, Høgskolen i Østfold.

«The first cut is the deepest» er tittelen på en kjent pop-country-ballade. Sangen handler om at den første kjærligheten setter de største sporene. Det kan sikkert de fleste være enige om. Som ung voksen er også de første skrittene inn i arbeidsmarkedet viktige, skritt som kan sette svært dype spor. Kanskje de aller dypeste sporene.

[ Her får Avdi (16) verdifull jobberfaring: – Jeg stortrives (+) ]

Forskning viser også at hvorvidt en ung voksen starter sin yrkeskarriere som sysselsatt eller som arbeidsledig kan ha varige effekter på deres videre yrkeskarriere. Hysterese er et begrep som henviser til en egenskap i et system der tidligere verdier av en variabel henger igjen i dagens verdi, for eksempel i sysselsetting og arbeidsledighet. Det er svært sterke signaler fra forskningen på hvordan arbeidsmarkedet fungerer at for en som starter yrkeskarrieren som arbeidsledig blir resten av yrkeskarriere annerledes enn for de som starter yrkeskarrieren som sysselsatt. Et arbeidsmarked karakterisert av hysterese effekter gjør de første skrittene inn i arbeidsmarkedet som ung voksen viktige fordi disse skrittene lett kan sette svært dype spor.

I sommer hadde Fredrikstad kommune et svært fornuftig prosjekt som gikk under radaren for mange. Gjennom prosjektet Ung i Sommerjobb hjalp kommunen de aller yngste ungdommene med å få arbeidserfaring. Å legge til rette for at ungdom under 18 år som har vansker med å få sommerjobb i butikk og på restaurant får jobbmulighet på steder der det ikke er nødvendig å håndtere kontanter, betaling eller ølsalg som for eksempel på bibliotek, sykehjem eller SFO, er noe av det mest fornuftige jeg har sett Fredrikstad kommune gjøre på mange år. Det er et tiltak en bør løfte fram og applaudere! Samme program har de siste årene vokst fram i flere norske byer.

Situasjonen for unge voksne i arbeidsmarkedet er bekymringsfull.

—  Trond A. Borgersen, Forskergruppe i Anvendt Samfunnsøkonomi, Høgskolen i Østfold.

Mye av ringvirkningene som følger av covid-19, og av tiltak mot pandemien, er fremdeles usikre. Vi kan likevel ane at de som er unge i dag har blitt påvirket spesielt hardt, både gjennom skolegang og muligheten for å drive fritidsaktiviteter. Det er usikkerhet knyttet til langtidsvirkningene av dette, bl.a. til hvordan inngangen i arbeidsmarkedet blir for denne gruppen av ungdommer. I Fredrikstad hadde vi allerede før pandemien utfordringer med utenforskap blant unge voksne og målrettede tiltak som kan redusere muligheten for at deler av en ny utsatt aldersgruppe faller utenfor arbeidsmarkedet må få skryt.

Folkehelse og samfunnsøkonomi nært knyttet sammen og et program som hjelper ungdom med de første skrittene inn i arbeidsmarkedet i et forsøk på å motvirke utenforskap er et folkehelsetiltak. I folkehelsearbeid er forebygging viktig. Forebygging innebærer at en «iverksetter tiltak i dag som gir gevinster i morgen». Gevinstene kan både komme i form av bedre tilknytning til arbeidsmarkedet for den enkelte og i form av redusert offentlig tjenestebehov for samfunnet. Førstnevnte er viktigst! Likevel skal en ikke undertrykke de kommunaløkonomiske gevinstene og en synliggjøring av disse kan øke viljen til å satse på forebygging i lokal forvaltning.

[ Kronikk: Høy gjeld, høye priser ]

For kommunen vil gevinster av velfungerende forebyggende tiltak fordele seg mellom sektorer og spres over flere år, og kan derfor fremstå som relativt «diffuse». Forebyggende tiltak vil vanskelig gis fornuftige vurderinger i tradisjonelle kommunaløkonomiske styringsrammer der en «teller resultater år for år og sektor for sektor». I en stram kommuneøkonomi velges forebyggende tiltak lett bort. Det er grunn til å frykte at de negative økonomiske effektene av covid-19 som etter hvert ruller inn i kommunale budsjetter aktualiserer dette ytterligere.

Situasjonen for unge voksne i arbeidsmarkedet er bekymringsfull. Det er i dag for mange unge med en svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Antallet som mottar uføretrygd i Norge før de har fylt 30 år har mer enn fordoblet seg de siste 10 årene. Noe av veksten kan knyttes til endringer i forholdet mellom uføretrygd og arbeidsavklaringspenger, men det er flere faktorer enn disse som spiller inn. Selv om det er bedring i arbeidsmarkedet etter at vi åpnet opp samfunnet etter pandemiutbruddet er andelen langtidsledige i Norge mellom 20 og 29 år høsten 2021 nær det dobbelte av hva den var før pandemien. Det er særlig unge uten fullført utdanning som sliter. Veien fra langtidsledighet til å bli ufør er kort, også for de aller yngste. Vi kan frykte at det gamle industrifylket Østfold er spesielt utsatt for slike tendenser.

[ Da Jonas (23) stod uten jobb, ble hverdagen tung. Så møtte han jobbspesialist Mari ]

Nobelprisvinner i økonomi James Heckman har arbeidet med problemstillinger som omhandler gevinster av tidlig innsats og tidlig læring. Tidlig innsats inkluderer forebyggende folkehelsearbeid mot barn i skolealder, og helst tidligere enn det. Heckman argumenterer for at avkastningen på investeringer i humankapital er høyere desto tidligere i livet investeringen gjøres. Gjennom ringvirkningene som tidlig innsats genererer, både over tid og mellom sektorer, kan programmer som fremmer tidlig innsats ha høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

[ Debatt: Ungdommer i Østfold har størst utfordring med å få seg sommerjobb ]

Prosjektet Ung i Sommerjobb er et tiltak i Heckmans ånd, en tidlig innsats mot de yngste ungdommenes første skritt inn i arbeidsmarkedet. Lykkes en med å tette erfaringsgapet de aller yngste ungdommene sliter med ved å gi de arbeidserfaring, en attest og en referanse å lene seg på i sin videre yrkeskarriere kan de samfunnsøkonomiske gevinstene bli svært store. Selv om prosjektet Ung i Sommerjobb ikke kan løse alle problemer knyttet til ungdoms første skritt inn i arbeidsmarkedet er det å håpe at prosjektet videreføres neste år.

I tillegg til mestringsfølelse og inntekt for ungdommene selv, potensielt mindre utenforskap og derigjennom reduserte offentlige utgifter knyttet til inntektssikring for de som faller utenfor arbeidsmarkedet er det å gi de yngste ungdommene arbeidserfaring også i lokalt næringslivs interesse. Da tenker jeg ikke bare på effektene som kommer over tid. Å få et ungdomskull med arbeidserfaring gir bedre tilgang på mer kvalifiserte arbeidssøkere for de som skal ansette ungdom i ulike typer deltidsstillinger med litt større ansvar. Kanskje en skulle få med noen sponsorer og utvide Ung i Sommerjobb med prosjekter som kan gi byen et aktivitetsløft i sommermånedene? Vandreteater i Gamlebyen? Åpen skihytte i sommermånedene? Organiserte sykkelturer for barn og ungdom til omvisning på Roald Amundsen senteret på Torp? Et generelt vedlikeholds løft der ungdom maler offentlige bygg i byen i litt farger? Jeg tenker at kostnaden her ikke er så stor og at de samfunnsøkonomiske gevinstene uansett ganske sikkert er betydelig større.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen