Debatt

Vi trenger et sterkt sivilsamfunn

Sammen skal vi skape endringer som gir mennesker håp om en fremtid der mennesker blir verdsatt for det de er, og ikke bare for det de gjør.

Atle Sommerfeldt, biskop i Borg bispedømme.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Da verdens statsledere samlet seg om 17 Bærekraftsmål i 2015 var det ett mål som på en særlig måte varslet en ny måte å arbeide for et godt samfunn. Bærekraftsmål nummer 17 fastslår at hovedmålet om et godt samfunn for alle der ingen blir forlatt i fattigdom og nød av et ressursrikt flertall, bare kan nås når alle gode krefter i samfunnet drar sammen. Det betyr aktiv samskaping mellom offentlige myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnet. Verken offentlige myndigheter eller markedsaktører kan skape gode samfunn alene og uten et aktiv sivilsamfunn.

Det sivile samfunnet er ikke en motsetning til militærvesenet. Det er betegnelsen på de organisasjonene og bevegelsene befolkningen deltar i som dekker ulike behov personer og grupper av mennesker har. De store sivile aktørene er innenfor idrett, interesseorganisasjoner, kulturaktører, humanitære organisasjoner og organisasjoner for en rikere hverdag. De har vært helt avgjørende for utviklingen av den nordiske og norske samfunnsmodellen. Organisasjonene utvikles i et samvirke mellom noen ansatte og mange frivillige, mellom lokalt og nasjonalt nivå og i aktiv samhandling med offentlige myndigheter og næringslivet. De er avgjørende røster og bidragsytere i beslutningsprosesser der vi ofte kan se at politiske beslutningstakere blir for avhengige av sine egne byråkrater og utredere. Ikke minst gjelder dette organisasjoner som taler interessene til grupper som ofte blir oversett og nedprioritert.

Den norske kirke er landets største sivilsamfunnsaktør, idretten en god nummer to.

—  Biskop Atle Sommerfeldt

Organisasjoner og bevegelser med religiøst formål og som internasjonalt benevnes som «trosbaserte organisasjoner» er de aktørene i det sivile samfunn som globalt har størst oppslutning og organiserer flest mennesker. Slik er det også i Norge – innpå 80 prosent av befolkningen er organisert i et religiøst trossamfunn.

Det største trossamfunnet i Norge er Den norske kirke med i underkant av 70 prosent av befolkningen som medlemmer, rundt 3.6 millioner mennesker. Det betyr at Den norske kirke er landets største sivilsamfunnsaktør, idretten er en god nummer to med omtrent 2.1 millioner medlemmer. I Borg bispedømme strømmer hundretusener av mennesker til kirkene for å markere livsløpets store begivenheter, i glede og ikke minst i sorg. Gjennom året er de kirkelige høytidene viktige merkesteiner i folks årshjul. Kirkebyggene er velkjent i landskapet og bærer i seg lokalsamfunnenes lange og korte historie. I Borg bispedømme med befolkningsvekst, flytting og innflyttere gir kirkebyggene kontinuitet og forankring. Mange steder utvikles inkluderende møteplasser i tilknytning til kirkebyggene og kirkens virksomhet. Omtrent 100.000 frivillige og 7.000 ansatte bidrar hvert år til at kirken er en tilstedeværende og tilgjengelig kirke for alle folk i lokalsamfunnet.

Vi lever i en tid der ensomhetspandemien rammer stadig flere, økonomiske ulikheter øker, klimaendringene skaper sorg og fortvilelse hos oss. Fattigdom driver mennesker til oppbrudd og flukt der klimaendringene allerede skaper umulige levekår. Bærekraftsmålene gir retning for hvordan vi skal overkomme de dystre fremtidsutsiktene som skjønnlitteraturen og vitenskapen tegner for oss. De er en motvekt mot ekskluderende ideologier og bevegelser som innbiller folk at det er mulig å klare seg uten andre. En motvekt mot de som ser med frykt og avvising på dem som kommer til et land med annen religion eller etnisitet enn flertallet. Ikke uventet kan vi se at det oppstår ekskluderende bevegelser også i ulike religioner og livssyn. Politiske populister frir uhemmet til frykten hos mennesker for at deres religion og livssyn skal bli marginalisert og ødelagt. Staten og politiske partier kan direkte og indirekte fremme en slik fryktbasert politikk og markedskreftene kan snarere fremme enn begrense konflikter og motsetninger.

Den norske kirke er Norges største sivilsamfunnsaktør. Kirkens verdigrunnlag er forankret i overbevisningen om at alle mennesker er bærere av Guds bilde og har rett til full deltakelse i fellesskapet. Alle skal med og ingen skal være alene i kampen for å få oppfylt rettigheter de er tilkjent og pliktene til å få være med og bidra til et godt samfunn for alle. Sammen skal vi skape endringer som gir mennesker håp om en fremtid der mennesker blir verdsatt for det de er og ikke bare for det de gjør, der mennesker kan erfare at nestekjærlighet og godhet overvinner egoisme og ekskluderende holdninger og handlinger. Den norske kirke er og må være en helt vesentlig bærer av slikt håp lokalt, nasjonalt og globalt.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra: Debatt