Debatt

Et og annet «hefter» ved dette for Hvaler så viktige fiske

Gunn Hedberg burde ha skrevet mer edruelig om et fiske hun er godt kjent med.

«Mest sannsynlig kom rekefisket i gang enten i 1903 eller 1904, og pioneren het Theodor Syversen fra Skjærhalden.» Illustrasjonsfoto:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I Dagsavisen Demokraten tirsdag 16. november har Gunn Hedberg en artikkel om «hvalerreka» som også sto i Fredriksstad Blad tre dager tidligere. Artikkelen bør/må korrigeres på et par punkter. For det første har hun ikke dekning for å hevde at fisket på Hvaler startet i 1905, og heller ikke for hvem som var den første rekefiskeren der ute. Mest sannsynlig kom fisket i gang enten i 1903 eller 1904, og pioneren het Theodor Syversen fra Skjærhalden (se min lille bok om hvalerrekas historie).

Gunn Hedberg vil gjerne ta hvalerfiskeren i forsvar, og det er helt fint; hun er selv gift med en rekefisker. Men et forsvar må ikke overse at det også kan være et og annet som «hefter» ved dette for Hvaler så viktige fiske.

Jeg synes hun er litt for overfladisk og smalsynt når hun frikjenner fiskerne for «alt» som kan benevnes som negativt ved fisket. Det er det ikke grunnlag for, noe også kona til en av Hvalers mest kjente og «progressive» rekefiskere for 10–15 år tilbake, ga uttrykk for i pressen.

Det som i hvert fall historisk kan sies, og som Gunn Hedberg styrer helt utenom, er at fiskeriene i det minste tidligere viste lite hensyn overfor korallene i fjorden. Det er uttrykt både fra fiskerhold (Harald Wittus Høiås) og forskerhold (Thomas Lundelv, Tjernø). Sistnevnte har gjennom sine korallundersøkelser konkludert med at det spesielt på Tislertevet og et større revområde sør for Akerøya (omtrent der Alnedypet går over i Hvalerdypet, litt upresist sagt) kan konstateres betydelige skader forårsaket av tråling. Gunn burde, ikke minst som tidligere medarbeider i Demokraten, ha skrevet mer edruelig om et fiske hun er godt kjent med!

Sent og tidlig siden 2018 har Ulf Hjardar (82) jobbet med bokprosjektet "Åsted Hvaler". Nå er punktum satt og en 370 sider tykk historiebok har blitt resultatet.