Debatt

Tøffe vilkår for organiserte i Fredrikstad også

Gir man sine ansatte en ok lønn, vil ikke nødvendigvis en tariffavtale medføre økte lønnsutbetalinger.

Vidar Schei, avdelingsleder Fellesforbundet Avdeling 002, Fredrikstad Fagforening
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det har det siste året kommet en rekke saker av negativ karakter om hvordan enkelte selskaper og arbeidsgivere oppfører seg og motarbeider sine egne ansatte som ønsker å organisere seg og få på plass en tariffavtale.

Noen av de selskapene som tidligere har fått negative medieoppslag for metodene de bruker, er Elkjøp, Power og XXL. De siste dagene har det også vært en rekke oppslag om industriselskapet Tess, med avdelinger en rekke steder rundt om i landet, også i Fredrikstad, og deres forskjellsbehandling av ansatte som ønsker en tariffavtale og de som velger å stå utenfor. I Tess gikk eier først ut og forsvarte praksisen, men etter massivt press fra media, i sosiale medier, fra samarbeidspartnere, en samlet fagbevegelse og kunder, gjorde de helomvending, og endret denne praksisen.

Vi i fagbevegelsen kommer til å reagere kraftigere fremover, når vi kommer bort i bedrifter og bedriftsledere som driver med det en fort kan omtale som noe som er farlig nært fagforeningsknusing.

—  Vidar Schei

Hvorfor ønsker ikke mange selskaper at de ansatte skal organiserer seg? For det er ingen tvil om at snittlønnen er høyere i selskaper som har tariffavtale, samtidig så er det ingenting som tilsier at dette gjør at selskapene vil gjøre det mindre lønnsomt med en slik avtale på plass. Snarer tvert imot. For med en tariffavtale får de ansatte mer medbestemmelse, innflytelse og informasjon om alt som skjer i selskapet de jobber i, de får ofte et større eierskap til sin egen arbeidsplass. Og sammen finner de de beste løsninger for fremtiden.

Dessverre er det mange bedrifter og bedriftseiere som ikke ønsker at de tillitsvalgte og de ansatte skal ha for mye informasjon, innflytelse og medbestemmelse. Det er ikke kostnadene ved en tariffavtale som er problemet, men mer at ledelsen ikke har lyst til å vise kortene sine til de ansatte. De vil ha full beslutningsmyndighet uten å måtte diskutere eller drøfte det med de ansattes representanter. I tillegg er det mange kjeder og bedrifter som er tuftet på amerikanske forretningsmodeller, og i slike modeller hører sjelden fagbevegelsen hjemme, og dermed ikke tatt høyde for.

Det triste ved dette, er nemlig at det som er det største fordelen i det norske arbeidslivet har vært den norske modellen, der partene snakker sammen og finner de beste løsningene. Når dette forvitrer og mange går inn for å ødelegge mulighetene de ansatte har for å organisere seg, så svekkes og ødelegges den norske modellen også. Vårt fortrinn forsvinner.

Stadig vekk hører jeg fra bedrifter at det er for dyrt med en tariffavtale. Men det stemmer ikke. Det har mer med om en unner sine ansatte bedre vilkår eller ikke, eller om en bare er opptatt av egen profitt og ikke vil gi noe ekstra til sine ansatte. Gir man sine ansatte en ok lønn, vil ikke nødvendigvis en tariffavtale medføre økte lønnsutbetalinger. Der bedriften vil få mer kostnader, er til en AFP-avtale, som er en tilleggspensjon. Slik pensjonsreformen fra 2011 slår ut, er arbeiderne i dag avhengig av tilleggsordninger i tillegg til folketrygden, for å kunne ha en pensjon å leve av når det tid kommer. At arbeidsgiverne sammen med staten og arbeidstakerne finansierer en slik ordning, er etter undertegnedes mening helt nødvendig og rettferdig.

Nå har vi heldigvis fått en ny regjering, og den nye arbeidsministeren Hadia Tajik (Ap) er helt klar på hva hun mener om dette. Hun vurderer lovinnstramminger for å hindre selskaper å reagere mot ansatte som ønsker å få på plass tariffavtaler på sin arbeidsplass. Vi i fagbevegelsen kommer også til å reagere kraftigere fremover, når vi kommer bort i bedrifter og bedriftsledere som driver med det en fort kan omtale som noe som er farlig nært fagforeningsknusing.

Så tenker kanskje mange at dette ikke skjer her i Fredrikstad. Da må dere tro om igjen. Foreløpig har vi ikke ønsket å gå ut med alle sakene i media ennå, men vi kommer nok dit etter hvert, for det foregår flere lignende og grovere tilfeller her også, enn i de sakene jeg nevnte innledningsvis. Kan nevne en bedrift vi var i kontakt med nylig, der øverste leders kommentar til krav om tariffavtale var «Jeg bruker heller millioner av kroner på advokater enn å gi de ansatte en tariffavtale». Og er det en bedrift som virkelig trenger en slik avtale på plass, så er det nok denne. En kan lure på hva de er redd for, har de noe å skjule kanskje? Som ikke tåler dagens lys?

Noen bygger opp gode fasader, med mye positiv omtale i media, blir regnet som hjørnesteinsbedrifter, og har godt navn i Fredrikstadmiljøet. Men når sannheten kommer for en dag, kan det velte det høyeste tårn og ødelegge et rykte på minutter.

Så et lite varsku; nå har vi en regjering som setter den vanlige arbeider først, og det skal nok noen hver få merke de neste ukene, månedene og åra.

LO-Fredrikstad