Debatt

Den mangfoldige byen

Hva skaper en god og interessant by? I slutten av september ble den høythengende Arnstein Arneberg-prisen tildelt Slippen bakeri.

«Slippen bakeri mellom Bertelsenslippen og Båthusteatret er et lite bakeri med saltak og trekledning langs elvefronten i en by ellers preget av store utbyggingsområder.», skriver Arild Eriksen og Lars Ole Klavestad i Arnstein Arneberg-prisen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kulturmiljøet langs Vesterelva er viktig for Fredrikstads særpreg. Gjennom prisen ønsker Østfold Arkitektforening å hedre gode prosjekter i Østfold. Tildelingen var på mange måter en anerkjennelse av at en eiendomsutvikler har valgt å styrke sentrum gjennom å foredle og videreutvikle historiske kvaliteter.

Etter at gangbrua over til Værste sto ferdig i 2003 har byens fasader mot Vesterelva vært gjenstand for en rivende utvikling. Hvordan man skal bygge mot elverommet er ofte gjenstand for diskusjon. Høye blokker, både langsetter brygga og som såkalte tverrgående «lameller» ut mot bryggekanten, er ofte resultatet. Mange norske byer med beliggenhet ved elver og havnebassenger har vært gjennom den samme utviklingen. Dette gjør at byer blir stadig mer lik hverandre og mister sitt særpreg.

Eiendomsutvikleren Knut Syversen har turt å gå en litt annen vei enn de fleste andre utviklere. Han har sett potensialet i gamle Bjølstad gård, der for øvrig Edvard Munchs mor kommer fra, og utviklet dette kulturmiljøet nennsomt, der både historien og opplevelseskvalitetene har blitt tatt vare på og foredlet. Her inngår også gamle industribygninger mot elva. I utviklingen av Slippen har også kulturmiljø, skala og byliv vært viktige faktorer og bygningsmiljøet restauranten og bakeriet skaper bidrar til å gjøre elveløpet vakkert og interessant. Ikke minst er det viktig for opplevelsen av byen sett fra bryggepromenaden på motsatt side av Vesterelva. Det er nettopp herfra en stor del av byens befolkning og tilreisende opplever Fredrikstads atmosfære.

God byutvikling er ikke nødvendigvis synonymt med bygging av store blokker.

—  Arild Eriksen og Lars Ole Klavestad, leder og sekretær i juryen for Arnstein Arneberg-prisen

I mange byer har håndverkere, kunstnere og andre som produserer på verksted eller kjøkken opplevd å bli dyttet stadig lenger ut av byen etter at gamle industriområder har blitt utviklet til boliger og kontorer. Men resten av Europa er i ferd med å våkne, som for eksempel byer som London og Brussel. I Barcelona skal i løpet av tretti år alt som forbrukes produseres i byen. Det er en ambisjon som krever nytenkning både rundt frihandel, konkurranse og arealbruk i en by. Hvor skal klærne sys i Fredrikstad? Hvor skal vi dyrke grønnsaker, og hvor skal vi bake brød?

Slippen bakeri mellom Bertelsenslippen og Båthusteatret er et lite bakeri med saltak og trekledning langs elvefronten i en by ellers preget av store utbyggingsområder. Skalaen er nøye tilpasset de nære omgivelsene. Det er det lokale firmaet SG arkitekter som har utformet prosjektet og skal ha stor ære for det.

Transformasjonen av Slippen fra båtverksted til førsteklasses restaurant kan også nevnes når vi omtaler bakeriet, siden disse to byggene hører sterkt sammen. Bygrepet styrker også Fredrikstad sitt sentrum. Det gjør mye for en by å tilrettelegge for og beholde områder for produksjon i en by. For noen betyr det kortere reisevei til arbeidet, tilgang til varierte fagmiljøer i gåavstand fra en restaurant, et arkitektkontor, et trykkeri eller en møbelsnekker. Det er også overraskelsen ved å kunne se inn vinduet på en majones- eller sjokoladefabrikk, godteri på bakepapiret, eller for den saks skyld støyen fra et metallverksted. Døgnrytme og sikkerhet er så klart viktige tema i mange tilfeller, men et bakeri passer inn nesten hvor som helst.

I år ble Arnstein Arneberg-prisen delt ut for 14. gang. At prisen de tre siste årene har blitt tildelt prosjekter i Fredrikstad sentrum forteller at byen er på rett vei. I 2019 gikk prisen til Griff arkitektur for Storgata 5 ved Blomstertorget, og i 2020 var det MAD som fikk fortjent pris for den nye bebyggelsen ved Nygaardsplassen. Tar vi med at Litteraturhuset fikk prisen i 2014, og at det de 7–8 siste årene er gjort store løft for å heve kvaliteten på byens torv og plasser, ser vi konturene av noe bra.

Det er også interessant å se de siste to års prisvinnere, Nygaardsplassen og Slippen bakeri, i sammenheng. De to prosjektene tar begge utgangspunkt i en historisk skala og er begge skreddersydd for handel og produksjon som gir byen interessant innhold og dermed også liv og røre. God byutvikling er ikke nødvendigvis synonymt med bygging av store blokker. Miljøer som de vi finner omkring Slippen og Båthusteateret bidrar til den mangfoldige byen.

Arild Eriksen, sivilarkitekt MNAL, leder i juryen for Arnstein Arneberg-prisen og Lars Ole Klavestad landskapsarkitekt MNLA, sekretær i juryen for Arnstein Arneberg-prisen.