De nye sykkelfeltene skal gi en trygg, sikker og sammenhengende rute å sykle på, slik at flere kan velge sykkel som sitt reisemiddel. For det er få som sykler i Fredrikstad i dag; på en typisk reisedag her så tar mindre enn hver tjuende innbygger reisen sin på sykkel. Det vedtatte målet i Fredrikstad er i første omgang at dette skal tredobles, slik at mer enn hver tiende bruker sykkel i sine daglige reiser. Noen byer i Norge har allerede klart dette. Nasjonale mål er enda mer ambisiøse for byområder som vårt, og legger opp til at hver femte reise skal skje med sykkel.
[ Nå kan du trille Fredrikstad rundt på «Tigergutt» og «Ruffen» - helt gratis ]
I Ferjestedsveien er det gjennomsnittlig 265 sykkelpasseringer daglig, året sett under ett. Det er også dager hvor det er 700. I år har vi målt 60.000 sykkelpasseringer i denne gata.
Dette skal i første omgang tredobles. Når vi samtidig legger til befolkningsveksten, så vil det for Ferjestedsveien bety at vi får opp mot 900 sykkelpasseringer daglig, året sett under ett. Og nærmere 2.500 i sommerhalvåret. Men disse nye syklistene kommer ikke av seg selv.
Trygghet
Så hva må vi gjøre i Fredrikstad for å gi mange flere muligheten til å sykle? Jo, de må oppleve trygghet (TØI 2016). Dersom man prøver seg på sykling, og opplever at man må forhandle om plassen med busser og biler, så blir det fort ubehagelig. Og tidvis farlig. Og når noe er ubehagelig, så er det – for de aller fleste – enklest å unngå ubehaget. Det vil si å reise på en annen måte enn med sykkel. Men det er nettopp «de aller fleste» vi ønsker å nå; barn og eldre, og alle imellom. Ikke bare de tøffe, som sykler uansett hvordan vi (ikke) tilrettelegger. Og det er grunnen til at vi har etablert et eget sykkelanlegg i Ferjestedsveien. Og det er grunnen til at det er bredt, og at det er rødt.
[ Håper «Bysyklær» gir kjedereaksjon ]
Kapasitet
Bredde skaper trygghet ved å gi avstand til passerende biler, og det gir også rom for å gjøre mindre feil som syklende, uten å risikere alvorlig skade. Det er altså sikrere (TØI 2017). Bredde gir også en far og hans datter muligheten til å sykle ved siden av hverandre. Men like viktig som trygghet og sikkerhet, er det at bredder gir kapasitet. Det må være mulig å passere hverandre for å komme effektivt fram. Til forskjell fra bil, hvor alle enkelt kan holde 30 km/t, så er det betydelig større variasjoner blant syklister; på grunn av alder, ferdigheter, formål med reisen, og type sykkel. Og når antallet syklister skal øke, så vil behovet for kapasitet bare bli større og større. Og da må vi sørge for at vi bygger for fremtiden, og ikke for 2021.
Røde sykkelfelt
Men sykkelfeltene trenger vel ikke å være røde i tillegg? Jo, rødt dekke på sykkelfeltene bidrar til at den opplevde tryggheten øker (TØI 2015 & 2016). Få liker å satse helsa når de skal reise, så dette er helt sentralt for å gi flere muligheten til å sykle. Fargen gjør det også tydelig for andre at dette er syklistenes areal. Mindre gåing og bilparkering i sykkelfeltene. Samtidig blir det mindre sykling på fortauene.
[ Debatt: På rett vei, men vi må trå raskere ]
Ferjestedsveien og sykkelakser
Så greit, bredder på sykkelfeltene og farge på asfalten er viktig. Men er selve Ferjestedsveien så viktig? Ja, Ferjestedsveien er den raskeste måten å komme seg mellom sentrum og Cicignon ferjeleie på. Og det er skolevei for kommunens fjerde, største skole. Ikke minst er det en viktig vei for lokalbefolkningen. Men det de fleste trolig ikke vet, er Ferjestedsveiens betydning for den videre utviklingen av sykling i sentrum. Det er nemlig tre sentrale sykkelakser gjennom sentrum, og Ferjestedsveien kobler seg på en av de; nord/sør-aksen. De fleste vil merke at sykkelfeltet ender brått i Phønix gate. Men det vil lede syklistene inn i Tordenskiolds gate og Storgata, som er den beste, fremtidige sykkeltraseen nord/sør gjennom sentrum. Vekk fra trafikkert kryss ved Kråkerøybrua, gågater og bryggepromenaden. I denne traseen er det ikke gjort større tiltak for sykkel, annet enn den reasfalteringen som Fredrikstad kommune gjorde i Storgata i fjor høst.
I Ferjestedsveien er det nå blitt fartsgrense 30, fartshumper, ny asfalt til både bil og sykkel, vareleveringslomme, nye lys, snuområde for store kjøretøy, nye skilt og ny oppmerking. Og så har sykkelen fått areal som tidligere var prioritert til bilen. Herunder gateparkering i Phønix gate. Akkurat slik det ble bestemt da Hovedsykkelplanen for Nedre Glomma ble vedtatt av bystyret i 2017. Det som mangler er trygg og enkel sykling gjennom krysset ved biblioteket, men her er vi allerede i gang med planleggingen.
Sykkelveiene må bygges ut gradvis. Det er umulig å etablere alle samtidig. Men til slutt skal alt henge sammen, i et helhetlig nett av sykkelveier. Hvor du kan bruke sykkelen til å reise trygt og effektivt fra A til Å, og kanskje innom C og D på veien. Uansett om du er åtte år eller 80 år, eller om det er sommer eller vinter.
