Debatt

La papiravisene leve!

Nettjournalistikk er ikke alfa og omega. Mye er bra, men altfor mye lettvint og dårlig. La oss derfor verne om og beholde de få papiravisene vi har.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
.

Onsdag denne uka kom det ingen papiravis ut med nyheter i Fredrikstad. Det må være godt over hundre år siden sist noe slikt skjedde på en vanlig hverdag. Det er synd, og svært mange savnet en lokalavis trykket på avispapir til å holde i hendene og lese akkurat der det passer best. På senga, ved frokostbordet, på toget, i godstolen eller på jobben.

Lokalavisa Demokraten har i flere år kommet på papir bare tre dager i uka. Mitt inntrykk er at trofaste papiravis-lesere og abonnenter motstrebende har vent seg til dette, blant annet fordi redaksjonen etter mange og harde nedskjæringer bare teller en håndfull medarbeidere. Avis tre dager i uka og resten på nett er tross alt bedre en ingen avis i det hele tatt.

At det samme skulle skje hos storebror Fredriksstad Blad, som har god økonomi og stadig mange fast ansatte journalister og fotografer, kom som en stor overraskelse på mange. Der i gården reklameres det for at vi abonnenter får en tykkere og mer rikholdig papiravis tirsdag, torsdag og lørdag.

Ja vel, men det har ingen av oss som abonnerer på papiravisen bedt om. Vi hadde mer enn nok lesestoff i de daglige utgavene. Vi savner lokalavisa i postkassa på mandag, onsdag og fredag. Men alt er en overgang, og vi venner oss vel til etter hvert.

De fleste papiraviser har lenge vært fylt med «gammelt» stoff som tidligere er publisert på nettet. Med færre daglige papiraviser øker reprisene fra nettet, og tykkelsen på papirutgaven oppveier ikke inntrykket av at her er det mye resirkulasjon. Det er svært prisverdig at lokalavisa Fredriksstad Blad har opprettet en egen gravegruppe. Det skal bli spennende å se hva den kan bringe av interessant velskrevet eksklusivt nyhetsstoff både på nett og papir.

Enkelte lokalaviser, som Fredriksstad Blad, sender til og med en fotograf ut på oppdrag for å ta bilder av hvem som «var på byen» så å si hver eneste lørdagskveld. Ansikter selger!

—  Frode Rekve

Det redaksjonelle liv har endret seg radikalt i så å si alle nyhetsmedier de siste 25 åra. Ved århundreskiftet var de tradisjonelle redaksjonsmøtene svært viktige. Der ble dagens nyhetsbilde diskutert og formet. De største og viktigste sakene ble drøftet inngående, og de som ville, kunne ha et ord med i laget om hvilke kilder som burde være med for å løse saken best mulig journalistisk. Jo flere kilder og vinkler, jo høyere kvalitet.

På disse daglige journalistiske interne verkstedene kom det også ideer og innspill til hva slags pressfotografier og illustrasjoner som trengtes. Mange redaksjoner tok seg også tid til økter med brainstorming og av og til nådeløs kritisk gjennomgang av gårsdagens eget produkt. Bare slik kunne avisa bli bedre neste dag. Redaksjonsmøtene reflekterte avisas sjel og kvalitet.

Med nettjournalistikken inntreden i redaksjonene har mye av denne fabelaktige kollektive kreativiteten forsvunnet fra de mindre redaksjonene. Journalistene sitter oftest alene og skriver sakene rett inn i en såkalt elektronisk mal. Etter at saken er lagt ut på nettavisen, viser antall klikk/liker om saken er god eller ikke, og hvor lenge den får æren av å være høyt oppe i «feeden». Vesentlighet og samfunnsnytte er ikke lenger så høyt prioritert.

Mediekonsernene har egne sentrale klikk-rådgivere som har stor innflytelse på hva slags stoff avisa bør satse på. Elektroniske målinger viser hva leserne helst «vil ha» ut fra hvor mange som leser/klikker på sakene og hvor lenge de leser. På flere områder har slike elektroniske lesermålinger og analyseverktøy på nett tatt over for den menneskelige, faglig profesjonelle journalistiske vurderingen av hva som er godt eller dårlig stoff. Mange klikk = bra stoff.

De få kulturarrangementene som dekkes av lokalavisene nå for tida følges nesten alltid av et kjempemessig bildegalleri av hvem som var på konserten eller arrangementet. Her kan nettleserne kose seg med å kanskje få se naboen eller folk de kjenner. Enkelte lokalaviser, som Fredriksstad Blad, sender til og med en fotograf ut på oppdrag for å ta bilder av hvem som «var på byen» så å si hver eneste lørdagskveld. Ansikter selger!

Analyseverktøyene viser også at mange nettlesere er interessert i butikkbransjen. Derfor kan vi hver eneste dag lese om nye butikker som satser, eller gamle som må gi seg. Stort sett intetsigende saker uten ett eneste kritisk spørsmål eller andre kilder enn eieren. Dette er synd, og lite i tråd med hevdsvunnede gode, faglige kvalitetskrav til journalistikken.

Men det er mye å glede seg over i nettjournalistikken også. Tenk så flott dekning vi har av viktige bystyre- og andre møter på direkten. For ikke å snakke om direktesendinger på nett fra fotball, håndball, ishockey og andre idretts- og kulturarrangementer. Den siste tida har vi dessuten kunne ønske velkommen en helt ny nettavis i byen – Fredrikstad Tidende. Foreløpig litt uvant og spesiell, men velkommen skal den være i Fredrikstads mediebukett.

Men nettjournalistikk er ikke alfa og omega. Mye er bra, men altfor mye lettvint og dårlig. La oss derfor verne om og beholde de få papiravisene vi har. Å lese en papiravis i fred og ro, spalte opp og spalte ned uten alskens elektroniske forstyrrelser og reklame midt i spaltene underveis er en velsignet nytelse. Vær så snill! Ikke ta den helt fra oss ennå …

Mer fra: Debatt