Debatt

Hva om vi flyttet 2.000 milliarder over i et fremtidsfond for investering i Norge?

Mange har stilt seg spørsmålet – hvorfor kan vi ikke forrente våre penger like godt eller bedre, ved å investere i Norge?

«Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres.» skriver Hans Omberg, Gamle Fredrikstad. Illustrasjonsfoto:
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Fra etableringen av Norges Bank Investment Management 1. januar 1998 og fram til utgangen av første halvår 2021 har fondet hatt en årlig avkastning på 6,6 prosent. Etter forvaltningskostnader og inflasjon har avkastningen vært på 4,6 prosent. Jeg tror et innenlands fond kan gjøre det bedre, selv om poenget egentlig er å skape ny grobunn for arbeid. Kan vi utfordrer det nye storting og regjering til å dyrke fram og konkretisere visjonene for folkets fremtid. Hvor er alle tenketankene, samfunnsøkonomene, sentralbanksjefens tallknusere, hjernekapasitetene i Finansdepartementet, Næringsdepartementet og næringstoppene. Dette egget er fra Hvermansen, det trenger å ruges ferdig. Gjør en god analyse for politikerne, så de kan fatte et fornuftig og fremtidsrettede vedtak.

Vi har store utfordringer som trenger risikokapital: Ny grønn industri – hydrogen, batteri, skip, datasenter m.m. – Oppdatering av vannkraftverk som har 50–60 år gammelt utstyr, hvor 50 prosent har gått ut på dato. (..de som lager skovler produserer bare ordrer fra utlandet) – Vi har underskudd på handelsbalansen, og vår store ressurs fisk, blir eksportert uten inntjening på foredling. (..den blir solgt over disk her etter å ha blitt proppa full av vann i Marokko – bare for å øke kiloprisen for Ola.) – Hele årskull fra universitet og høyskoler burde få en ekstra spisskompensering til fremtidsnæringer. – Alle fagarbeiderne fra oljesektor må vi ta vare på og få pløyde inn i fremtidsnæringer. – Jeg har en liste på tjue nye verdikjeder som trenger risikokapital både fra det offentlige, investorer og egne.

Mineralforekomstene som Norge har så mye av, må utnyttes hvis verden skal realisere de grønne tiltakene IEA anbefaler.

—  Hans Omberg, Gamle Fredrikstad

Norges havbunn har «gull» som fornybar-Europa vil skrike etter.

Undersjøiske mineralforekomster må utnyttes om verden skal elektrifiseres. Trolig har bare Fiji mer av dem enn oss – og Olje-Norge er som skapt for utvinningsarbeidet. Det berømmelige veikartet fra energibyrået IEA satte fart i norsk energi- og industridebatt før sommeren. Like fullt har det gått under manges radar at kartet kan bane vei for et nytt norsk industrieventyr som står på skuldrene til olje- og gassnæringen.

Mineralforekomstene som Norge har så mye av, må nemlig utnyttes hvis verden skal realisere de grønne tiltakene IEA anbefaler. Dette fordi all elektrifiseringen som inngår i det grønne skiftet krever mineraler i enorme mengder. Kina bør vi kanskje ikke satse på? Det er ikke ofte vi kan ta den første markedsinntrengningen.

Ifølge Rystad Energy kan mineralutvinning på norsk sokkel gi Norge årlige inntekter på 170 milliarder kroner og jobb til 21.000 personer. I tillegg forventes det at etterspørselen etter elbiler, med tilhørende batterier, vil attendobles mellom 2020 og 2030. Alt dette vil utløse et enormt behov for mineraler.

«Igjen er Norge heldig. Nok en gang skal vi ut i et kunnskapskappløp hvor det globale markedet er i sin spede begynnelse og hvor vi kan ta ledende posisjon.» (SINTEF)

Fastlands-Norge har også en variert geologi med muligheter for nye funn av mange mineralske råstoffer. Hver landsdel har sine spesialiteter. Påviste og antatte ressurser i bakken representerer en mulig verdi på nærmere 2.500 milliarder kroner. Skog- og trevarenæringen kommer med stadig nye produkter og produksjonsmetoder for utnyttelse av tre.

En rekke aktører satser på biogass og avansert biodrivstoff og energi gjennom å utnytte avfall og overskuddsprodukter fra skog eller næringsmiddelindustri.

Det ligger gode insentiver i mange dokumenter og analyser produsert av Regjeringen Solberg og alle fagmiljøer. Dette skriver jeg på valgdagen, uansett utfall, vi har en felles vei å gå. Hvis vi skal nå målene i Parisavtalen krever det en omstilling som omfatter alle samfunnsområder og aktører. Vi vil vel alle bidra til fremtid og velstand?

Men det hadde uten tvil vært smart med et innenlandsfond som satset spesifikt på vår fremtidige verdiskapning. Slår vi sammen dette til en enkel markedsanalyse, tror jeg return of investment langt overstiger noe av gevinsten fra aksjepostene fondet tar inn i utlandet. Våre bedrifter er allerede nå kjent for god produktivitet og lønnsomhet. Vi trenger innsprøyting for å få opp eksportnæring. Da har jeg ikke nevnt havvind og solenergi, eller norsk jordbruk.

NVE skisserer i sine langtidsprognoser, bare for fornybar energi, at det vil skape mellom 40 og 55.000 nye årsverk. En verdiskaping på opp mot 48 milliarder kroner, ikke medregnet skatteinntekter.

Statens samlede netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var vel om lag 107 milliarder kroner i 2020 og anslås til rundt 154 milliarder kroner for 2021. Anslaget for 2021 er oppjustert med rundt 47 milliarder kroner sammenlignet med Nasjonalbudsjettet 2021. Netto kontantstrøm fra SDØE anslås til om lag 91,4 milliarder kroner i 2021. Arealavgiften i 2021 anslås til 1,5 milliarder kroner. Totale CO₂-avgifter anslås i 2021 til 6 milliarder kroner.

Det er disse inntektene som skiftet vil redusere når vi faser ut oljesektoren. Etter 50 år med aktivitet på norsk sokkel har staten tjent over 14.000 milliarder kroner på norsk olje- og gassvirksomhet, men fortsatt er det kun 45 prosent av ressursene som er hentet opp. I 2017 var eksportinntektene fra olje og gass på vel 400 milliarder kroner.

En gjennomgang av dokumenter som; Stortingsmeldingen Energi til arbeid om langsiktig verdiskapning fra norske energiressurser. Energimeldingen–OED. Vegkart for hydrogen–OED. Fornyelsesbarometeret 2020 – Energi Norge Det grønne skiftet i Norge – Regjeringen Bærekrafts meldingen / Mål med mening – Regjeringen Klimakur 2030–flere Veikart for grønn konkurransekraft–Finans Norge og pluss min egen forskning på energiløsninger i mange år … er en bekreftelse på behovet for et statlig skyv med et Fremtidsfond.