Debatt

Rødt vil senke leieprisene i kommunale boliger nå

Første skritt er å redusere kostnadene til den enkelte leietaker i kommunale boliger, her og nå.

«En stor andel av befolkningen mener at det offentlige må ta større ansvar for boligpolitikken.»,  skriver Hannah Berg, Rødt Fredrikstad.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Denne uka behandles sakene om gjengs leie og kommunal bostøtte i bystyret. Gjengs leie er en av sakene vi i Rødt har presset mest på siden vi kom inn i politikken i Fredrikstad i 2019.

Etter innføring av gjengs leie i 2015 har flere vanskeligstilte på bolig- og leiemarkedet i Fredrikstad søkt sosialhjelp for å få dekket husleiekostnader. I tillegg opplever flere at husbankens bostøtte ikke treffer godt nok, eller at de ikke kvalifiserer til husbankens bostøtte, selv om de har utfordringer med å betale husleie. Det er uheldig at man får flere søknader til sosialhjelp med bakgrunn i økte leiepriser i kommunen og pga. at de nasjonale støtteordningene ikke fungerer optimalt.

Saken har dessverre ingen «quick fix» og viser helt klart at kommunen har en lang vei å gå for å få på plass en helhetlig og god bolig- og boligforvaltningspolitikk. Rødt mener at en av de viktigste sakene vi som lokalpolitikere må jobbe for er: hvordan vi skal sikre alle en god bolig av tilfredsstillende kvalitet til en overkommelig pris. Fordi boligpolitikk er sosialpolitikk.

Når markedet ikke fungerer til det beste for samfunnet, trengs det politiske tiltak.

—  Hannah Berg, gruppeleder Rødt

Fredrikstad scorer dårligere enn landsgjennomsnittet på grunnleggende levekår, og forskjellene mellom de forskjellige områdene i kommunen er økende. Paradoksalt nok kan sosial boligpolitikk forsterke forskjellene mellom bydeler, hvis ikke man passer på og har en god overordnet plan for variert boligmasse. For å sikre dette må kommunen blant annet inn i flere av de nye boligprosjektene i byen.

Etter krigen var hjemmet vårt ansett som et velferdsgode på linje med helse og utdanning, men fra 1980-tallet ble bolig en vare på markedet. Resultatet er at flere stenges ute, mens et fåtall tjener seg rike på å spekulere eller ved å kjøpe opp store leilighetskomplekser som leies ut til høy pris.

Når markedet ikke fungerer til det beste for samfunnet, trengs det politiske tiltak. En stor andel av befolkningen mener at det offentlige må ta større ansvar for boligpolitikken. Dette ansvaret ønsker vi i Rødt å ta. Ved å få en reell utredning på flere husleiemodeller så kan vi ta gode, informerte valg. Rødt ønsker å utfordre på hvorvidt leiepris i kommunale boliger skal følge markedet eller om den enkeltes betalingsevne skal være avgjørende for hva leien settes til. Og vi ønsker uansett å presse prisene ned. At kommunale boliger koster nesten det samme som boliger i det ordinære leiemarkedet er for oss helt uforståelig.

Derfor er første skritt å redusere kostnadene til den enkelte leietaker i kommunale boliger, her og nå. I bystyret denne uken fremmer vi følgende forslag:

Punkt 1. Fredrikstad kommune innfører en flat bostøtte på 7 % for alle kommunale utleieboliger (etter modell fra Oslo), slik at kostnadene for den enkelte leietaker reduseres.

punkt 2. Gjengs leie videreføres som beregningsgrunnlag for husleiemodell for kommunale utleieboliger i Fredrikstad kommune inntil videre. Endelig valg av husleiemodell ses i sammenheng med ny boligplan i Fredrikstad kommune. Bystyret ber administrasjonen utrede flere alternativer til husleiemodellen enn de som foreligger i denne saken. Administrasjonen bes særlig om å vurdere husleiemodeller som baserer seg på betalingsevnen til den enkelte leietaker, f.eks. Wien-modellen.

Punkt 3. Bystyret ber administrasjonen rette en bekymring til departementet vedrørende at den statlige bostøtten ikke treffer godt nok.

Når ny boligplan skal vedtas i 2022 må vi gå mer i dybden og svare på spørsmålet hvilket mål har kommunen med sine utleieboliger? Er det et mål i seg selv å sikre innbyggerne mulighet til å bo godt til en overkommelig pris? Eller er målet å få innbyggerne over i det private leiemarkedet?

Vi trenger også en større diskusjon på hvor aktiv kommunen skal være i boligutviklingen: Hvilke krav skal vi stille til utbyggere? Bør kommunen øke sin utleieandel? Hvordan skal kommunen hjelpe flere til å eie egen bolig?

Vi er flere partier som har gode svar på dette, men vi trenger å få med oss enda flere på laget. Boligpolitikken er en viktig del av arbeidet med å bedre levekår til innbyggerne. Godt bomiljø er viktig for folkehelsa, stabilt boforhold er viktig for å bli en del av lokalsamfunnet, og lån og leiepriser som ikke overstiger betalingsevne kan hjelpe folk ut av fattigdom.

Denne uka viser Rødt at det er mulig å gjøre små grep som kan få stor betydning for den enkelte, samtidig som vi ikke mister det langsiktige målet av synet. Vi håper flere partier vil stemme for vårt forslag i siste bystyre før sommeren.