Debatt

Fremtidens velferdsstat er avhengig av sosiale entreprenører

Sosial ulikhet er et viktig tema, både for velgere og for politikere. Undersøkelser viser at det som følge av pandemien blir et ekstra aktuelt spørsmål i valgkampen nå i 2021.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Den største forskjellen i Norge er mellom folk som har en jobb å gå til og de som ikke har det. Høyre mener derfor at det viktigste vi kan gjøre for å redusere forskjellene er å sørge for at flere får muligheten til å jobbe. Vi tror at hver enkelt av oss ønsker å bidra. Da er det samfunnets oppgave å legge til rette for det. Og når vi nå sammen skal få Norge tilbake til hverdagen og sørge for at arbeidsledigheten fortsette å synke, er det ekstra viktig at arbeidssøkere med «hull i CV ‘n», manglende utdanning eller en funksjonsnedsettelse også får innpass i arbeidslivet.

Tradisjonelt har det vært offentlige virksomheter, kommunale og statlige tilretteleggingsbedrifter eller offentlige tiltaksarrangører som har jobbet med disse gruppene av arbeidssøkere. Men er dette bare et ansvar for offentlig sektor? Hvilken rolle kan næringslivet ha i denne sammenhengen? Og hva kan sosiale entreprenører bidra med?

Det er folk i jobb som skaper verdiene vi alle nyter godt av.

—  Marianne Klever Næss – 4. kandidat for Østfold Høyre til Stortingsvalget 2021.

Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle og ta i bruk nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Det handler om å utvikle nye nettverk på tvers av fagfelt og virksomhetsmodeller og om å samarbeide på nye måter. Sosiale entreprenører kan gjennom erfaringsbasert kunnskap, praktiske erfaringer og egne nettverk ha fortrinn framfor tradisjonelle offentlige løsninger.

Sosiale entreprenører er næringsaktører som er opptatt av sosial verdiskapning og som – selvfølgelig – har fokus på bunnlinjen. Men de legger ofte mer og annet i bunnlinjen enn vi vanligvis lærer i bedriftsøkonomistudier. Mange sosiale entreprenører fokuserer på «trippel bunnlinje». En modell som tar utgangspunkt i å måle virksomheten ikke bare ut fra et økonomisk perspektiv, men også å inkludere mennesker og miljø.

Regjeringen har i sin politiske plattform sagt at de vil bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet. For å få flere i arbeid og aktivitet, ønsker regjeringen et mangfold av leverandører og fagmiljøer.

I neste stortingsperiode ønsker Høyre å gjennomføre en innovasjonsreform i Navs arbeidsmarkedstiltak. Dette blant annet for å sikre at flere sosiale entreprenører får bidra.

Det er folk i jobb som skaper verdiene vi alle nyter godt av. Velferdssamfunnet bygges på skuldrene til norske arbeidstakere og bedrifter. Men den norske velferdsmodellen er under press. Derfor må det skapes flere jobber, i flere bransjer, over hele landet. Det er avgjørende at veksten kommer i privat næringsliv, ikke i offentlig sektor. Det er vekst i privat sektor som gir skattegrunnlaget for velferdsstaten. Sosiale entreprenører er private aktører som også bidrar til dette viktige skattegrunnlaget.

Som stortingskandidat for Høyre vil jeg arbeide for at sosiale entreprenører og andre gode private aktører får en sentral rolle i det viktige arbeidet med å skape mer og inkludere flere.