Debatt

Den knuste boligdrømmen

Når blir skolekapasiteten bedre? Når kan de som ikke får innvilget byggesøknaden sin regne med å få ja?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Tenk deg at du har en enebolig du vil endre, så du kan leie ut en del av den. Eller du eier en boligtomt du drømmer om å bygge hus på. Du sender inn søknad til kommunen, og regner med at alt skal gå bra. Eiendommen ligger riktignok i et uregulert område, men det er satt av til bebyggelse i kommuneplanens arealdel, og det er boliger på alle kanter.

Så får du svar fra kommunen. Søknaden kan ikke innvilges.

Hvorfor? Det er ikke plass til flere elever på enten barne- eller ungdomsskolen der du bor.

Dette er en realitet flere steder i Fredrikstad akkurat nå, og avslaget er begrunnet med en bestemmelse i kommuneplanens arealdel som ble vedtatt for under et år siden.

I Rekkefølgebestemmelsen §4.2 står det:

Utenfor byområdet kan ikke rammetillatelse gis til nye boenheter før det er dokumentert tilstrekkelig skolekapasitet. Unntatt er rammetillatelse for nye boenheter i tråd med reguleringsplan der første utlegging til offentlig ettersyn er vedtatt før arealplanen er vedtatt.

Det siste året har jeg hørt om flere familier som har fått husdrømmen knust eller endret på grunn av den nye bestemmelsen. Noen har hatt en forhåndskonferanse med kommunen før ny arealdel ble vedtatt i juni 2020, men fordi selve søknaden ble sendt inn etter at planen trådte i kraft, får de ikke innvilget den. Det finnes ingen overgangsregler for disse byggesakene.

Jeg får ikke regnestykket til å gå opp. Hvordan er dette egentlig tenkt?

—  Pernille Kolstad Heen, sivilarkitekt MNAL

Hvis man ikke er over gjennomsnittet interessert i kommuneplanens arealdel, eller har en jobb hvor det er nødvendig å sette seg godt inn i den, er den nye bestemmelsen vanskelig å fange opp. For øyeblikket gjelder forbudet for nye boliger i områdene som sogner til Kråkerøy ungdomsskole, Lunde barneskole, Begby barne- og ungdomsskole, Borge barneskole, Torp barneskole, Årum barneskole, Hauge barneskole, Rød barneskole i Onsøy og Manstad barneskole. Her er det fullt.

Unntaket er nye boliger i reguleringsplaner som er lagt ut til offentlig ettersyn før ny kommuneplan ble vedtatt, samt nye boliger innenfor byområdet.

Den nye bestemmelsen er effektiv for å få mer av boligveksten til byområdet, hvor det er vedtatt at 60 prosent av boligutviklingen vår skal skje de neste årene. Her kan utbygging skje selv om skolekapasiteten er sprengt.

Jeg lurer likevel, er det holdt av plasser på Kråkerøy ungdomsskole til elever som flytter til de nye boligene som skal bygges på Værste? Eller på sykehustomta på Cicignon, der det snart er fullt på ungdomsskolen?

Vi vet at det er økt tilflytting til Fredrikstad. Vi blir stadig flere, ca. 1.000 i året. Etter et år med pandemi og hjemmekontor ser mange at det går helt fint å bo i Fredrikstad og dra inn til jobben i Oslo noen dager i uka. Mange bytter ut den balkongløse leiligheten med god plass og hage i den fine byen vår. Tallet 1.000 kan fort bli høyere de neste årene.

Så hvor kommer de tilflyttende barna til å gå på skole? Det er ikke slik at elevtallet kan beregnes direkte ut fra hvor det planlegges nye boliger. På boligfeltene utenfor sentrum begynner flere av de opprinnelige husbyggerne å se seg om etter leilighet, kanskje i et av de mange nye sentrumsprosjektene? Boligene selges videre til barnefamilier, og presset på de lokale skolene øker, helt uten at det er kommet til en eneste ny bolig. Dette gjenspeiler også tallene i skolebruksplanen for 2015-2025, hvor beregningene sier at elevtallet utenfor byområdet vil øke mest.

Så kommer vi til sakens kjerne: Når blir skolekapasiteten bedre? Når kan de som ikke får innvilget byggesøknaden sin regne med å få ja?

Det er planer om å bygge nye skoler. I den nye arealdelen er det satt av plass til skoletomter tre steder i byområdet. På FMV, NTP-tomta og på Cicignon. Men jeg finner ingenting om å øke kapasiteten på skolene utenfor byområdet. Tvert imot står det i arealdelen at boligbyggingen utenfor byområdet skal styres til de stedene som har ledig skolekapasitet, som landlige Slevik eller Torsnes. Men disse to stedene defineres som lokalsenter, og der åpnes det bare for 10 prosent av den nye boligbyggingen. Hva med de 30 prosent av boligene som skal bygges i tettstedene mellom Sarpsborg og Fredrikstad de neste årene? I mange av disse områdene er altså kapasiteten helt sprengt og nye boliger er vanskelig å få godkjent.

Jeg får ikke regnestykket til å gå opp. Hvordan er dette egentlig tenkt? Kan politikere eller planleggerne i kommunen forklare, så færre boligdrømmer må skrinlegges eller utsettes på ubestemt tid? Med denne bestemmelsen er jeg redd Fredrikstad kommune skaper usikkerhet og forvirring i årene fremover, og forskjellsbehandling av boligeiere i regulerte kontra uregulerte områder utenfor byområdet.

Vi vet det tar lang tid å planlegge nye skoler. Det virker opplagt at det haster med å sette i gang arbeidet for å øke skolekapasiteten, ikke bare i byområdet, men i hele Fredrikstad.

.

Mer fra: Debatt