Debatt

Det kriblær i fotballbyen

Da den muntre allsanger dro i gang den gamle FFK- sangen «Fredrikstad-gutter våre veier», ljomet det etter hvert mellom lettveggene.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I kveld braker det løs i Bergen. Sesongåpningen vi har venta på så lenge. Fredrikstad Fotballklubb er tilbake i det gode selskap, og alle røde og hvite fotballhjerter gleder seg. Samtlige patrioter og supportere ønsker seg selvfølgelig seier mot Åsane i dag, men det aller viktigste er at rødbuksene fra Fredrikstad igjen ønskes velkommen og er på alles lepper.

Dette siste fikk vi virkelig oppleve til gagns av alle steder på vaksinasjonssenteret på Kråkerøy vis-à-vis Fredrikstad Stadion her forleden! En blid og hyggelig mann dro i gang allsang for alle som satt og ventet etter at de hadde fått sin dose vaksine mot covid-19. Spakt og litt sjenerte sang noen få av 60-åringene med på «Alle fugler» og «Jeg gikk en tur på stien». Men da den muntre allsanger dro i gang den gamle FFK- sangen «Fredrikstad-gutter våre veier», ljomet det etter hvert mellom lettveggene. Og en varm, glad og patriotisk fellesskaps-stemning bredte seg. Slikt skjer neppe andre steder enn i Fotballbyen …

Etter tre grusomme år i fotballens bakgård skinner det igjen av aristokraten i norsk fotball. FFK spiller på ny en underholdende hurtig fremoverrettet angrepsfotball med mange mål og mye spenning. Det er slutt på kjedelig spill bakover og på tvers. Og FFK vinner og vinner! I fjor ble det bare ett eneste fattig tap, og hittil i år er også alle treningskamper vunnet med mange mål. Selvtilliten er tilbake og laget strutter!

Så moro det skal bli å gå på stadion igjen med rødhvitt skjerf og lue sammen med 10.000 andre glade entusiaster og hylle våre fotballhelter!

—  Frode Rekve, FFK-supporter

Etter opprykket til 1. divisjon i fjor høst, var det selvsagt mange som tok helt av og regnet med at FFK nærmest bare skulle spasere gjennom OBOS-ligaen slik FFK gjorde under comebacket i 2003. En vidunderlig oppstemt overskudds-følelse bredte seg ved champagneglassene, men så enkelt blir det nok ikke. Å greie et opprykk til eliteserien fra 1. divisjon er ikke bare «a walk in the park». Men helt dønn umulig er det heller ikke, selv om OBOS-ligaen er stinn av gode, sultne og ærerike fotballag.

Optimismen er stor rundt rødbuksene i år av mange gode grunner. Enkelte ønsker å trekke de verste av oss super-entusiaster litt ned, og det er sikkert velment. Men vi er høyt oppe, og ser ikke noe galt i å sveve en god stund til. FFK har nemlig et trenerteam, lag og en klubbledelse som hele tida har beina godt festet på gressteppet. De er alle bemerkelsesverdig rolige og vet at alle kampene skal spilles først, før tabellen viser oss sannheten en sen og gjerne sur og regnfull høstkveld. Trolig blir det knivskarp konkurranse og jevnt helt inn.

De rødhvite har imidlertid så mange fortrinn nå i forhold til tidligere miserable sesonger. Stammen i laget har spilt sammen i flere år. Guttane kjenner hverandre og ser ut til å være gode kamerater selv om de kjemper benhardt innbyrdes for å få spille flest mulig kamper. Lagledelsen har høy kompetanse og ikke minst smittende godt humør. I FFK ser vi ikke snurten av en ødeleggende fryktkultur, snarere tvert imot.

FFK er heller ikke dønn avhengige av enkeltspillere. Rødbuksene er et helstøpt lag, som faktisk ser ut til å bli bedre(!) når en spiller må byttes ut under kampene. Innbytterne er så sugne på å få spille og så sultne på å vise hva de kan, at de ofte storspiller når de først får sjansen. Fotballklubben rår dessuten over innbyttere som har livsfarlige særegne fotballkvaliteter som kan avgjøre jevne kamper helt mot slutten. Og nesten aller mest hyggelig – så å si alle de yngste talentene er tenåringer fra Fredrikstad.

Dagens oppgjør mot Åsane i Bergen er en lei kamp. Åsane har et godt lag og vil selvfølgelig gjerne vinne årets første hjemmekamp. Den kan gå alle veier, og det blir ganske sikkert mange mål. Her i Fredrikstad håper vi selvsagt på borteseier slik at de rødhvite får en flying start på denne viktige sesongen.

I Bergen er smitte- situasjonen slik at et begrenset antall publikum kan gå på Myrdal stadion for å se kampen Åh, som vi misunner dem. Her i Fredrikstad blir det å benke seg foran betal-tv hjemme i stua, eller bestille bord, tre på munnbind og hoie seg gjennom kampen med andre hyperspente supportere på en av byens mange fotballpuber. Selv foretrekker vi det siste. Fotball er best når du kan heie, hyle, skrike, brøle og synge av full hals i et samstemt fellesskap. Selv med koronamaske på.

Så får vi inderlig håpe at Fredrikstad Fotballklubb så snart som mulig får lov til å gjenåpne byens flotte fotballkatedral for publikum. Vi må selvsagt respektere smittevern- reglene framover, men Gud hjelpe meg så moro det skal bli å gå på stadion igjen med rødhvitt skjerf og lue sammen med 10.000 andre glade entusiaster og hylle våre fotballhelter!

For husk hva den eldre bankmannen sa til meg bak briller og skranke da jeg akkurat hadde flyttet hit til byen på begynnelsen av åttitallet: «Fredrikstad i eliteserien er like naturlig som at Glomma renner gjennom byen».