Debatt

Neste frigjøringsdag, den 8. mai 2022, vil vi se flere norske flagg!

Det er viktig at vi ikke tar vår frihet for gitt, men at vi står opp for å forsvare den.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi har akkurat lagt den 8. mai, frigjøringsdagen, bak oss. Det var naturlig nok ikke duket for de store markeringene på grunn av koronasituasjonen. Men det skulle ikke hindret oss i å flagge! Vi synes det var altfor få flagg å se. Tar vi den frihet vi vant i 1945 for gitt?

Den 8. mai 1945 eksploderte folk i en sanseløs begeistring som skulle følge oss de første etterkrigsårene. Folk opplevde ikke bare frihet, men også trygghet! Men var det egentlig så trygt? Tvert om! Europa lå i ruiner og nye konstellasjoner skulle etableres. De tidligere allierte Vestmaktene og Sovjetunionen sto imot hverandre og fremsto mer som fiender enn allierte.

Den røde hær fikk dominere mens Sovjetunionen la under seg land etter land og fikk etter hvert kontroll på halve Europa. Totalitære regimer ble innført og folk i Øst-Europa fikk ikke oppleve den frihet de hadde ventet på! Churchill snakket om «jernteppet» som hadde senket seg over Europa.

Tar vi den frihet vi vant i 1945 for gitt?

—  Finn Åsmund Johnsbråten, Senior Norge Østfold

Det er klart at dette var skremmende, men det norske folk skulle bli skjermet for den betydelige risiko vi var utsatt for. Det var ikke meget om å gjøre for at vi hadde havnet bak jernteppet! Sovjetunionen gjorde formelt krav på Svalbard og Bjørnøya og kunne også tenke seg de nordlige deler av Fastlands-Norge.

Utenriksminister Trygve Lie kalte inn den norske presse og fikk lagt lokk på all informasjon om dette. Pressen fulgte lojalt utenriksministerens krav. Sovjetunionens territoriale krav fikk forbli ukjent for det norske folk. Det meste av dette har vært ukjent til våre dager. Alf R. Jacobsens bok «I Stalins skygge» har kastet nytt lys over saken.

Det synes klart at folks uvitenhet om det dramatiske spill bak kulissene og trusselen mot vår suverenitet, bidro sterkt til Arbeiderpartiets valgseier i det første stortingsvalget etter krigen!

Den norske regjering slet de første etterkrigsårene med å finne sin plass i det storpolitiske bildet. I regjeringen var det folk som hadde røtter tilbake til den tid da arbeiderbevegelsen lot seg lede av kommunistene i Moskva. Det er vel kjent at til og med landsfaderen Einar Gerhardsen hadde sterke Moskvasympatier. Vi var på glideflukt mot Stalins favn!

Det endte imidlertid med at norske politikere og regjeringen til slutt innså faren for å havne bak jernteppet. Kommunistenes kupp i Tsjekkoslovakia var nok det som var avgjørende. Norge valgte omsider side og meldte seg inn i NATO! Det har vært mange syn på NATO, men det kan ikke tilbakevises at alliansen har bidratt til at vi har beholdt suvereniteten over vårt territorium i over 70 år. Bjørnøya og Svalbard er fortsatt norsk!

Det er viktig at vi ikke tar vår frihet for gitt, men at vi står opp for å forsvare den. Neste frigjøringsdag, den 8. mai 2022 vil vi se flere norske flagg.