Debatt

Rusliberalisering - ikke i mitt navn

Det er det siste året skapt et inntrykk av at alle tidligere rusavhengige og deres pårørende er tilhengere av rusreformen. Det er ikke riktig.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Michel Mateos – foredragsholder/ motivasjonsguru – Ingen Omvei, Jon Storaas – daglig leder FFHR – Foreningen for helhetlig ruspolitikk, Kjetil Torstein Hagen – brukermedvirker FFHR – Foreningen for helhetlig ruspolitikk, Emil Sølyst – styreleder R.O.T– Recovery og tilfriskning og Joar Kaasa – informasjonsleder – Det Nytter, KRAFT bruker og pårørendeorganisasjon

Den siste tiden har skjellsordene haglet fra dem som vil avkriminalisere narkotika. «På rett siden av historien» (en beskrivelse som tidligere er brukt for å ta avstand til norske nazister), «Danse på grava til de som er døde av overdoser» og en rekke andre karakteristikker er brukt. Det er uheldig og ufint, og det gjør det vanskeligere å delta i det som egentlig er en nødvendig og viktig debatt om norsk ruspolitikk. Færre orker å delta – og det er vel kanskje målet fra noen av de mest høylytte?

Vi som alle har vært rusavhengige og vet hva det innebærer, vil ikke ha en mer liberal ruspolitikk

Det er det siste året skapt et inntrykk av at alle tidligere rusavhengige og deres pårørende er tilhengere av rusreformen. Det er ikke riktig. Vi er en gruppe som, med våre personlige erfaringer, sterkt vil takke Ap for at de stemme nei til avkriminalisering. Slik vi kjenner Arbeiderpartiets ruspolitiske tradisjon, så bygger den på solidaritet med de mest sårbare. Det innebærer restriksjoner og tiltak for å hindre økt bruk av rusmidler. Denne solidaritets linja må føres videre i ruspolitikken.

Det å være skeptisk til generell avkriminalisering, handler ikke om å være opptatt av å straffe folk. Vi er opptatt av å bevare restriktive holdninger og fornuftige restriksjoner, slik at færrest mulig kommer ut i uføre og feil livsvei. Vi vil heller styrke enn å svekke det forebyggende arbeidet. Mange av oss jobber tett med ungdom, og ser at opplegget regjeringen legger opp til, vil gjøre det vanskeligere for unge å stå imot presset som finnes i mange ungdomsmiljøer. Og det kan ta lengre tid før vi kommer på banen og kan gi hjelp.

Vi som alle har vært rusavhengige og vet hva det innebærer, vil ikke ha en mer liberal ruspolitikk. Ungdom trenger et tydelig signal om at narkotika er ugreit og farlig. Og så må folk slutte å tro at det er måten vi håndterer rus i samfunnet som gjør at folk får problemer. Det er narkotikaen som skader og tar liv. Derfor må vi sørge for at færrest mulig ungdom havner i rusmiljøer. Det må gjøres med mange flere tiltak, for å sikre trygg oppvekst, god skolegang, innsats mot mobbing, solid inkluderingsinnsats og et samfunn med små forskjeller. Men også gjennom rusforebygging, ikke liberalisering.