Som vanlig var det først og fremst ytringsfriheten som fikk lide under tilløpet til påskeopprør i det hellige landet.
Samtidig som kongehus, regjering og politiet la lokk på all informasjon til folket og mediene om hva som egentlig hadde skjedd, holdt kollega Torry Pedersen (VG) og jeg online-seminar for journalister og redaktører på Jordan Media Institute i Amman. Et hovedtema for oss var nettopp viktigheten av en fri og uavhengig presse i landet.
[ Svar til Frode Rekve: «Vi tester snart ut leksefri skole» ]
Det hele ble ganske absurd, men allikevel svært nyttig og helt spesielt. For mens alle arabiske og internasjonale medier høylydt diskuterte hva som i all verden hadde skjedd i et av Midtøstens fredeligste land, satt Jordans egne ledende redaktører med nedslått blikk på vårt seminar. De unnlot lydig å kommentere nettopp det alle snakker om i Jordan om dagen. De hadde fått munnkurv og bar den med pinlig mine.
Under bekjempelsen av korona-pandemien har myndighetene i flere arabiske land innført og iverksatt strenge unntakslover. De gir politi og militære vide fullmakter til å slå ned de minste tilløp til opptøyer og forsøk på å skape uorden i de skjøre samfunnsbyggverkene som preger mange land i regionen.
Jordan er heller ikke noe fullgodt demokrati. Allikevel kom det som en stor overraskelse på mange at kongehuset og myndighetene ville ta i bruk så antidemokratiske virkemidler som å kneble pressen i et forsøk på å hindre uro i befolkningen nå. Selve «kuppforsøket» har vist seg bare å være en liten fis i ørkenvinden, men den luktet åpenbart ille nok til at kong Abdullah og hans råd været fare. Dermed la de ned forbud mot å omtale saken i de nasjonale mediene.
Selve «kuppforsøket» har vist seg bare å være en liten fis i ørkenvinden, men den luktet åpenbart ille nok til at kong Abdullah og hans råd været fare.
Det den bolde kongen og hans menn kanskje glemte, er at saken ble dekket, undersøkt og debattert i andre arabiske og frie internasjonale medier verden over. Dette har enhver jordaner fri tilgang til gjennom sin mobiltelefon eller pc. Det tok altså ikke mer enn noen sekunder før alle som ville, kunne omgå kong Abdullahs meningsløse trykke- og omtale-forbud.
En profesjonell, fri og uavhengig nasjonal journalistisk dekning av det som hadde skjedd, kunne åpenbart tilført den jevne jordaner en mye bedre, variert og tillitsvekkende informasjon om hendelsesforløpet og bakgrunnen for det. Det er akkurat dette vi har innprentet våre kolleger i Jordan gjennom snart ti års sammenhengende solidarisk faglig samarbeid: Åpenhet fremmer demokrati og sivil deltakelse. Sensur gjør det motsatte.
Vi har sett at det nytter. Journalister og redaktører i Jordan og andre land i Midtøsten har gjennom årene lært mange nyttige faglige metoder og knep for å heve kvaliteten på journalistikken i sine hjemland. Selv om endel sjefer har vært engstelige, har vi faktisk sett mange eksempler på god journalistikk av høy faglig kvalitet i kjølvannet av våre kurs og samlinger.
Åpenhet fremmer demokrati og sivil deltakelse. Sensur gjør det motsatte. Vi har sett at det nytter.
Det er bare så skjebnesvangert når vi indirekte får selveste kongen i mot oss i vårt arbeide. Vi er fortsatt velkomne i Jordan, men kan bli fristet til å gi opp. Hva skulle imidlertid det være godt for? Kongen har heldigvis også andre mer moderne og mer tvers i gjennom demokratisk innstilte medlemmer i sin familie.
Hennes kongelige høyhet prinsesse Rym er faktisk Jordan Media Institute’s høye beskytter. Hun promoterer helt åpent presse- og ytringsfrihet i mye av sin gjerning. Men denne gangen måtte hun altså bøye seg for kongen.
Samtidig har hun takket hjertelig ja til tre nye år med samarbeid mellom sitt eget presseinstitutt og vårt Institutt for Journalistikk. Både vi og Utenriksdepartementet er klare for ny innsats for frie medier. Vi gir oss ikke, selv om familieintrigene på slottet i Amman i påsken førte til et tåpelig omtaleforbud i de nasjonale jordanske mediene.